Hvor viktig er det mentale for din fremgang?

[AnonymBruker]

Jeg føler at det eneste som står i veien for en ordentlig fremgang ifb. vektnedgang er det mentale. Jeg klarer rett og slett ikke å motivere meg selv nok, og kommer opp med unnskyldninger for hvorfor det er greit at jeg for eksempel kan spise masse godteri eller droppe trening. Og dette skjer hver dag.

Så jeg lurer på om dere kan fortelle meg hvor mye fokus dere har på det mentale når dere skal ned i vekt? Og gjerne noen konkrete tips?

Anonymkode: 951a5...fd9

[AnonymBruker]

Ikke tenk, bare gjør. Det høres for enkelt ut, men det funker faktisk til en viss grad. Jeg jobber også med å gå ned i vekt, og har lagt en realistisk plan for hvor mye jeg kan spise og hva og hvor ofte jeg skal trene. De gangene jeg har droppet trening eller spist usunt er alltid en følge av for mye tankevirksomhet. Når jeg åpner den døren hvor jeg er åpen for alle unnskyldningene så klarer jeg alltid snakke meg ut av treningen eller gi meg selv grunn til å spise hele chipsposen. 

I stedet så lar jeg være å tenke. Det funker i hvert fall når det kommer til trening. Lar det gå automatikk i det, får treningen unnagjort uten å "motivere meg selv", bruke viljestyrke eller annet. Bare gjør det. Ingen unnskyldninger bortsett fra sykdom eller skade. Og nå har jeg faktisk gjennomført alle øktene på planen i tre måneder 😊

Dette fungerer ikke like godt når det kommer til kostholdet. Her er det mye lettere å spise mer enn jeg skal, nettopp fordi mat og følelser henger sammen hos meg. Men jeg jobber med det, og vekten går fortsatt mer ned enn opp.

Anonymkode: f54b4...585

[Wilmus]

Det mentale er jo superviktig. Det viktig å funne en metode som fungerer for deg mentalt, noe som du takler tanken  på å gjøre  lenge. Hvis du setter deg for høye forventinger vil du antagelig feile ganske fort og gi opp.

For meg har både keto og fasting fungert før, så jeg peilet meg inn på det, og kom fram til at det letteste for meg er å faste. Det vil sikkert ikke bety at det er lettest for alle. Men fastingen hjelper meg med å ikke småspise, som har vært mitt problem hele veien. Jeg har aldri vært plaget med overspising, bare en småsnacksing; en sjokoladebit her, en kjeks der, bittelitt potetgull, littegranne ost, osv. når man faster kan man ikke småspise, da bryter man fasten og må begynne på nytt. Det er det ikke verdt, derfor er det lettere å motstå fristelsene.

Jo flere ganger du klarer å stå imot cravings, jo lettere blir det til neste gang. Jeg ser på de mest fristende situasjonene nå som utfordringer som jeg får enorm mestringsfølelse av å takle.

Hver gang jeg er fristet til å spise noe jeg ikke skal, tenker jeg på målet mitt. Det er viktig å huske på hvorfor du gjør dette når det er vanskelig.

Jeg veier meg hver morgen og logger vekt + om jeg holdt meg til planen eller ikke. Det er med på å motivere meg veldig.

Jeg har også vært mye misunnelig på folk som kan spise hva de vil og fortsatt være tynne. Jeg har vært frustrert over egen kropp som alltid helst vil være litt kjukk. Har PCOS og lavt stoffskifte. Nå har jeg godtatt at jeg faktisk bare må jobbe ekstra for den slanke kroppen jeg vil ha.  Hvis jeg spiser når jeg vil og hva jeg vil blir jeg feit. Sånn er det bare. Men det betyr ikke at jeg bare skal gi opp og la kroppen ese ut, det betyr bare at jeg MÅ jobbe hardere for det. Og det klarer jeg. Og det å klare det da, det er en kjempemestring💪💪