Hva er det verste en psykolog har sagt til deg?

[AnonymBruker]

Det verste var vel da jeg ble feildiagnostisert med autismespekterforstyrrelse da jeg hadde traumer. At vanskene ble forklart med noe som ikke kunne gjøre noe med, at jeg gikk med ubehandlet traumelidelse og separasjonsangst fremtil jeg var 19...

Anonymkode: f8700...a23

[AnonymBruker]

At hun skjønte hvorfor selvtilliten min var dårlig, pga mine små pupper som hun selv sa :))) Anbefalte å løse problemet med silikon. Var siste time hos hun for å si det sånn!

Anonymkode: b2f69...984

[saa92]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At hun skjønte hvorfor selvtilliten min var dårlig, pga mine små pupper som hun selv sa :))) Anbefalte å løse problemet med silikon. Var siste time hos hun for å si det sånn!

Anonymkode: b2f69...984

Hææ?? Hårreisende. 
Og så må jeg le litt også, at det går an!

[Duckie]

At jeg aldri kom til å bli frisk eller regne med noe særlig bedring overhodet.

Hadde jeg ikke hatt andre i apparatet som tok tak rundt meg da hadde jeg vært død nå. Istedet lever jeg et tilnærmet normalt liv med skole, jobb, det sosiale, det økonomiske og alt det andre som burde være på plass hos en voksen.

[AnonymBruker]

Jeg syns jo det er plagsomt og utrolig synd at jeg har vært feildiagnostisert og ikke fått riktig hjelp i mange år, og jeg er skuffet og sint, men det er for så vidt ikke noe noen har sagt til meg. I tillegg forstår jeg at feil skjer. 

Men det verste var kanskje gangen psykologen i sinne ba meg om å gå og forlate rommet sånn 10 minutt ut i timen. I dag setter jeg utrolig stor pris på at han gjorde det da. For han stod opp for meg og jeg fikk stor tillit til ham. Årsaken var at jeg sa de styggeste ting om meg selv og han klarte ikke sitte å høre på at jeg snakket sånn om noen han brydde seg om. Det var helt forferdelig å også der bli avvist og "kastet ut", men når jeg innså at det var destruktiviteten og selvhatet og de internaliserte stemmene fra fortiden han kastet ut ble det til en slags positiv ting. 

Ellers har jeg hatt en psykolog som lo av meg, lo av problemene mine og ikke ga meg god hjelp overhodet, for så å overlate meg til meg selv fordi jeg ble 18. 

Anonymkode: e2321...5d5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jo det er plagsomt og utrolig synd at jeg har vært feildiagnostisert og ikke fått riktig hjelp i mange år, og jeg er skuffet og sint, men det er for så vidt ikke noe noen har sagt til meg. I tillegg forstår jeg at feil skjer. 

Men det verste var kanskje gangen psykologen i sinne ba meg om å gå og forlate rommet sånn 10 minutt ut i timen. I dag setter jeg utrolig stor pris på at han gjorde det da. For han stod opp for meg og jeg fikk stor tillit til ham. Årsaken var at jeg sa de styggeste ting om meg selv og han klarte ikke sitte å høre på at jeg snakket sånn om noen han brydde seg om. Det var helt forferdelig å også der bli avvist og "kastet ut", men når jeg innså at det var destruktiviteten og selvhatet og de internaliserte stemmene fra fortiden han kastet ut ble det til en slags positiv ting. 

Ellers har jeg hatt en psykolog som lo av meg, lo av problemene mine og ikke ga meg god hjelp overhodet, for så å overlate meg til meg selv fordi jeg ble 18. 

Anonymkode: e2321...5d5

Utrolig uprofesjonelt. Jeg hadde ikke dratt tilbake. Hadde blitt trigget, følt meg truet og avvist. Han hadde ikke fått tilbake min tillit, hadde konstant vært redd for at han skulle avvise meg og bli sint. 

Hva var du i behandling for?

Anonymkode: f8700...a23

[Live88]

Når jeg gikk på videregående henviste skolerådgiveren min meg til skolens psykolog, jeg slet med depresjon og angst pga mobbing i grunnskolen. I tillegg hadde jeg akkurat fått diagnosen fibromyalgi, dette var feildiagnotisering men det visste jeg ikke da. Psykologen spurte om jeg hadde noen diagnoser, da sa jeg at jeg hadde fibromyalgi. Men det skulle jeg aldri ha gjort! For psykologens reaksjon var at jeg var psykisk syk i den forstand at jeg var gal og at smertene jeg kjente kun satt i hodet på meg!

Så det var bare til å slutte og gå rundt og fortelle løgner om smertene jeg påstod at jeg hadde, de eksisterte nemlig IKKE! Pillene jeg hadde fått på resept av fastlegen min for smertelindring kunne jeg bare kaste, de var nemlig ikke den rette medisinen når smertene ikke var ekte! Ikke trengte jeg noen som helst form for tilrettelegging på skolen, verken i form av PC, tilgang til heisen, kontorstol, utvidet fraværsgrense eller utvidet tid på prøver, tentamener og eksamener... Dette skulle hun ta videre til rådgiveren min sånn at hun tok vekk alle godene jeg så fint hadde løyet meg til! Det var nemlig andre elever som hadde det mye verre enn meg og derfor var det meget dårlig gjort av meg og ta goder jeg ikke trengte! (Heldigvis var rådgiveren min klok nok til å velge og ikke høre på henne ettersom hun kjente meg veldig godt!)

[AnonymBruker]

27 minutter siden, Live88 skrev:

Når jeg gikk på videregående henviste skolerådgiveren min meg til skolens psykolog, jeg slet med depresjon og angst pga mobbing i grunnskolen. I tillegg hadde jeg akkurat fått diagnosen fibromyalgi, dette var feildiagnotisering men det visste jeg ikke da. Psykologen spurte om jeg hadde noen diagnoser, da sa jeg at jeg hadde fibromyalgi. Men det skulle jeg aldri ha gjort! For psykologens reaksjon var at jeg var psykisk syk i den forstand at jeg var gal og at smertene jeg kjente kun satt i hodet på meg!

Så det var bare til å slutte og gå rundt og fortelle løgner om smertene jeg påstod at jeg hadde, de eksisterte nemlig IKKE! Pillene jeg hadde fått på resept av fastlegen min for smertelindring kunne jeg bare kaste, de var nemlig ikke den rette medisinen når smertene ikke var ekte! Ikke trengte jeg noen som helst form for tilrettelegging på skolen, verken i form av PC, tilgang til heisen, kontorstol, utvidet fraværsgrense eller utvidet tid på prøver, tentamener og eksamener... Dette skulle hun ta videre til rådgiveren min sånn at hun tok vekk alle godene jeg så fint hadde løyet meg til! Det var nemlig andre elever som hadde det mye verre enn meg og derfor var det meget dårlig gjort av meg og ta goder jeg ikke trengte! (Heldigvis var rådgiveren min klok nok til å velge og ikke høre på henne ettersom hun kjente meg veldig godt!)

Jeg blir sjokket. 😱

Jeg fikk også to timer elns med helsesøster og psykolog på skolen, og psykologen tok meg heller ikke seriøst. Jeg klarte ikke å snakke om verken traumene eller at jeg hadde en diagnose fra før, så hun fikk ikke tak i essensen og mente jeg var helt normal med det jeg sa. Jeg prøvde å forklare at jeg hadde mye skyldfølelse som spiste meg opp, men jeg tok med feil eksempler og hun forstod ikke. Hun gadd heller ikke komme tilbake. Kanskje en mnd etter ble jeg hastesendt til legen med selvskading, og over nyttår var vi fullt igang med henvisning til dps. Har vært der snart to år nå, og skal snart til Modum bad for traumebehandling 

Anonymkode: f8700...a23

[AnonymBruker]

"Terapi kommer aldri til å fungere for deg", det var kanskje ikke det lureste å si til en suicidal 18-åring som nylig hadde prøvd å ta sitt eget liv. Har også blitt fortalt: "jeg vet ikke hvordan jeg skal hjelpe deg" og lignende. Har forøvrig fått høre at jeg er "vanskelig", vanskelig å vurdere, vanskelig å forstå, og vanskelig å komme inn på. Ikke at jeg tar meg så veldig nær av det, men likevel kjipt å høre. Bortsett fra da jeg ble fortalt at terapi ikke kom til å fungere for meg, den kommentaren sendte meg faktisk over kanten. 

 

Anonymkode: e1bb1...b22

[AnonymBruker]

For noen kvakksalvere dere har møtt 😲

Anonymkode: 3cce6...c1a

[AnonymBruker]

Tok meg ikke seriøst fordi jeg er ''pen'' og ''tynn''. Var alvorlig deprimert og fikk ikke i meg hverken mat eller drikke. Lå i sengen hele dagen, og klarte ikke møte på jobbe eller studier. Men dette kom til å gå bra siden jeg var pen. 

Anonymkode: 12514...8fd

[AnonymBruker]

Glemte forøvrig også har fått høre: "det er bare deg selv du skader hvis du tar selvmord". 

Anonymkode: e1bb1...b22

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns jo det er plagsomt og utrolig synd at jeg har vært feildiagnostisert og ikke fått riktig hjelp i mange år, og jeg er skuffet og sint, men det er for så vidt ikke noe noen har sagt til meg. I tillegg forstår jeg at feil skjer. 

Men det verste var kanskje gangen psykologen i sinne ba meg om å gå og forlate rommet sånn 10 minutt ut i timen. I dag setter jeg utrolig stor pris på at han gjorde det da. For han stod opp for meg og jeg fikk stor tillit til ham. Årsaken var at jeg sa de styggeste ting om meg selv og han klarte ikke sitte å høre på at jeg snakket sånn om noen han brydde seg om. Det var helt forferdelig å også der bli avvist og "kastet ut", men når jeg innså at det var destruktiviteten og selvhatet og de internaliserte stemmene fra fortiden han kastet ut ble det til en slags positiv ting. 

Ellers har jeg hatt en psykolog som lo av meg, lo av problemene mine og ikke ga meg god hjelp overhodet, for så å overlate meg til meg selv fordi jeg ble 18. 

Anonymkode: e2321...5d5

Oi. For å si det slik: jeg rakker ned på meg selv hele tiden. Jeg har selvfølelse på null. Og har en psykolog som virkelig hjelper meg og som oppriktig bryr seg om meg (strekker seg langt utover det som er forventet). Men hadde han gjort dette mot meg, hadde jeg slitt med tillit. Jeg hadde blitt overbevist om at ei heller han hadde tålt hele meg. I stedet for å kaste meg ut (herlighet), prøver han å hjelpe meg med å forstå hvor disse tankene og overbevisningene mine kommer fra. At det handler om en grusom fortid. 
Når det er sagt, så virker det på deg som at det hjalp deg. Men jeg vil ikke anse dette som en profesjonell handling. 

Anonymkode: e599e...0de

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert det virker ille for noen andre enn meg, men jeg følte meg veldig lite respektert. Og det var i mitt tilfelle avgjørende for å ha tillit til psykologen. Psykologen min tok med seg en psykologistudent, uten å spørre. Vi skulle inn på nære, mørke og vonde tanker om kropp og selvbilde, og sa at jeg ikke ønsket å ha student der. Jeg gråt og gråt. Jeg ble bedt om å forklare studenten det. Jeg syntes det var helt jævlig, for studenten var en nydelig jente på min egen alder med alle de kvaliteter jeg følte jeg manglet og mere til. Sa bare at jeg ikke orket å snakke foran noen nye nå. Etter tre minutter på gangen ble studenten hentet inn igjen, med beskjed om at nå måtte det da gå greit.

 

Anonymkode: 79c37...a02

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert det virker ille for noen andre enn meg, men jeg følte meg veldig lite respektert. Og det var i mitt tilfelle avgjørende for å ha tillit til psykologen. Psykologen min tok med seg en psykologistudent, uten å spørre. Vi skulle inn på nære, mørke og vonde tanker om kropp og selvbilde, og sa at jeg ikke ønsket å ha student der. Jeg gråt og gråt. Jeg ble bedt om å forklare studenten det. Jeg syntes det var helt jævlig, for studenten var en nydelig jente på min egen alder med alle de kvaliteter jeg følte jeg manglet og mere til. Sa bare at jeg ikke orket å snakke foran noen nye nå. Etter tre minutter på gangen ble studenten hentet inn igjen, med beskjed om at nå måtte det da gå greit.

 

Anonymkode: 79c37...a02

Fy søren! Det var ille, skikkelig ille! Sluttet du hos ham eller fortsatte du å gå til ham?

Anonymkode: b8d0b...bd3

[AnonymBruker]

"Det er ikke vits å gipse et bein som ikke er knekt", og sa jeg heller kunne gå til helsesøster. Var 14-15. Senere, i voksen alder, ble jeg diagnostisert med bl.a. to alvorlige personlighetsforstyrrelser hos en annen psykolog.

Anonymkode: 9b337...f86

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oi. For å si det slik: jeg rakker ned på meg selv hele tiden. Jeg har selvfølelse på null. Og har en psykolog som virkelig hjelper meg og som oppriktig bryr seg om meg (strekker seg langt utover det som er forventet). Men hadde han gjort dette mot meg, hadde jeg slitt med tillit. Jeg hadde blitt overbevist om at ei heller han hadde tålt hele meg. I stedet for å kaste meg ut (herlighet), prøver han å hjelpe meg med å forstå hvor disse tankene og overbevisningene mine kommer fra. At det handler om en grusom fortid. 
Når det er sagt, så virker det på deg som at det hjalp deg. Men jeg vil ikke anse dette som en profesjonell handling. 

Anonymkode: e599e...0de

Folk er forskjellige. Jeg takler mye bedre psykologer som har profesjonaliteten men samtidig som det kommer frem at de er mennesker først og fremst.

Anonymkode: b8d0b...bd3

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke sikkert det virker ille for noen andre enn meg, men jeg følte meg veldig lite respektert. Og det var i mitt tilfelle avgjørende for å ha tillit til psykologen. Psykologen min tok med seg en psykologistudent, uten å spørre. Vi skulle inn på nære, mørke og vonde tanker om kropp og selvbilde, og sa at jeg ikke ønsket å ha student der. Jeg gråt og gråt. Jeg ble bedt om å forklare studenten det. Jeg syntes det var helt jævlig, for studenten var en nydelig jente på min egen alder med alle de kvaliteter jeg følte jeg manglet og mere til. Sa bare at jeg ikke orket å snakke foran noen nye nå. Etter tre minutter på gangen ble studenten hentet inn igjen, med beskjed om at nå måtte det da gå greit.

 

Anonymkode: 79c37...a02

Det der er et skikkelig grovt overtramp. Her ble ikke dine grenser respektert og ivaretatt i det heletatt.

[AnonymBruker]

Det var en kvinnelig psykolog ved DPS, som jeg aldri fant helt tonen med. I dag, syv år senere, ser jeg at hun  hadde fullstendig skivebom på meg som pasient. I dag er jeg «frisk» og ser det, om ikke objektivt, iallefall klarere enn da. Det som er veldig veldig vanskelig med en dårlig psykolog, er at det allerede er en veldig skjev maktbalanse mellom deg og psykologen. Jeg følte iallefall på at jeg som pasient ikke kunne klage på henne, det var jo jeg som var gæren og hun som var proff på et vis. Følte meg lite troverdig. I dag veit jeg at det er mange gærne psykologer også 😅

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fy søren! Det var ille, skikkelig ille! Sluttet du hos ham eller fortsatte du å gå til ham?

Anonymkode: b8d0b...bd3

 

Akkurat nå, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Det der er et skikkelig grovt overtramp. Her ble ikke dine grenser respektert og ivaretatt i det heletatt.

 

Anonymkode: 79c37...a02

[AnonymBruker]

Og ja, jeg sluttet. Eller, jeg ymtet frempå om at jeg ikke følte meg bedre, og hun tok regien og sa at hun ikke kunne hjelpe meg, takk for nå, snakkes ikke igjen. I løpet av 4 timer var jeg ute i kulda.Hun avsluttet også andre tilbud jeg hadde gjennom DPS, uten å varsle meg. Sikkert fordi jeg uten psykolog ikke lenger var aktiv bruker av psykolog, men jeg gikk til en annen der også, som hjalp meg med andre ting. Fikk en telefon fra den personen som sa at psykologen min hadde ringt og sagt at jeg var avsluttet. 

På sett og vis hjalp det meg litt likevel, jeg mista helt troen på systemet, men tenkte at da har jeg vel bare meg selv. Heldigvis klarte jeg gradvis å plukke meg selv opp, men det var en ensom prosess.

Anonymkode: 79c37...a02