Kristen mor + muslimsk far : barn

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er forlovet med en mann fra en muslimsk familie... Han kom til Norge når han var 14 og er norsk statsborger. Jeg elsker han over alt på jord og han er sjelevennen min. Vi har vært sammen i 4 år...

Jeg er veldig kristen og han har blitt enig med at barna våre kan bli oppdratt kristne. Jeg tror han ser feil med Islam og mer positive ting om kristendommen siden han ble enig i dette...Jeg ønsker selvfølgelig at han skal bli kristen, men har aldri sagt det direkte fordi det er jo en stor synd og mtp familien.

Jeg er redd for at han kommer til å angre når vi får barn og blir gift at familien vår er mer kristen, selv om han er lite religiøs i hverdagen... Jeg er bare redd for om han vil klandre meg eller noe sånn... Men jeg vet at jeg kan aldri ha det bra med å oppdra barna mine i en annen tro enn den jeg har selv... Off hvordan skal dette gå... Han er mitt livs kjærlighet så er det ikke noe annet alternativ enn å prøve å løse dette, men jeg vil gjerne ha råd og erfaringer....

Anonymkode: 19aae...5de

[Guidet Kvinne]

Du kan jo i alle fall ikke få barn før dere har snakket ordentlig om dette. 

[Gjest Hiro]

Spør han hva han synes om kristendommen

[AnonymBruker]

Hei kjære deg:) 

Jeg anbefaler at dere leser dere opp i hverandres religioner, og du vil se at det er flere likheter enn en skulle tro. Blant annet dette med svin. Den største forskjellen er vel at mange kristne tror Jesus er Gud, mens muslimene tror at det kun er én Gud, og det er Gud. 

Dette kommer til å gå fint når det gjelder oppdragelse, man kan inngå enkle kompromisser osv.. 

Anonymkode: 32161...7b5

[Gjest BearMama]

Hva med å være åpne mot hverandres religion og se på de positive tingene som er i alle religioner. Å være god og snill med verdener, være medmenneske, vise respekt for andre mennesker etc. Det er det som er hovedbudskapet i alle religioner.

Så må barna selv ta et valg om de vil tro på Bibelen, Koranen, Buddha eller ingen. Det viktigste er faktisk at barna lærer at man skal ta vare på de rundt en.

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne med en muslimsk mann. Han er ikke ekstremt religiøs, men etter at de fikk barn kommer det fram nye sider ved ham - jeg tror ikke de var helt klare over hvor mye egen oppvekst og kultur og religion kommer inn i bildet når det gjelder barneoppdragelse. For eksempel var det en vanskelig tid for forholdet da det ble snakk om omskjæring av barna. Det var vanskelig for ham å akseptere at sønnene ikke kom til å bli omskåret.

Anonymkode: 3be93...f44

[Gjest AthenaRavenLuna]

Barnet blir automatisk muslim. Ikke stol på det han sier angående at barne vil bli oppdratt kristent, vet om flere som har gått  i den fella.

Endret 13. desember 2018 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Hei TS,

Jeg er muslim selv. Er gift også med muslimsk kvinne og vi har to småbarn sammen. Egentlig er vi ikke så veldig religiøs av oss selv da. Eller rettere sagt, Islam er vår religion, men vi er ikke noe praktiserende mtp å be 5 ganger om dagen eller faste hele ramadanen hvis du skjønner. Vi drikker alkohol, men spiser ikke svin.

Det er veldig fint at dere har funnet hverandre, og elsker hverandre mye. Jeg antar at dere fortsatt er ung, og kankje ikke har fremtidsplanene 100% på plass. Men når det er sagt, så kan jeg fortelle deg at livet kan være en vrien nøtt. Når man er ung og forelsket, tenker man egentlig ikke helt rasjonelt. Altså realistisk. Man er ikke så veldig opptatt av religion og tradisjon. Joda, man følger familietradisjonen, men dette er ikke så "viktig" for unge folk enda.

Så en dag, blir man mer voksen, etablerer seg og får barn. Og jeg kan fortelle deg at når man får barn selv, så er det noen brytere som slåes på i hodet. Man blir mer voksen, bekymrer seg for barna, man vil gi barna det aller beste, og gi dem best mulig oppdragelse. Da kan jeg love deg at dette med tradisjon og religion vil komme mer inn på banen. Som du selv sier, så vil du selvsagt oppdra barnet ditt etter kristen religion. Selv om kjæresten din ikke er noe religiøs idag, så trur jeg at han vil bli me ropptatt av dette når han selv blir far og får egne barn. Nå kjenner ikke jeg fyren, men dette typisk "felle" som mange går i. Jeg har sett utallige ekteskapog samboerskap bli ødelagt pga dette.

Se for deg situasjonen: Barnet deres kan ikke bli både kristen og muslim. Og det å si at barnet kan velge selv når det blir 18 er bare for dumt. Barnet vil få en viss innføring i religion, spesielt når du er kristen som du sier. Så en dag vi du feire jul med barnet, mens faren mener at dette ikke er muslimsk religion og nekter. Så vil faren lære barnet mer om islam, lære han om eid, ramadan, sånne muslimske tradisjoner, mens dette vil ikke du. Da kan jeg love deg at det vil oppstå konflikter.

Jeg skal ikke leke smart her, men jeg vil anbefale at dere tenker NØYE gjennom dette. Da tenker jeg både med hensyn til deg og kjæresten din, men aller mest barnet. Vær så snill ikke utsett ett barn for noe som dere ikke er 100% sikre på at det vil fungere for dere. Det vil bli helt jævlig.

 

Anonymkode: ef521...eef

[AnonymBruker]

Hva med å oppdra barnet nøytralt? Det vil si at dere ikke prakker på noen religion, men lar barnet selv velge om h*n vil tro eller ikke tro når den tid kommer? Ingen dåp, konfirmasjon eller andre religiøse markeringer.

 

Anonymkode: 5ee3c...817

[AnonymBruker]

Dere tror på fantasifigurer begge to. Må barnet også bli påvirket til å gjøre det? 

Anonymkode: a5d7c...ecd

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere tror på fantasifigurer begge to. Må barnet også bli påvirket til å gjøre det? 

Anonymkode: a5d7c...ecd

Vel, dette er ikke opp til deg å bestemme. 98% av befolkningen har en eller annen religion. 1-2 % er ateister/agnostikere, eller den gruppa som du hører til. Å tru at du er så mye smartere enn alle andre, og kaller religion for fantasifigurer forteller bare hvor inkompetent du er  

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å oppdra barnet nøytralt? Det vil si at dere ikke prakker på noen religion, men lar barnet selv velge om h*n vil tro eller ikke tro når den tid kommer? Ingen dåp, konfirmasjon eller andre religiøse markeringer.

 

Anonymkode: 5ee3c...817

Dette hører jeg stadig, men det blir bare for dumt. Om barnet skal tilhøre en religion, så må jo det få en viss inføring i det fra de er små. Hvordan skal barnet velge en religion når det blir voksen nor han/hun har null peiling på noe som helst. Og ikke minst ikke fått innføring i de viktige tradisjoner og skikker ved religionen. Det er det samme som om noen skulle si til meg at jeg idag kan velge om jeg vil bli budhist eller tro på en eller annen sånn "stammereligion" fra Afrika. Jeg har jo ingen tilknytting til hverken det ene eller andre, så det er bare ikke aktuelt. Ærlig talt.

Anonymkode: ef521...eef

[Wonders]

 

Mannen min og jeg er ikke parktiserende. Ikke jeg som kristen eller han som muslim. Men vi gikk til imam som var så lik oss som mulig, og fant en anbefalt en med norsk kone fra Hamar. Passet oss strålende. Han giftet oss etter vi hadde vært på tinghuset.

I moskeen fikk vi begge barna velsignet, en skjønn sang i hvert øre på baby. Og det er det. Ingen feiring osv. Vi kjørte norsk navnedag i stedet.

Så vi tråkker opp veien mens vi går. At ikke barna mottar kirkebok i 4-års alderen er ikke noe savn hos meg, heller ikke dåp eller konfirmasjon. 

Vi har andre pakistanske venner som er katolikker. Med 1. kommunion osv..., så det er store, men små forskjeller. Vi møter alle opp på alles merkedager. 

 

Ts, siden du beskriver deg selv som personlig kristen synes jeg du skal la han få gå inn i det, ta del i det og ha en åpen dialog. Det er 1. prioritet. At ikke noe er skrevet i stein.

Dere må klare å bli enige, å ikke gi etter for hva "alle andre" mener er rett. For det er det bare dere to som kan bli enige sammen om hva som er rett for dere med det dere vet nå. Kanskje dere snakker en del sammen, og ting forandrer seg. Kanskje man skifter mening, men gjør det sammen. Ikke la dere påvirke av andre for mye. For det kommer garantert til å bli en del snakk, fra begges kanter.

Snakk om konvertering, hva tenker han om det? Hva tenker familiene om det? De skal jo være med til en viss grad i diskusjonen, så de føler de også blir hørt. Bare ikke la de overta styringen.

Deres familier skal jo omgåes hverandre en del, så start med gjensidig respekt og samtaler dere i mellom. Det kan komme opp mye dere ikke viste dere måtte ta stilling til. Da er det avgjørende at dere trekker dere tilbake å setter dere i tenkeboksen. Kom frem til felles platform, mannen din og du. 

Snakk om omskjæring av guttebarn. Den delen er det eneste jeg merker at mannen min, som er muslim og jeg er kristen, stod ganske hardt på. 

Ingen av oss spiser svin, men det må ikke værer halalslaktet kjøtt heller. Vi er glad for kylling/kalkun-produkter. Mens svigers bare vil ha halal og er helt avholds. Vi er ikke avholdsfolk.

 

Uansett er det et stort valg dersom dere står for hardt på kravene. Man må gi og ta. Samlivet går foran religion her i huset. Har funket fint for oss.

Endret 13. desember 2018 av Wonders

[AnonymBruker]

8 timer siden, Wonders skrev:

 

Mannen min og jeg er ikke parktiserende. Ikke jeg som kristen eller han som muslim. Men vi gikk til imam som var så lik oss som mulig, og fant en anbefalt en med norsk kone fra Hamar. Passet oss strålende. Han giftet oss etter vi hadde vært på tinghuset.

I moskeen fikk vi begge barna velsignet, en skjønn sang i hvert øre på baby. Og det er det. Ingen feiring osv. Vi kjørte norsk navnedag i stedet.

Så vi tråkker opp veien mens vi går. At ikke barna mottar kirkebok i 4-års alderen er ikke noe savn hos meg, heller ikke dåp eller konfirmasjon. 

Vi har andre pakistanske venner som er katolikker. Med 1. kommunion osv..., så det er store, men små forskjeller. Vi møter alle opp på alles merkedager. 

 

Ts, siden du beskriver deg selv som personlig kristen synes jeg du skal la han få gå inn i det, ta del i det og ha en åpen dialog. Det er 1. prioritet. At ikke noe er skrevet i stein.

Dere må klare å bli enige, å ikke gi etter for hva "alle andre" mener er rett. For det er det bare dere to som kan bli enige sammen om hva som er rett for dere med det dere vet nå. Kanskje dere snakker en del sammen, og ting forandrer seg. Kanskje man skifter mening, men gjør det sammen. Ikke la dere påvirke av andre for mye. For det kommer garantert til å bli en del snakk, fra begges kanter.

Snakk om konvertering, hva tenker han om det? Hva tenker familiene om det? De skal jo være med til en viss grad i diskusjonen, så de føler de også blir hørt. Bare ikke la de overta styringen.

Deres familier skal jo omgåes hverandre en del, så start med gjensidig respekt og samtaler dere i mellom. Det kan komme opp mye dere ikke viste dere måtte ta stilling til. Da er det avgjørende at dere trekker dere tilbake å setter dere i tenkeboksen. Kom frem til felles platform, mannen din og du. 

Snakk om omskjæring av guttebarn. Den delen er det eneste jeg merker at mannen min, som er muslim og jeg er kristen, stod ganske hardt på. 

Ingen av oss spiser svin, men det må ikke værer halalslaktet kjøtt heller. Vi er glad for kylling/kalkun-produkter. Mens svigers bare vil ha halal og er helt avholds. Vi er ikke avholdsfolk.

 

Uansett er det et stort valg dersom dere står for hardt på kravene. Man må gi og ta. Samlivet går foran religion her i huset. Har funket fint for oss.

Har du lat ham gjennomføre omskjæring av gutten din?

Anonymkode: 30c5c...ed4

[AnonymBruker]

10 timer siden, Catalina Culès skrev:

Barnet blir automatisk muslim. Ikke stol på det han sier angående at barne vil bli oppdratt kristent, vet om flere som har gått  i den fella.

 

Nei det blir det ikke. Norge har religionsfrihet selv om faren er muslim..

Anonymkode: 8bbf7...50f

[blomaden]

Hva med litt av begge deler? Feire jul og påske, men også ramadan og eid? Ta med barna i både kirka og moskén?  Lære barna om både kristendommen og Islam, som nevnt ovenfor her så er det mange likheter, du finner bla. Historier om både Adam og Eva, Jesus og engelen Gabriel og mye mer i Koranen. 

[Wonders]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har du lat ham gjennomføre omskjæring av gutten din?

Anonymkode: 30c5c...ed4

For å si det sånn, det er ikke min gutt. Det er vår gutt. Vårt valg. Ikke mitt alene. Vi valgte å omskjære sønnen vår.

Det kan sies mye vedrørende det temaet. Jeg føler at dersom man ikke har stått ved det valget selv, har en utenforstående veldig lite forståelse og respekt for valget. Om de er for eller i mot. Og alle skal liksom ha noe de skulle sagt om denne svært personlige diskusjonen mellom mor og far.

 

Det er mange omskjærings-tråder her inne, og jeg har utdypet dette temaet mye i dem.

Endret 14. desember 2018 av Wonders

[Wonders]

Dobbeltpost

Endret 14. desember 2018 av Wonders

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei TS,

Jeg er muslim selv. Er gift også med muslimsk kvinne og vi har to småbarn sammen. Egentlig er vi ikke så veldig religiøs av oss selv da. Eller rettere sagt, Islam er vår religion, men vi er ikke noe praktiserende mtp å be 5 ganger om dagen eller faste hele ramadanen hvis du skjønner. Vi drikker alkohol, men spiser ikke svin.

Det er veldig fint at dere har funnet hverandre, og elsker hverandre mye. Jeg antar at dere fortsatt er ung, og kankje ikke har fremtidsplanene 100% på plass. Men når det er sagt, så kan jeg fortelle deg at livet kan være en vrien nøtt. Når man er ung og forelsket, tenker man egentlig ikke helt rasjonelt. Altså realistisk. Man er ikke så veldig opptatt av religion og tradisjon. Joda, man følger familietradisjonen, men dette er ikke så "viktig" for unge folk enda.

Så en dag, blir man mer voksen, etablerer seg og får barn. Og jeg kan fortelle deg at når man får barn selv, så er det noen brytere som slåes på i hodet. Man blir mer voksen, bekymrer seg for barna, man vil gi barna det aller beste, og gi dem best mulig oppdragelse. Da kan jeg love deg at dette med tradisjon og religion vil komme mer inn på banen. Som du selv sier, så vil du selvsagt oppdra barnet ditt etter kristen religion. Selv om kjæresten din ikke er noe religiøs idag, så trur jeg at han vil bli me ropptatt av dette når han selv blir far og får egne barn. Nå kjenner ikke jeg fyren, men dette typisk "felle" som mange går i. Jeg har sett utallige ekteskapog samboerskap bli ødelagt pga dette.

Se for deg situasjonen: Barnet deres kan ikke bli både kristen og muslim. Og det å si at barnet kan velge selv når det blir 18 er bare for dumt. Barnet vil få en viss innføring i religion, spesielt når du er kristen som du sier. Så en dag vi du feire jul med barnet, mens faren mener at dette ikke er muslimsk religion og nekter. Så vil faren lære barnet mer om islam, lære han om eid, ramadan, sånne muslimske tradisjoner, mens dette vil ikke du. Da kan jeg love deg at det vil oppstå konflikter.

Jeg skal ikke leke smart her, men jeg vil anbefale at dere tenker NØYE gjennom dette. Da tenker jeg både med hensyn til deg og kjæresten din, men aller mest barnet. Vær så snill ikke utsett ett barn for noe som dere ikke er 100% sikre på at det vil fungere for dere. Det vil bli helt jævlig.

 

Anonymkode: ef521...eef

Man velger selv religion fra man er 15 år

Anonymkode: 2212d...b96

[AnonymBruker]

Les ikke uten min datter før du får barn

Anonymkode: 2212d...b96

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Wonders skrev:

For å si det sånn, det er ikke min gutt. Det er vår gutt. Vårt valg. Ikke mitt alene. Vi valgte å omskjære sønnen vår.

Det kan sies mye vedrørende det temaet. Jeg føler at dersom man ikke har stått ved det valget selv, har en utenforstående veldig lite forståelse og respekt for valget. Om de er for eller i mot. Og alle skal liksom ha noe de skulle sagt om denne svært personlige diskusjonen mellom mor og far.

 

Det er mange omskjærings-tråder her inne, og jeg har utdypet dette temaet mye i dem.

Tragisk å velge omskjæring. Helt sinnsykt er det faktisk. Noe barnevernet burde ha tatt tak i. 

Anonymkode: 2212d...b96