Sosial angst i voksen alder

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har i de siste årene slitt en del med sosial angst rundt visse mennesker. Noen eksempler er venner/bekjente jeg møter tilfeldig på på gata, en spesifik person på jobb, og folk jeg har hatt kontakt med tidligere, som jeg ikke har sett på mange år, som jeg også kan treffe på tilfeldig. 

Jeg får en panikkfølelse, klarer ikke få frem et eneste ord, skjelver, hjertet dunker og jeg føler meg som verdens dummeste. 

Da jeg var yngre var jeg super sosial og elsket oppmerksomhet. Holdt taler, presentasjoner, alt mulig. Bare tanken nå, på å bare presentere meg foran en gruppe gjør meg helt skjelven. 

Andre som har opplevd lignende? Hva gjør man? Nå tar jeg betablokkere daglig for å dempe de synlige tegnene ovenfor andre, men kan jo ikke fortsette med det for alltid. 

Anonymkode: ece50...0da

[AnonymBruker]

Du får vel oppfølging på annet vis enn bare medisiner? 

Anonymkode: b5e14...3e0

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du får vel oppfølging på annet vis enn bare medisiner? 

Anonymkode: b5e14...3e0

Har ikke snakket med noen om dette, ikke en gang legen min. Betablokkerne fikk jeg egentlig til en gangs bruk da jeg hadde en presentasjon jeg ikke kom unna

Anonymkode: ece50...0da

[Gjest IommI]

Jeg har det slik sjæl. Det er verst med tidligere bekjente, og sånn. Men det er fordi jeg tar det for gitt at alle hater meg. Så da tenker jeg at det er best å ikke plage/forstyrre dem. Jeg virker sikkert som verdens mest arrogante jævel. Men da trenger jeg ikke å få dårlig samvittighet for at jeg plaget vedkommende i hvert fall. 

Jeg er flinkere sosial med folk jeg aldri har møtt, og ikke kommer til å møte igjen. Da gir jeg faen. 

Jeg har ikke noen råd, men du er ikke alene i hvert fall. 

[AnonymBruker]

Jeg har det også sånn. 

Anonymkode: 729e3...9d7

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det høres ikke godt ut å ha det slik, men jeg vil råde deg til å ta kontakt med lege og få henvisning til psykolog. Har du diagnosen sosial angst så kan du få samtalebehandling sammen med medisiner. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen. Jeg går omveier om jeg ser noen jeg føler det til. Og det blir jo flere og flere ettersom man møter flere og får flere bekjente. Gjør ikke noe med det da. 

Anonymkode: 1cd17...e9b

[AnonymBruker]

Kjære deg

Det er mye hjelp å få. Og det er så mange som sliter med angst og fobier for diverse ting! Ikke skam deg! Jaja, lettere sagt enn gjort. Jeg har skamma meg mye over min sosiale angst. (Skammen min har heldigvis blitt mye mindre) I mitt tilfelle har jeg hatt sosial angst nesten så lenge jeg kan huske. Men ved å oppsøke terapeut har jeg fått det så mye bedre på mange måter. Noe henger igjen enda, men jobber med saken. Jeg har gått i gruppeterapi mot sosial angst. Når det gruppe behandlingen var over gikk jeg over til samtaler hos psykolog. Jeg tror et opphold på Modum bad hadde gjort susen for meg, men jeg kan ikke dette enda siden jeg har små barn som trenger mamma. 

Oppsøk hjelp. Slik kan du ikke ha det ❤️ Du kan få det så mye bedre. Men du må være villig til å jobbe og konfrontere tankene dine sammen med fagfolk. Det er bare noe som har "satt seg" i hjernen din det her. Det kan omprogrammeres. 

Stor trøsteklem fra ei som vet akkurat hvordan du har det

Anonymkode: 5f91a...f87

[AnonymBruker]

Jeg ser noen råda deg til samtaler og samtidig medisin. Jeg vil helst fraråde deg medisin. Det er bare med på å kamuflere symptomer. Det kan gjøre at du får en slags psykisk avhengighet av medisinene. Medisiner ville jeg kun råda folk til hvis angsten gikk helt aldeles ut over livet. Og da kun medisiner i en kortere periode til en har fått tatt verste brodden av problemene. 

Lykke til! Dette kan du greie som bare det! Finn fram din indre bokser og gi den angsten skikkelig knoke  

Anonymkode: 5f91a...f87