2-åring som er vanskelig å legge

[AnonymBruker]

Enda en kveld hvor jeg/vi har brukt 2 timer på leggingen. Når tar dette slutt? Merker at dette sliter på psyken, føler meg som verdens verste mor noen ganger. Jeg blir irritert på barnet mitt som nekter plent å legge seg, men vil heller gjøre alt annet tull. Mannen min har de siste mnd lagt 80% av kveldene og det er like ille for han. Alt er feil. Enten sitter sokken på feil, eller så er puta skeiv, dyna må ristes osv. Er det noen som har tips? Eller er i samme båt?

Anonymkode: 40979...819

[Glitnir]

Hvordan er leggerutinene deres? Eventuelt på tide å droppe/kutte ned dagdupp?

[Gjest BearMama]

Dagsøvnen er viktig at kuttes ned om barnet er for våkent på kvelden.

Men så har du 2 års krisen der de nekter å pusse tenner og sove. De innser at de har en vilje og at de kan påvirke omgivelsene og tester grenser for harde livet.

Min gikk igjennom akkurat det samme. Og det skjer gjerne med jevne mellomrom.

Man må være steinhard og konsekvent.

Vi forbereder han på at det snart er natt og legging. Så sier vi at nå skal han sove. Han går da inn på rommet og legger seg i sengen. Vi tuller litt og så er det nattakos, på med lamper som spiller beroligende musikk og alt er fryd og gammen. Inntil The freaking Omen våkner opp i ungen min og hyler som en besatt katt i havsnød. 

Jeg gir ingen oppmerksomhet annet enn å si nå er det natt. Han må gjerne hoppe i sengen, men han får ikke lov å gå ut av den. Alt av leker er fjernet og rommet er mørkt og kjedelig om han skulle hoppe ned av sengen. Det er helt forbudt å gå ut av rommet. Jeg sitter og blokkerer rommet om han prøver å gå ut. Bærer han rett oppi sengen igjen. 

Han kan hyle, skrike, vræle, tulle, flakse med armene. Han kommer ikke ut av den sengen. Jeg er helt uttrykkløs og responderer ikke på atferden hans. Når han ikke får noen form for reaksjon, verken negativ eller positiv, så er det ikke så morsomt. For det er oppmerksomhet ungen vil ha, god som dårlig oppmerksomhet. Han kunne kjempe  lenge de første gangene, men han innså fort at han rett og slett ikke kom noen vei og han fikk ikke noe respons annet enn, «nå er det natt» innimellom.

Nå er han 3 år og fikk senest «et jeg vil ikle sove øyeblikk» for et par dager siden. Han gir temmelig kjapt opp fordi han vet at han kan holde på i timer og resultatet blir det samme. Det skjer ikke en dritt og han må være i sengen. Så han gir nesten opp før han har begynt 😬

Så mitt beste råd er å være steinhard og konsekvent og ikke vis tegn til svakhet ellers gi etter. De lukter det! Og da er du fucked 🙈😅

Endret 13. desember 2018 av BearMama

[Surriball]

Fra en alenemor som ikke gidder noe mer tull (ja, jeg pleide å bruke 1-1,5 time på soverommet hennes hver kveld):

1) kutt ned på dagsoving. Om nødvendig, la ungen sove 30-45 min, litt avhengig av hvor mye hen har pleid å sove. 

2) beinharde rutiner. Av typen kveldsstell, bok og kos, nattasang, av med lyset og lukk døra. 

Stå på ditt, ikke gi etter. Når barnet er så gammelt hører man godt forskjell på hva som er protester og tull og når barnet er oppriktig lei seg/redd. Så her må man selvsagt bruke skjønn. Jeg godtar å komme inn et par ganger for å rette på pute, ekstra nattasang eller redde føtter som har satt seg fast i sprinklene (🙈), men jeg responderer ikke på tull. 

Jeg har til og med sagt til barnet mitt at "nå hører mamma at du tulleskriker", og fått til svar "ja" og så har det blitt stilt. Det er også lov å si "dette er siste gang jeg plukker opp bamsen. Hvis du kaster den igjen, så blir den liggende på gulvet", og lignende der det trengs. Sett grensene, legg premissene så ungen forstår, og hold deg til det du sier. 

Det er akkurat som hun over skriver: de oppdager sin egen vilje og tester hva de kan få til og hva de kan få bestemme. Det er sunt og naturlig, men slitsomt for foreldrene. Men det er sunt at de lærer at mor og far bestemmer, for toåringer vet ikke hva som er best for seg selv. 

Lykke til

[AnonymBruker]

Det er en periode og går seg til av seg selv, er vår erfaring. 

Anonymkode: 860c8...831