Når mor har udiagnostisert spiseforstyrrelse

[AnonymBruker]

Mor har spiseforstyrrelse, hun kan gå i lange perioder uten å spise/spiser minimalt. Hun har aldri fått diagnose, men hun har et veldig trøblete forhold til mat og måltider. Det er liksom bare sånn det er, ingen som er villige til å snakke med henne og få henne til å søke hjelp. 

Det jeg lurer på er hennes tre barn i barnehagealder som jeg er filletante til. Barna bor halve tiden hos mor og halve tiden hos far, hos far er det mye fokus på å spise opp, sitte pent, veldig strengt rundt måltidene. Hos mor er det litt så som så hva som serveres og om det er skikkelige måltider. Far vet ikke bedre enn at han skal være streng, men jeg er redd ungene får veldig negative erfaringer med mat og måltid. Far er åpen for veiledning og hjelp, men hva er rett i en slik situasjon? Jeg er jo selvsagt redd ungene skal få et vanskelig forhold til mat. 

Vil gjerne at dere som vet noe om dette svarer, synes det er såpass viktig at jeg vil ikke ha synsing 🙈 

Anonymkode: a75ba...67a

[Kitcat]

Jeg tenker at det kan være litt uheldig at det er strengt hos far med mye regler rundt mat og måltider. Hvis far var hos meg i rådgivning ville jeg anbefalt ham å ha lite fokus på selve maten, men selvsagt tilberede sunn og variert mat. Samtidig ha mest fokus på å skape hygge og trivsel rundt matlaging og måltider som et koselig samlingspunkt. Bruke tid sammen med barna på forberedelser, la barna delta på sitt nivå. Bruke tiden rundt matbordet til gode samtaler, ikke kreve at man skal spise opp hvis man er mett. Friske barn tar igjen til neste måltid. 

Far forsøker antagelig å kompensere for mors manglende struktur rundt mat, men det bør skje naturlig, og gjennom positive opplevelser - ikke tvang.   

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mor har spiseforstyrrelse, hun kan gå i lange perioder uten å spise/spiser minimalt. Hun har aldri fått diagnose, men hun har et veldig trøblete forhold til mat og måltider. Det er liksom bare sånn det er, ingen som er villige til å snakke med henne og få henne til å søke hjelp. 

Det jeg lurer på er hennes tre barn i barnehagealder som jeg er filletante til. Barna bor halve tiden hos mor og halve tiden hos far, hos far er det mye fokus på å spise opp, sitte pent, veldig strengt rundt måltidene. Hos mor er det litt så som så hva som serveres og om det er skikkelige måltider. Far vet ikke bedre enn at han skal være streng, men jeg er redd ungene får veldig negative erfaringer med mat og måltid. Far er åpen for veiledning og hjelp, men hva er rett i en slik situasjon? Jeg er jo selvsagt redd ungene skal få et vanskelig forhold til mat. 

Vil gjerne at dere som vet noe om dette svarer, synes det er såpass viktig at jeg vil ikke ha synsing 🙈 

Anonymkode: a75ba...67a

Min mor hadde spiseforstyrrelser da jeg vokste opp og nå har både jeg og mine søstre det. Ikke broren min, da. 

Anonymkode: 8cce0...172