Hva skjer med de som ikke håndterer gjelden sin?

[AnonymBruker]

Jeg har jo sett litt Luksusfellen. Jeg tenker ofte; - hva om ikke Luksusfellen hadde dukket opp, hva hadde skjedd da? 

Sikkert ingen som har lyst til å svare, selv ikke som AB, men er det noen som har mistet kontrollen men klart å rydde opp? Eller ender alle opp i tvungen gjeldsordning? Eller ender man opp med å betale gjeld til man dør? 

Bare nysgjerrig. 

Anonymkode: 1078d...9d7

[AnonymBruker]

Jeg er en av dem som holdt på å miste fullstendig kontroll. Jeg har aldri lært økonomi hverken hjemme eller skole (annet en å lære å sette opp et enkelt budsjett i ExCel) 

jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, hadde brukt opp alle sparepenger innen jeg var 18 på tull. Bestilte mitt første kredittkort, og det ballet på seg med smålån og nedbetalingskontoer. 

Da jeg var 24 begynte jeg å ta grep fordi jeg innså at det ikke kunne fortsette slik. Jeg flyttet til Oslo hvor jeg fant et rimelig kollektiv og jobbet 100%. Kontaktet alle kreditorer osv og ordnet nedbetalingsavtaler på alt, førte dette inn i en detaljert oversikt i excel for å ha 100% kontroll på når det ene var ferdig for å kunne sette mer penger på det andre. 

Nå har jeg ikke betalingsanmerkninger eller noe slik lenger. Jeg hadde 3 anmerkninger og ett lønnstrekk. 

Det gikk bra med meg, men jeg har brukt flere år av livet mitt på økonomisk rot og usikkerhet. Så er det noe jeg har lært så er det at mine fremtidige barn skal få økonomi inn med morsmelken. 

Anonymkode: 57a70...40d

[AnonymBruker]

Da får de mere gjeld hengende over seg til de dør eller betaler for seg ja. Ikke smart å satse på å slette den via død, for det går mange år i helvete før den tid hvor man mister hus, bil, familie, venner, hobbyer, mat når man er sulten, mulighet til å kjøpe julegaver osv for det blir satt opp tvungen inndriving av formue og inntekt etterhvert, og da står man igjen med 5200 i mnd m av sin inntekt på konto når selskapene gjør tvangstrekk, som skal dekke alle bo  og leve behov. Et liv i grov fattigdom og ingen frihet altså 

Anonymkode: 056ea...89b

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av dem som holdt på å miste fullstendig kontroll. Jeg har aldri lært økonomi hverken hjemme eller skole (annet en å lære å sette opp et enkelt budsjett i ExCel) 

jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, hadde brukt opp alle sparepenger innen jeg var 18 på tull. Bestilte mitt første kredittkort, og det ballet på seg med smålån og nedbetalingskontoer. 

Da jeg var 24 begynte jeg å ta grep fordi jeg innså at det ikke kunne fortsette slik. Jeg flyttet til Oslo hvor jeg fant et rimelig kollektiv og jobbet 100%. Kontaktet alle kreditorer osv og ordnet nedbetalingsavtaler på alt, førte dette inn i en detaljert oversikt i excel for å ha 100% kontroll på når det ene var ferdig for å kunne sette mer penger på det andre. 

Nå har jeg ikke betalingsanmerkninger eller noe slik lenger. Jeg hadde 3 anmerkninger og ett lønnstrekk. 

Det gikk bra med meg, men jeg har brukt flere år av livet mitt på økonomisk rot og usikkerhet. Så er det noe jeg har lært så er det at mine fremtidige barn skal få økonomi inn med morsmelken. 

Anonymkode: 57a70...40d

Godt å høre at det ordnet seg. Økonomi og bruk av penger burde vært et eget fag på skolen fra de er 10 år gamle.

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har jo sett litt Luksusfellen. Jeg tenker ofte; - hva om ikke Luksusfellen hadde dukket opp, hva hadde skjedd da? 

Sikkert ingen som har lyst til å svare, selv ikke som AB, men er det noen som har mistet kontrollen men klart å rydde opp? Eller ender alle opp i tvungen gjeldsordning? Eller ender man opp med å betale gjeld til man dør? 

Bare nysgjerrig. 

Gjeldsordning er løsningen for mange. Det er også mange som misligholder sine plikter og får denne opphevet, eller gjennomfører og stifter ny gjeld. Da sitter man som regel fint i det, for det skal veldig mye til for å få gjeldsordning en andre gang.

Da er vel svaret at kreditorene stiller seg i kø for utleggstrekk i to år om gangen, og man har det i verste fall gående til man stuper. 

Anonymkode: acc1d...6e8

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av dem som holdt på å miste fullstendig kontroll. Jeg har aldri lært økonomi hverken hjemme eller skole (annet en å lære å sette opp et enkelt budsjett i ExCel) 

jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, hadde brukt opp alle sparepenger innen jeg var 18 på tull. Bestilte mitt første kredittkort, og det ballet på seg med smålån og nedbetalingskontoer. 

Da jeg var 24 begynte jeg å ta grep fordi jeg innså at det ikke kunne fortsette slik. Jeg flyttet til Oslo hvor jeg fant et rimelig kollektiv og jobbet 100%. Kontaktet alle kreditorer osv og ordnet nedbetalingsavtaler på alt, førte dette inn i en detaljert oversikt i excel for å ha 100% kontroll på når det ene var ferdig for å kunne sette mer penger på det andre. 

Nå har jeg ikke betalingsanmerkninger eller noe slik lenger. Jeg hadde 3 anmerkninger og ett lønnstrekk. 

Det gikk bra med meg, men jeg har brukt flere år av livet mitt på økonomisk rot og usikkerhet. Så er det noe jeg har lært så er det at mine fremtidige barn skal få økonomi inn med morsmelken. 

Anonymkode: 57a70...40d

Som de fleste andre. 

Anonymkode: 9ad89...c8a

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke lært noe om økonomi hjemme eller på skolen. Måtte Google hvordan man betaler regninger da jeg flyttet ut. De fleste skjønner vel likevel at man ikke bør sløse vekk penger på tull eller at kredittkort er dyrt. Det er jo ikke rakettforskning.

Anonymkode: 58e23...00c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gjeldsordning er løsningen for mange. Det er også mange som misligholder sine plikter og får denne opphevet, eller gjennomfører og stifter ny gjeld. Da sitter man som regel fint i det, for det skal veldig mye til for å få gjeldsordning en andre gang.

Da er vel svaret at kreditorene stiller seg i kø for utleggstrekk i to år om gangen, og man har det i verste fall gående til man stuper. 

Anonymkode: acc1d...6e8

Oj! Det var jeg ikke klar over, at også ved gjeldsordning kan man rote det til enda mer. Er det den enkelte som sier opp denne, eller kan den bli sagt opp? I så fall hvem gjør det? Dette kan jeg lite om. 

TS

Anonymkode: 1078d...9d7

[Gjest Kritt]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en av dem som holdt på å miste fullstendig kontroll. Jeg har aldri lært økonomi hverken hjemme eller skole (annet en å lære å sette opp et enkelt budsjett i ExCel) 

jeg flyttet hjemmefra da jeg var 16, hadde brukt opp alle sparepenger innen jeg var 18 på tull. Bestilte mitt første kredittkort, og det ballet på seg med smålån og nedbetalingskontoer. 

Da jeg var 24 begynte jeg å ta grep fordi jeg innså at det ikke kunne fortsette slik. Jeg flyttet til Oslo hvor jeg fant et rimelig kollektiv og jobbet 100%. Kontaktet alle kreditorer osv og ordnet nedbetalingsavtaler på alt, førte dette inn i en detaljert oversikt i excel for å ha 100% kontroll på når det ene var ferdig for å kunne sette mer penger på det andre. 

Nå har jeg ikke betalingsanmerkninger eller noe slik lenger. Jeg hadde 3 anmerkninger og ett lønnstrekk. 

Det gikk bra med meg, men jeg har brukt flere år av livet mitt på økonomisk rot og usikkerhet. Så er det noe jeg har lært så er det at mine fremtidige barn skal få økonomi inn med morsmelken. 

Anonymkode: 57a70...40d

Takk for at du deler. Jeg har ungdommer selv og lurer litt på hva slags opplæring som er nødvendig. Mine har fått ukepenger siden de var ganske små og har erfart at om pengene er brukt opp må de vente til neste uke eller måned før det kommer mer. Slik er det også i dag når de er tenåringer; de har lært seg å begrense bruken av penger på tull og tøys og at det går an å spare til noe man har lyst på. Ellers hører de jo diskusjoner hjemme om hva vi kan bruke penger på og hvorfor vi ikke bytter til nyere og finere bil etc. etc. Mine/våre kommer ikke de til å flytte hjemmefra før de er ferdig med videregående, og det er kanskje nødvendig med mer opplæring om de flytter på hybel som 16-åring. Jeg lurer imidlertid litt på hvor mye man bør lære bort og hvordan, om hverdagsøkonomi som skissert over er tilstrekkelig. Uansett alder får vel de fleste et lite sjokk når de ser hvor mye alt koster når de en gang flytter hjemmefra. Husker jeg selv trodde jeg var vel forberedt i sin tid, jeg forstod bare ikke hvor alle pengene ble av og måtte sette meg ned med regneark.

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Oj! Det var jeg ikke klar over, at også ved gjeldsordning kan man rote det til enda mer. Er det den enkelte som sier opp denne, eller kan den bli sagt opp? I så fall hvem gjør det? Dette kan jeg lite om. 

Det går fint an ja! De som har krav i gjeldsordningen kan begjære gjeldsordningen opphevet om skyldner ikke overholder sine plikter.

Anonymkode: acc1d...6e8

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det går fint an ja! De som har krav i gjeldsordningen kan begjære gjeldsordningen opphevet om skyldner ikke overholder sine plikter.

Anonymkode: acc1d...6e8

Hjelpes! Da er det ille. Jeg gikk rundt i den forestilling at alt ville ordne seg om en fikk en slik.

Til dere som prater om privatøkonomi som skolefag. Jeg er helt enig. 

Selv lærte jeg om privatøkonomi av ei venninne som student og 20 år gammel. Hun hadde fått gjeldsproblemer på grunn av et kredittkort, og hadde rydda opp. Hun lærte meg å sette opp et enkelt budsjett og lærte meg om rente. Det holder kanskje for de fleste? 

TS

Anonymkode: 1078d...9d7

[AnonymBruker]

11 minutter siden, Kritt skrev:

Takk for at du deler. Jeg har ungdommer selv og lurer litt på hva slags opplæring som er nødvendig. Mine har fått ukepenger siden de var ganske små og har erfart at om pengene er brukt opp må de vente til neste uke eller måned før det kommer mer. Slik er det også i dag når de er tenåringer; de har lært seg å begrense bruken av penger på tull og tøys og at det går an å spare til noe man har lyst på. Ellers hører de jo diskusjoner hjemme om hva vi kan bruke penger på og hvorfor vi ikke bytter til nyere og finere bil etc. etc. Mine/våre kommer ikke de til å flytte hjemmefra før de er ferdig med videregående, og det er kanskje nødvendig med mer opplæring om de flytter på hybel som 16-åring. Jeg lurer imidlertid litt på hvor mye man bør lære bort og hvordan, om hverdagsøkonomi som skissert over er tilstrekkelig. Uansett alder får vel de fleste et lite sjokk når de ser hvor mye alt koster når de en gang flytter hjemmefra. Husker jeg selv trodde jeg var vel forberedt i sin tid, jeg forstod bare ikke hvor alle pengene ble av og måtte sette meg ned med regneark.

1. La de få seg nettbank tidlig

2. Lær de å betale sine egne regninger (ikke ta i mot penger og betal over egen konto).

3. Snakk om økonomi! Fortell de også litt om familiens økonomi, ta de med på helgehandel, la de styre sine egne penger.

4. Husk at det du sier mange ganger, påvirker de, selv om det ikke alltid virker sånn.

5. Min holdning er at alt bør læres i hjemmets trygge omgivelser, det har gitt meg selvstendige barn tidlig (bestille timer hos lege/ tannlege/ frisør, ordne div papirer, fornye pass, ordne med kjøretimer +++ jeg har oppmuntret mine barn til å begynne å gjøre dette selv når de har blitt tenåringer).

Anonymkode: 3faf4...e7b

[Gjest Kritt]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. La de få seg nettbank tidlig

2. Lær de å betale sine egne regninger (ikke ta i mot penger og betal over egen konto).

3. Snakk om økonomi! Fortell de også litt om familiens økonomi, ta de med på helgehandel, la de styre sine egne penger.

4. Husk at det du sier mange ganger, påvirker de, selv om det ikke alltid virker sånn.

5. Min holdning er at alt bør læres i hjemmets trygge omgivelser, det har gitt meg selvstendige barn tidlig (bestille timer hos lege/ tannlege/ frisør, ordne div papirer, fornye pass, ordne med kjøretimer +++ jeg har oppmuntret mine barn til å begynne å gjøre dette selv når de har blitt tenåringer).

Anonymkode: 3faf4...e7b

Takk for fine tips!

 

Har foreløpig ikke lært mine nettbank, det skal jeg sørge for i god tid før de flyter hjemmefra.

[AnonymBruker]

5 timer siden, Kritt skrev:

Takk for at du deler. Jeg har ungdommer selv og lurer litt på hva slags opplæring som er nødvendig. Mine har fått ukepenger siden de var ganske små og har erfart at om pengene er brukt opp må de vente til neste uke eller måned før det kommer mer. Slik er det også i dag når de er tenåringer; de har lært seg å begrense bruken av penger på tull og tøys og at det går an å spare til noe man har lyst på. Ellers hører de jo diskusjoner hjemme om hva vi kan bruke penger på og hvorfor vi ikke bytter til nyere og finere bil etc. etc. Mine/våre kommer ikke de til å flytte hjemmefra før de er ferdig med videregående, og det er kanskje nødvendig med mer opplæring om de flytter på hybel som 16-åring. Jeg lurer imidlertid litt på hvor mye man bør lære bort og hvordan, om hverdagsøkonomi som skissert over er tilstrekkelig. Uansett alder får vel de fleste et lite sjokk når de ser hvor mye alt koster når de en gang flytter hjemmefra. Husker jeg selv trodde jeg var vel forberedt i sin tid, jeg forstod bare ikke hvor alle pengene ble av og måtte sette meg ned med regneark.

Jeg lærte ikke å kontrollere penger via ukelønn heller. Hvis jeg trengte nye klær tok mamma ut penger til meg og det var det, alt ble brukt uten at jeg ofret det en tanke. Penger var aldri et tema hjemme hos oss. Derfor gikk det også til helvette. Selvfølgelig må man få opplæring i bruk av penger, slik som man må få opplæring i mye annet i livet for å klare seg bra. At man kan ha samtaler om penger og at de lærer seg verdien av det er viktigst. 

Anonymkode: 57a70...40d

[AnonymBruker]

Den ser ca. slik ut: 

1. Kreditor

Skyldner misligholder gjelda si, da bruker vanligvis 

1.A Kreditor prøver å kontakte skyldner, for å finne ut hva som grunnen, og hvordan framtiden ser ut. Mange ganger ordnes det en avtale på dette tidspunktet, slik at gjelda ikke går til inkasso. 

14 dager 

1.B Kreditorer sender ut inkassovarsel, og så til inkasso 

2. Inkassator 

2.A Inkassoselskap (inkassator) sender ut betalingsoppfordring, med lett salær på maks 350 kr + hovedstol. Dersom denne ikke blir betalt innen 14 dager, så sendes det inkasso med tungt salær, + hovedstol.

Totalt ca. 45 dager  fra forfall til tungt salær 

Dersom Inkassoselskapet ikke får noe så langt, så vil de prøve rettslig inndriving 

3. Namsmannen 

Kravet har blitt sendt til namsmannen, med begjæring om utlegg. Det skal sendes skriftlig varsel til skyldner, som da har 14 dager på seg. 

Fra forfall, til saken er avgjort hos namsmannen, så kan det fort gå totalt 3-4 mnd. Da trekkes det gjerne først i lønn og trygd, men det kan også ende opp med tvangssalg av f.eks bolig. 

--- 

De siste årene har det dessverre utviklet seg en trend at bedrifter automatisk sender utestående fordringer til inkasso, og inkassoselskap automatisk sender (når de har muligheten) krav til namsmannen. I dag er namsfogden oversvømt med småkrav på et par tusenlappen. Faktisk så har krav på et par tikroner gått hele veien til namsmannen - men underveis har salær og gebyrer fra inkassator ballet seg på, og blitt ganske store summer. 

Anonymkode: 15d1c...a81

[AnonymBruker]

Vi har en slik person i familien som har unnlatt å betale skatt og regninger i over ti år. Personen har blitt dømt og straffet bla men fortsatte å leve ukritisk allikevel. Denne kan aldri eie noe, ikke ha abonnement på strøm, mobil eller noe og er helt avhengig av å tjene penger svart og at andre tar på seg å tegne abb på strøm/mobil ol i sitt navn. Familien har kuttet kontakten, flere har forsøkt å hjelpe men endt opp med svarteper og store utgifter. Gjeldsordning har det også vert for en del år siden. Slik det er blitt finnes det ingen utvei for denne personen annet enn å jobbe svart for å få råd til noe mere enn mat og husleie og det resten av livet. 

Anonymkode: 24abc...f12

[AnonymBruker]

Jeg var et stykke ute å kjøre for noen år siden. Brev ble åpnet kun en sjelden gang i mange år, flere dommer i tingretten pga. manglende betaling, tvangssalg av huset...
Av en helt annen grunn kom jeg i kontakt med noen representanter for kommunen, og de hjalp meg, sammen med NAV. De gikk igjennom plastsekker med brev, skrev rundt til de kreditorene de fant, og fikk oversikt. NAV tok over og betalte ut (av mine penger). Etter et halvår hadde jeg kommet meg såpass at jeg kunne ta over selv, og jeg har klart å åpne alle brev siden. Jeg er svært takknemlig for den hjelpa jeg fikk hos både kommunen og NAV.

Anonymkode: ccc1c...064

[AnonymBruker]

Følger med litt her. Jeg har ingen store problemer, men vil måtte rydde opp litt til våren på grunn av de siste to årene. Jeg kan delvis ta med Nav som en av de som gjorde at det gikk galt, så kanskje får jeg ryddet lettere enn det det føles som. 

Anonymkode: f4d3f...ae1

[Myrtel Cheshire]

Vet ikke om dette gjelder, men jeg hadde ikke råd til å betale alle legeregninger (de etter frikort) det året jeg var 18, og endte med en voldsom inkasso på rundt 40.000. Ante ikke hva jeg skulle gjøre, endte med å ringe inkassobyrået som hjalp meg å ordne opp,og i grunn var overraskende hyggelige, og betalte til slutt mye mindre enn jeg egentlig skyldte, på grunnlag av lite inntekt.

[AnonymBruker]

Jeg gikk et par år uten å åpne regninger mer enn to-tre ganger i året. Det var veldig flaut og vanskelig, jeg fikk en slags vegring. Det slet veldig mye psykisk og jeg endte opp med en alvorlig depresjon. Da ble jeg innlagt. De hadde et tilbud om gjeldsrådgivning (via NAV) som jeg fikk høre om tilfeldig, og jeg fikk en time der. Det var så bra. Jeg møtte ei veldig grei NAV-dame som der og da satte seg ned og ringte rundt til forskjellige vanlige kreditorer for å høre hva jeg skyldte. Hun begynte f.eks med å høre om hvor jeg hadde strømabonnementet mitt, og så ringte hun til den kreditoren hun visste at de brukte. Etterpå lagte hun en avtale med meg til når jeg kom hjem. Jeg skulle ta med meg alt jeg hadde av regninger. Jeg tok med meg en plastpose.

Hun satte seg ned og åpnet alle regningene og fjernet duplikatene sånn at jeg bare måtte ta stilling til de nyeste utgavene. Hun var utrolig snill, jeg er veldig takknemlig. Hun hjalp meg med å få oversikt og å vise meg hva jeg burde betale og når. Da ble det plutselig noe det gikk an å jobbe med, noe jeg hadde oversikt over. 

Det var ikke sånn at møtet med gjeldsrådgivinga ordna alt, men hun ga meg en god start og jeg visste at jeg kunne gå tilbake til henne hvis jeg trengte hjelp med noe. Jeg er veldig glad for det tilbudet. Jeg gikk på en smell igjen året seinere, men da visste jeg at jeg kunne gå til henne hvis jeg måtte. Da ble det lettere å ta tøffe samtaler selv. Jeg tror at kreditorer er mest interesserte i å få pengene sine, og at de heller er behjelpelige med å for eksempel forlenge frister hvis det er nødvendig enn å være steinharde.  

Det var en veldig ydmykende og vanskelig prosess, men nå har jeg ingen betalingsanmerkninger. Regningene blir betalt. Jeg skylder et mindre beløp på et kredittkort og har ikke muligheten til å betale ned på det, men jeg betaler renter og holder hodet over vannet. Selv om jeg har gjort alt selv, hadde jeg aldri kunnet sette i gang hvis det ikke var for dama på NAV.

Anonymkode: 3b162...1ab