Gå til innhold

Spiseforstyrrelser?


Aurora20

Anbefalte innlegg

Hei :)

Håper virkelig ikke noen tolker dette som sutring, men har så sinnsykt mye på hjertet. Har pratet med kjæresten min om det, men tror egentlig han bare oppfatter det som selvopptatthet. Er også redd for å si det til noen av venninene mine pga. dette.

Jeg er 175 høy, og veier akkurat 70 kilo, noe som jeg synes er ALT for mye! Jeg klarer ikke kroppen min lengre. Er dette helt normalt? Noen andre som føler seg igjen?

Jeg trener en del, men skulle gjerne ha gjort det oftere. Men jobber som deltidsmedarbeider og går sisteåret på videregående, så det blir knapt med tid. Jeg prøver hver eneste dag å kutte ned på maten, da særlig sukkeret, men klarer det bare ikke. MÅ ha mat, selv om jeg ikke er sulten en gang.

Jeg begynner å lure på om jeg kanskje har en form for spiseforstyrrelser. Likevel kvier jeg meg for å fortelle det til noen, i frykt for at de synes jeg er selvopptatt, sier det bare for å høre at jeg er slank, eller lignende, for folk sier at jeg er slank.

Hmm.. Kanskje jeg har for store forventninger til meg selv? Målet er jo å gå ned 15 kg. Er det for mye?

Regner med det er en del som blir provosert av dette innlegget, men det er absolutt ikke meningen. Ville bare få ut det jeg har på hjertet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Snakk med legen din du.

H*n tar deg nok seriøst, og tror ikke det handler om å få høre at du er tynn.

Det er viktig å få hjelp så tidelig som mulig, og dersom du tror du har et problem, så snakk med legen din du.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Trudi

Jeg har vel i grunn hatt det slik som du har det. Har alltid syntes jeg er for diger og nesten følt meg helt "besatt" til tider. Heldigvis har dette gått over litt og litt med åra. Jeg har også alltid trent mye (trener hver dag), men det er ikke naturlig for meg å være tynn så det har jeg aldri blitt. Jeg er glad at tankegangen min har blitt litt mer positiv når jeg ser meg selv i speilet.

15 kg er mye! Selv veier jeg 66 kg og er 172 cm høy, så vi kan vel i grunn sammenlignes i kroppsstørrelse. Om jeg skulle gått ned 15 kg hadde det blitt tynt, ihvertfall...

Prøv å se de positive sidene ved deg selv. Husk at de aller fleste synes det er finere med runde former enn bare bein. (Nå får jeg vel en del på nakken her og...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, Trudi. Litt greit å høre at noen sliter med det samme, samtidig som jeg føler veldig med deg :cry:

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg.. Tror kanskje jeg bør ta kontakt med lege, som noen foreslo her. På den andre siden har jeg dårlig erfaring med leger(!) Virker som om de bare er ute etter penger, og driter i pasientene(gjelder riktignok de jeg har hatt som fastleger)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er normalvektig.

Du MÅ ha mat fordi alle må ha mat for å overleve.

Det er bra å kutte sukker, men da kan du heller spise mer av noe som er nyttig og næringsrikt. Det er bra å trene også, for å bli sterk og utholdende slik at du kan yte ditt beste og nyte det meste.

Jeg har ingen illusjoner om at du vil slutte å tenke så negativt om deg selv bare på grunn av svar du får på et internettforum. Jeg tror absolutt du bør snakke med legen din, kanskje en forening for folk med spiseforstyrrelser, en helsesøster, eller en annen pålitelig fagperson.

Ønsker deg masse lykke til! Kverk dette nå så kanskje du slipper fort unna og kan bruke tyveårene bare på morsom og givende virksomhet!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

Hei Aurora, prøv å ta tak i det før problemet blir for stort. Da er det vanskeligere å komme ut av den vonde tankegangen.

Har vært/er der selv og vet med kropp og sjel hvor jævlig det kan føles.

Begynn hos fastlegen, men hvis du ikke føler for å ta opp problemene med han/hun så be om å få en henvisning til psykolog. Bedre føre var enn etter snar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vil bare ønske deg lykke til med dette. Pass på at du får snakket med noen!

Jeg er ganske sikker på at følelsene dine IKKE blir lettere å leve med selv om du blir lettere. Og hvis du skulle finne på å ta av 15 kg, tror jeg du kommer til å måtte jobbe i årevis for å komme ut av en spiseforstyrrelse. I tillegg til at du kommer til å se mager ut. (Jeg er 170cm og har vært nede i 53 kg. Bildene fra den tiden er ikke akurat vakre)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fine svar, alle sammen..

Har tatt kontakt med fastlegen min, og har time til uka. Gruer meg litt :-? , men gjør alt for å komme ut av dette lille helvettet.

Ha en fin helg alle sammen;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lilletroll
Tusen takk for fine svar, alle sammen..

Har tatt kontakt med fastlegen min, og har time til uka. Gruer meg litt :-?  , men gjør alt for å komme ut av dette lille helvettet.

Ha en fin helg alle sammen;)

Vil bare gi deg en klem :klem: og si lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aurora :)

Selvfølgelig er ikke dette sutring. Det er bra du har tatt kontakt med lege, vil ønske deg lykke til! :klem:

Og hvis du har virkelig gode venner (og kjæreste) så bør du snakke alvorlig med dem, de vil ikke mene du bare er selvopptatt, for det er du ikke! Du vil nok trenge noen å snakke med fremover, alt blir lettere når man har noen å støtte seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...