Skal jeg tilgi foreldrene mine ? Hvordan forholde seg til de?

[Headdy]

Jeg har alltid visst hvem min biologiske far var. Vi har alltid hat kontakt og da jeg vokste opp var jeg hos han i helger og ferier, men han jobbet mye selv når jeg var på besøk hos han . Han bor i dag i utlandet men opplever at vi har fått et noe nærere forhold etter jeg ble voksen .  Han var også bosatt i utlandet over perioder på flere år da jeg vokste opp og jeg bodde hovedsakelig hos mamma og stefar. Noe som ikke alltid var så lett . 

Mine biologiske foreldre har ikke samarbeidet særlig godt oppigjennom årene og særlig min far og stefar har ikke gått overens. Mye krangler. Han, stefaren min, kunne være fysisk og holde meg hardt rund kjeven , dra meg etter øret, kalle meg drittunge osv når han ble sinna.  Følte at det var forskjellsbehandling og st han og mamma favoriserte halvbroren min som er stefar sin ‘ekte’ sønn. Følte at de tok lite hensyn til meg og at jeg ble lite fortsått sett eller hørt som barn. Var litt sinna på mamma for at hun ikke grep inn å gjorde noe . Har mistenkt at stefar  er veldig kontrollerende ovenfor moren min , da jeg aldri har sett de være uenige eller krangle,  men det blir spekulasjoner.

 Da jeg fortalte mammaen min at jeg skulle gifte meg gikk det ca en uke og så  sa hun at hun ville ikke komme i bryllupet mitt hvis pappaen min var der fordi han hadde voldtatt henne . Hun sa dette skjedde for ca 30 år siden . Dette var noen måneder før 30årsdagen min så jeg spurte om jeg var resultatet av voldtekten ? Hun da at det hadde hun også lurt på at hun ikke visste sikkert . 

Jeg ble ganske sjokka . Konfronterte pappa . Han nektet for det hele . 

Han forteller at han bodde med mammaen min og meg etter jeg ble født , etter voldtekten skal ha skjedd ,selv om det da var slutt med mamma for å hjelpe til og avlaste med den nye babyen ( meg) noe jeg ikke visste. Finner ut at det stemmer. Konfronterte mamma med det og hun innrømmer at de har bodd sammen da . Jeg ser bilder fra barnedåpen min hvor foreldrene mine står ved siden av hverandre og dette er altså etter voldtekten ..allikevel kan ikke mamma være der i et bryllup.

Mamma forteller også at min stefar er den eneste som vist om dette og han fikk vite først for 10 år siden sier hun .men stefar har mislikt og hatet pappa så lenge jeg kan huske . Altså mye før han skal vist om dette . Hun velger å fortelle meg dette om voldtekten mens vi er ute å spiser lunsj, jeg  begynner å grine mens folk på nabobordene ser og vi må gå fra restauranten.  

Bør jeg tilgi mine foreldre ? 

Vet liksom ikke hvordan jeg skal forholde meg til mamma , pappa eller stefar etter detta . 

Det er mange måneder siden mamma fortalte det hun fortalte men jeg tenker enda mye på det, det plager meg og jeg klarer ikke legge det vekk 

Bør jeg tilgi ?  Hvordan går jeg videre ? Hvordan forholder jeg meg til foreldrene mine nå ? 

Har gått til psykolog og gjør det fortsatt . Det hjelper litt men jeg prøvde å få med mor og stefar dit for å prate om ting og stefar nekta plent  å bli med .Mamma ble med men var kjempe sur , sinna og negativ og sa at det var jeg som ikke hadde forståelse for hennes situasjon ! Ingen forståelse for at hun ødla forholde mellom meg og min far eller bryllup . 

Endret 11. desember 2018 av Headdy

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Hufff det hørtes veldig vanskelig ut. Forstår at dette er et sjokk. Må være vondt å få vite dette, veldig vondt. Har ikke så mange råd, men ville bare gi deg en klem

[Sliten&kjørt52]

2 timer siden, Headdy skrev:

Bør jeg tilgi mine foreldre ? 

Hvis du kan finne NOE "Rom" innideg, for å tillgi, vil jeg annbefale deg å prøve Allt du kan...

Jeg er en Gubbe, på 51 År, -Pappa døde for ?7 År siden, mamma døde i sommer.

De var "Verdens snilleste" foreldre For Meg ! Gjorde allt de kunne, for meg..! 

( Det var Cirka en UMULIG Jobb. Fordi JEG var "Umulig"... ) Hadde en M e g a  K r a n g e l  med Pappa, -rakk bare å gripe tak i ryggsekken, som jeg brukte til daglig, Og Bikkja. Flyttet på gata (  Bodd der før, i "Gode gamle dager"... ) Vinteren kom krypende, så jeg la turen hjemmom, Hente mer utstyr. DURA inn i kåken, for å grabbe ett telt, sovepose Primus Etc. Som ville gjøre det levelig for meg og bikkja. Ute ... For andre gang i  L i v e t  tok Pappa meg Hardt i armen. Jeg  M å  prate med deg ! Hadde fått kreft, alvorlig dritt...

Lufta gikk ut av meg da. Hadde det "O.K", første året, brukte ett år på å dø. Fiender er lett å få, -Null problem...

Vi har bare en familie... -Mamma døde i sommer, -måtte få Bikja skutt...

Prøv, virkelig Prøv å finne rom innideg, for å tilgi, er Mitt råd ! Hvis det ikke funker, -kan du jo Alltid "Lage Krig"...

Så J æ v e l i g  Glad for de to åra som fulgte, -Jeg som hjalp Pappa med dusj o.l. det siste året. 

Holdt han i handa, -da han døde på Hospice... Mitt råd: VIRKELIG PRØV.

A.(CAVE:Fnatt)

Endret 11. desember 2018 av Sliten&kjørt51

[AnonymBruker]

Syns foreldrene dine og stefaren din oppfører seg som noen drittunger. De tenker jo ikke på deg oppi det her, de vil jo bare legge skyld.

jeg hadde tatt en samtale med alle sammen og sagt at dette kan ikke fortsette og at alle sammen må kunne være i et og samme rom. Ellers hadde jeg faktisk bare gått min vei..

Anonymkode: e37ac...6bf

[Headdy]

4 timer siden, Kjærlighetsbarn98 skrev:

Hufff det hørtes veldig vanskelig ut. Forstår at dette er et sjokk. Må være vondt å få vite dette, veldig vondt. Har ikke så mange råd, men ville bare gi deg en klem

Takk 🙂

 

4 timer siden, Sliten&kjørt51 skrev:

Hvis du kan finne NOE "Rom" innideg, for å tillgi, vil jeg annbefale deg å prøve Allt du kan...

Jeg er en Gubbe, på 51 År, -Pappa døde for ?7 År siden, mamma døde i sommer.

De var "Verdens snilleste" foreldre For Meg ! Gjorde allt de kunne, for meg..! 

( Det var Cirka en UMULIG Jobb. Fordi JEG var "Umulig"... ) Hadde en M e g a  K r a n g e l  med Pappa, -rakk bare å gripe tak i ryggsekken, som jeg brukte til daglig, Og Bikkja. Flyttet på gata (  Bodd der før, i "Gode gamle dager"... ) Vinteren kom krypende, så jeg la turen hjemmom, Hente mer utstyr. DURA inn i kåken, for å grabbe ett telt, sovepose Primus Etc. Som ville gjøre det levelig for meg og bikkja. Ute ... For andre gang i  L i v e t  tok Pappa meg Hardt i armen. Jeg  M å  prate med deg ! Hadde fått kreft, alvorlig dritt...

Lufta gikk ut av meg da. Hadde det "O.K", første året, brukte ett år på å dø. Fiender er lett å få, -Null problem...

Vi har bare en familie... -Mamma døde i sommer, -måtte få Bikja skutt...

Prøv, virkelig Prøv å finne rom innideg, for å tilgi, er Mitt råd ! Hvis det ikke funker, -kan du jo Alltid "Lage Krig"...

Så J æ v e l i g  Glad for de to åra som fulgte, -Jeg som hjalp Pappa med dusj o.l. det siste året. 

Holdt han i handa, -da han døde på Hospice... Mitt råd: VIRKELIG PRØV.

A.(CAVE:Fnatt)

Du har nok rett hvis jeg ikke tilgir kan det bli veldig vanskelig den dagen de går bort 

Endret 11. desember 2018 av Headdy