Faren til datteren min svarer ikke på meldinger..

[AnonymBruker]

Har ei jente på 5år, som vi har 50/50 på. Vel, på papiret i alle fall.. 

Nå bor hun hos meg, og er iblant hos faren. Hun spør og spør om hun kan besøke faren (vi bor bare 5 minutters kjøring fra hverandre). Jeg sendte melding 30.nov, 5.desember og i dag, om at "…spør om hun kan komme bort til deg en tur. Passer det?" Men får ikke svar. Sender meldingene på messenger,  slik at jeg ser at han er pålogget, og ser når han åpner meldingene.. Tar heller ikke tlf når jeg ringer.

Når hun først er der borte får jeg aldri vite når hun kommer hjem igjen. Han kan for eksempel hente henne på fredag, men jeg vet aldri om hun kommer hjem lørdag eller onsdag..

Han vil ikke bli med på familievernkontoret, og vil ikke skrive ny samværsavtale. Familievernkontoret kan ikke kalle han inn til time/mekling uten at jeg får et samtykke til at han faktisk VIL bli med.

Jeg synes det er helt supert at hun bor fast på en plass, hun fungerer bedre nå enn med flytting annen hver uke, men hun må jo få se pappa med jevne mellomrom? Hun trenger forutsigbarhet, og det gjør jeg også.. HVA GJØR JEG??

Anonymkode: 0a881...d92

[regine]

Helt enkelt: Ingenting. 

Det er ikke ditt ansvar at far og barn har et forhold, det er FAR som har ansvar for. 

Situasjonen nå er at du sliter deg ut på å forsøke å tilrettelegge for en uinteressert og umoden far. Det funker ikke, han svarer ikke, han vil ikke på FVK, han gjør ingenting av det du vil/ber om. Da må du endre strategi, du får ikke endret han. 

Jeg ville latt ham seile sin egen sjø. Slutt å sende meldinger, si til jenta at du får ikke tak i pappa og du vet ikke hvorfor. Skulle han ta kontakt, så krever du skikkelige avtaler. Barnet blir selvsagt lei seg over at hun ikke får treffe pappa, men igjen: plasser ansvaret der det hører hjemme - hos han. Du trenger ikke si annet til ungen enn at du ikke vet hvorfor han gjør slik eller sånn, og du skjønner hun blir lei seg, men sånn er det. 

Du bør også vurdere å kontakte en advokat, vedk kan f.eks. Sende et brev til far om at barnet har behov for en forutsigbar saværsavtale og dette er noe far også må bidra til. Du kan også kreve megling etter barneloven, da må FVK kalle inn far. Dette er første skritt for en evt rettssak. Det betyr naturligvis ikke at han må møte, men FKV har altså mulighet til å kalle ham inn. Hva de skal bidra med er en annen sak, som regel er de lite interessert i å finne gode løsninger for barnet, de er mest opptatt av rettferdighet for far. 

Jeg skjønner at du blir lei deg på barnets vegne og at det er vanskelig å takle hennes sorg og sinne. Men du må bruke din tid og energi på ungen, ikke på å løpe etter en uvillig far. Det er helt sikkert som å banne i kirka - men hun klarer seg helt sikkert fint, tross lite/sporadisk kontakt med faren. 

[AnonymBruker]

21 timer siden, regine skrev:

Helt enkelt: Ingenting. 

Det er ikke ditt ansvar at far og barn har et forhold, det er FAR som har ansvar for. 

Situasjonen nå er at du sliter deg ut på å forsøke å tilrettelegge for en uinteressert og umoden far. Det funker ikke, han svarer ikke, han vil ikke på FVK, han gjør ingenting av det du vil/ber om. Da må du endre strategi, du får ikke endret han. 

Jeg ville latt ham seile sin egen sjø. Slutt å sende meldinger, si til jenta at du får ikke tak i pappa og du vet ikke hvorfor. Skulle han ta kontakt, så krever du skikkelige avtaler. Barnet blir selvsagt lei seg over at hun ikke får treffe pappa, men igjen: plasser ansvaret der det hører hjemme - hos han. Du trenger ikke si annet til ungen enn at du ikke vet hvorfor han gjør slik eller sånn, og du skjønner hun blir lei seg, men sånn er det. 

Du bør også vurdere å kontakte en advokat, vedk kan f.eks. Sende et brev til far om at barnet har behov for en forutsigbar saværsavtale og dette er noe far også må bidra til. Du kan også kreve megling etter barneloven, da må FVK kalle inn far. Dette er første skritt for en evt rettssak. Det betyr naturligvis ikke at han må møte, men FKV har altså mulighet til å kalle ham inn. Hva de skal bidra med er en annen sak, som regel er de lite interessert i å finne gode løsninger for barnet, de er mest opptatt av rettferdighet for far. 

Jeg skjønner at du blir lei deg på barnets vegne og at det er vanskelig å takle hennes sorg og sinne. Men du må bruke din tid og energi på ungen, ikke på å løpe etter en uvillig far. Det er helt sikkert som å banne i kirka - men hun klarer seg helt sikkert fint, tross lite/sporadisk kontakt med faren. 

Takk for langt svar:) 

Nei, det er vel ikke mitt ansvar, men det er allikevel så frustrerende.. Også det at vi har 50/50 på papiret. Jeg er student og kunne fått noen stønader fra nav, jeg kunne fått redusert betaling i barnehage, men siden hun har adresse hos får får jeg ikke det.

Jenta er også veldig knyttet til tanten og farmoren sin, men disse får hun jo heller ikke sett.

Anonymkode: 0a881...d92

[AnonymBruker]

Først og fremst skriv opp alle ganger han ikke svarer osv. Ta vare på mld. Da kan du vise til hans mangel på interesse. Skaff deg en advokat som kan hjelpe deg. Hvis far gir blanke i ungen sin har han heller ingen grunn til å ha henne 50% på papiret. Tanten og farmora kan du vel kontakte selv og sørge for at jenta får møte?🙂

Anonymkode: 8488d...71a

[regine]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for langt svar:) 

Nei, det er vel ikke mitt ansvar, men det er allikevel så frustrerende.. Også det at vi har 50/50 på papiret. Jeg er student og kunne fått noen stønader fra nav, jeg kunne fått redusert betaling i barnehage, men siden hun har adresse hos får får jeg ikke det.

Jenta er også veldig knyttet til tanten og farmoren sin, men disse får hun jo heller ikke sett.

Anonymkode: 0a881...d92

Men da dokumenterer du alt, dvs alle ganger han ikke følger avtalen - du kontakter advokat og setter igang prosessen for å endre avtalen dere har. Du KAN faktisk gjøre noe, bruk heller energien din på det enn å irritere deg over far. 

Og som en annen skrev, farmor og tante kan du kontakte så jenta kan treffe de.