Få flere barn pga liten og uengasjert familie?

[AnonymBruker]

Vi har to barn, og er på mange måter fornøyd med det. Allikevel greier vi ikke å legge bort tanken på nummer tre. Vi har ikke noe godt og nært forhold til øvrig familie. I fremtiden kommer de kun til å ha hverandre som nærmeste familie. Ingen besteforeldre, onkler, tanter eller søskenbarn. Det er én av årsakene til at vi vurderer ett barn til. 

Ironien er at fordi vi ikke har familie der, så er småbarnstiden tøffere også. Graviditet også. Vi er i full jobb, uten noen form for avlastning. Jeg har vært mye syk i svangerskapene, og mye faller da på mannen. Det er mye som taler for at vi skal være fornøyd med de to vi har og legge drømmen om en større familie til side. Samtidig kan vi bite tennene sammen et par-tre år nå, og få nummer tre. 

Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: a7996...21f

[AnonymBruker]

Vi er i samme situasjon,  og venter nr 4 nå. Er selvfølgelig mye jobb,  men i våre øyne er det verdt det 

Anonymkode: b52d1...1aa

[Gjest studentmammaen]

💜

[AnonymBruker]

Kommer fra en stoooooor familie, flere titalls søskenbarn og nesten ti onkler og nesten ti tanter og mange søsken. Pluss har mannen min også stor familie med mange tanter, onkler, søskenbarn og søsken. Men vi begge synes at giga-familie er kjekt og det er alltid noen å være med, snakke med og trives med. En av grunnene til hvorfor vi venter femtemann nå.

Anonymkode: 50dd7...ac8

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri fått flere barn enn hva hverdagstempoet, kroppen og parforholdet tålte med god margin. For oss er to barn nok, når vi bor midt i byen med travle jobber. Med flere barn ville vi levd i et stressende kaos uten mye tid til voksentid de neste årene, og vi ønsker ikke å risikere at ting rakner. 

Det er kjipt å ikke ha gode bånd til slekta, men samtidig så vil jo barna kunne tilpasse seg dette. Dere som foreldre har jo også mulighet til å bøte på det, ved å etablere et godt nettverk av venner som også har barn. Jeg har en venninne i 30-årene som knapt har et eneste gjenlevende familiemedlem, men hun er samtidig den jeg kjenner som har flest venner og mest aktivt sosialt liv. 

Det er for øvrig ingen garanti for at søsken holder nær kontakt i voksen alder. Søsken kan bli svært ulike som personer, og mange  voksne søsken treffes til jul og en helg om sommeren, that's it. 

Anonymkode: 044fb...2e4

[AnonymBruker]

Man må jo ikke ha familie da. De får venner, partner osv.

Anonymkode: eccac...828

[Gjest Blondie65]

Jeg har lyst å nevne noen momenter å tenke over som trer inn med flere enn to barn:

* De fleste biler er mest komfortable for fire personer.

* I mange situasjoner er en voksen pr barn en ideell situasjon - f.eks. når man skal ut å fly, i fornøyelsesparker. Med en gang det blir flere barn pr voksen blir dette mer krevende.

* I hverdagslogistikken er også et barn pr voksen en logisk løsning - man får faktisk mulighet til å følge opp de barna man har bedre. F.eks. på trening, musikkøving, lekser - osv.

* Hotellrom for 4 personer er enklere og rimeligere enn hotellrom for 5 personer.

Dette er det praktiske. Sånn rent filosofisk og miljøvennlig opprettholder man befolkningen på det nåværende nivå ved å få to barn, mens flere enn to barn er med på å øke befolkningen.

Hvis ingen av disse tingene er aktuelt å vurdere for deg er det selvsagt lov å ignorere hele dette innlegget fullstendig da jeg ikke har tenkt å argumentere verken for eller i mot.  

 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Blondie65 skrev:

Jeg har lyst å nevne noen momenter å tenke over som trer inn med flere enn to barn:

* De fleste biler er mest komfortable for fire personer.

* I mange situasjoner er en voksen pr barn en ideell situasjon - f.eks. når man skal ut å fly, i fornøyelsesparker. Med en gang det blir flere barn pr voksen blir dette mer krevende.

* I hverdagslogistikken er også et barn pr voksen en logisk løsning - man får faktisk mulighet til å følge opp de barna man har bedre. F.eks. på trening, musikkøving, lekser - osv.

* Hotellrom for 4 personer er enklere og rimeligere enn hotellrom for 5 personer.

Dette er det praktiske. Sånn rent filosofisk og miljøvennlig opprettholder man befolkningen på det nåværende nivå ved å få to barn, mens flere enn to barn er med på å øke befolkningen.

Hvis ingen av disse tingene er aktuelt å vurdere for deg er det selvsagt lov å ignorere hele dette innlegget fullstendig da jeg ikke har tenkt å argumentere verken for eller i mot.  

 

Du har jo helt rett i de tingene du skriver. Dette er noen av årsakene til at vi på mange måter ikke er sikre. For vi kan tilby de to barna våre god oppfølging, fine ferier og slike ting nå. Med ett barn til blir det minst et par år med unntakstilstand. Det blir tøft og krevende. Vi bør ikke gjøre det. All fornuft sier det. Men jeg ønsker sånn en større familie. Det er ikke fornuftig eller riktig kanskje. Godt å få luftet tankene i alle fall. Hadde jeg vært 25 nå, så hadde jeg ikke tenkt så nøye over det. Men jeg er 36. Skal vi ha flere bør vi ikkevente så lenge med det. 

Anonymkode: a7996...21f

[Gjest Kritt]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har to barn, og er på mange måter fornøyd med det. Allikevel greier vi ikke å legge bort tanken på nummer tre. Vi har ikke noe godt og nært forhold til øvrig familie. I fremtiden kommer de kun til å ha hverandre som nærmeste familie. Ingen besteforeldre, onkler, tanter eller søskenbarn. Det er én av årsakene til at vi vurderer ett barn til. 

Ironien er at fordi vi ikke har familie der, så er småbarnstiden tøffere også. Graviditet også. Vi er i full jobb, uten noen form for avlastning. Jeg har vært mye syk i svangerskapene, og mye faller da på mannen. Det er mye som taler for at vi skal være fornøyd med de to vi har og legge drømmen om en større familie til side. Samtidig kan vi bite tennene sammen et par-tre år nå, og få nummer tre. 

Noen som har vært i samme situasjon? Hva gjorde dere? 

Anonymkode: a7996...21f

Jeg tenker at man uansett ikke skal basere seg på familie når man skal ha barn - all hjelp fra besteforeldre og andre er ren bonus og ikke noe man skal kalkulere med. Det avgjørende bør være hvordan kjernefamilien og ikke minst parforholdet vil takle et barn til. Dere må rett og slett snakke grundig sammen om dette, kanskje er det lurest å la være.

[AnonymBruker]

Da ville jeg gått ned i stilling mens barna var små, og funnet rimelige løsninger ellers. Ikke dratt på fine ferier, men leid hytte, camping osv. Om dere bor i Oslo ville jeg vurdert barnepiken.no som mulig avlastning og satt av penger til det. Jeg skjønner godt at dere vurderer å utvide familien utifra det du skriver, jeg har en venninne i samme situasjon. Jeg selv er ferdig med babytiden, men hadde gjerne, innimellom, stilt opp og hjulpet med babyen eller de øvrige ungene om hun trengte hjelp. Ser at folk her skriver at det ikke er sikkert at søsken holder sammen, men jeg tror at når familien er så liten som du beskriver, så dannes det sterkere bånd. Så lenge dere som foreldre gjør en god jobb og forebygger sjalusi. 

Anonymkode: ca179...895

[AnonymBruker]

På 11.12.2018 den 15.24, AnonymBruker skrev:

 

Det er for øvrig ingen garanti for at søsken holder nær kontakt i voksen alder. Søsken kan bli svært ulike som personer, og mange  voksne søsken treffes til jul og en helg om sommeren, that's it. 

Anonymkode: 044fb...2e4

Som jeg skulle sagt det sjøl.. jeg skjønner virkelig ikke tankegangen på foreldre som får mange barn Ford at de skal være «sikret» noen å ha kontakt med i fremtiden. Jeg har et søsken og ser han og hans familie særs lite. Blir en bursdag i ny og ne og den påtvungne julefeiringen, ellers er det ute av syne ute av sinn fra hans og deres side. Jeg skulle gjerne hatt mer kontakt, men de vil ikke så da kan vi ikke tvinge dem.

Anonymkode: c7b36...c5c