Tvinge sønnen min til å gå til skolen med nabogutten?

[AnonymBruker]

Vi flyttet i sommer, og har fått en nabogutt som har begynt å ringe på døra her for å ta følge med sønnen min til skolen. I starten syntes sønnen min det var veldig hyggelig, men nå vil han ikke gå med han mer. Jeg tror ikke de har kranglet eller noe, de er bare veldig forskjellige, og jeg tror de har litt dårlig kjemi, uten at sønnen min klarer å sette ord på det. Han sier at nabogutten går sakte, og at han vil raskt frem til skolen for å rekke å leke litt ute. Det har skjedd flere ganger nå at sønnen min bare går uten å ringe på hos nabogutten, og så kommer nabogutten hit noen minutter senere og blir lei seg når han skjønner at gutten min har gått alene.

Bør jeg "tvinge" han til å ta følge med naboen, eller bør jeg la han få bestemme dette selv? De går i 3. klasse.

Anonymkode: 03737...bf4

[Gjest AthenaRavenLuna]

Du skal ikke tvinge ham, nei. 

[AnonymBruker]

Man tvinger ikke folk nei. 

Anonymkode: 7f7a0...b79

[GammelKaktus]

Jeg tenker han må få bestemme selv men at du prøver å påvirke han til å ta følge ned nabogutten. Få han til å prøve å sette seg i hans situasjon osv... Går de i samme klasse? Han kan jo bare si det rett ut at han vil gå fort til skolen for han vil leke litt først. Så hvis nabogutten vil ta følge så må han kjappe seg...

Sliter med noe lignende selv... Er en som bare har lyst til å leke med mitt barn men han er så voldsom og maser en del så gutten min blir sprø... Ene dagen så sa han at denne gutten til og med maser mer enn meg og da er det ille☺

[AnonymBruker]

Tvinge ham bør du nok ikke. Men ta en samtale om å fortelle nabogutten at han gjerne vil komme fort frem på skolen, så han vil gjerne at de skal gå raskere. Det går også an å veilede ham til å gå sammen noen ganger og alene noen ganger - det å kunne gi litt av tiden sin for å være grei er en fin egenskap. Så lar du ham finne ut av det selv. 

Så kan du jo gjerne si, når nabogutten ringer på etter sønnen din er gått, at han ville skynde seg i dag for å rekke å leke, så han løp avgårde litt tidligere enn vanlig.

Anonymkode: 10345...bd4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vi flyttet i sommer, og har fått en nabogutt som har begynt å ringe på døra her for å ta følge med sønnen min til skolen. I starten syntes sønnen min det var veldig hyggelig, men nå vil han ikke gå med han mer. Jeg tror ikke de har kranglet eller noe, de er bare veldig forskjellige, og jeg tror de har litt dårlig kjemi, uten at sønnen min klarer å sette ord på det. Han sier at nabogutten går sakte, og at han vil raskt frem til skolen for å rekke å leke litt ute. Det har skjedd flere ganger nå at sønnen min bare går uten å ringe på hos nabogutten, og så kommer nabogutten hit noen minutter senere og blir lei seg når han skjønner at gutten min har gått alene.

Bør jeg "tvinge" han til å ta følge med naboen, eller bør jeg la han få bestemme dette selv? De går i 3. klasse.

Anonymkode: 03737...bf4

Hvis du vil lære gutten din om toleranse, at alle er forskjellige og at vi må tåle å gi og ta- ja , da fastholder du at de bør gå sammen.

Men hvis du vil at gutten din skal se verden ut fra egne behov, og lære at hver gang det er et visst ubehag, løses det til egen fordel, til tross for de negative konsekvensene det kan ha for andre- ja, da sier du til ham at han kan gå alene. 

Bare et forslag: kan du ikke snakke med moren hans om at de skal gå tidligere?

og til slutt: når man kommer inn som ny, er det ekstra hyggelig å bli møtt på en god måte. Synes du skal minne gutten din på hvem som tok godt i mot ham når han flyttet, og legge til at nå er det gutten din sin tur til å se stort på det.

Anonymkode: d8a45...052

[GammelKaktus]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du vil lære gutten din om toleranse, at alle er forskjellige og at vi må tåle å gi og ta- ja , da fastholder du at de bør gå sammen.

Men hvis du vil at gutten din skal se verden ut fra egne behov, og lære at hver gang det er et visst ubehag, løses det til egen fordel, til tross for de negative konsekvensene det kan ha for andre- ja, da sier du til ham at han kan gå alene. 

Bare et forslag: kan du ikke snakke med moren hans om at de skal gå tidligere?

og til slutt: når man kommer inn som ny, er det ekstra hyggelig å bli møtt på en god måte. Synes du skal minne gutten din på hvem som tok godt i mot ham når han flyttet, og legge til at nå er det gutten din sin tur til å se stort på det.

Anonymkode: d8a45...052

Man skal også lære barna å ta hensyn til egne ønsker, hvis ikke blir de slik som jeg var som barn. Ville bare gjøre alle andre glad og fornøyd og ga totalt faen i hva jeg selv hadde behov for.

Det er en balansegang og den må og barn lære, noen ganger gjør man som man ønsker andre ganger tar man hensyn til andre og som oftest en mellomting. Man kan påvirke barn men de må og lære å ta egne valg og konsekvensene av det.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Man skal også lære barna å ta hensyn til egne ønsker, hvis ikke blir de slik som jeg var som barn. Ville bare gjøre alle andre glad og fornøyd og ga totalt faen i hva jeg selv hadde behov for.

Det er en balansegang og den må og barn lære, noen ganger gjør man som man ønsker andre ganger tar man hensyn til andre og som oftest en mellomting. Man kan påvirke barn men de må og lære å ta egne valg og konsekvensene av det.

DET er jeg enig i. Men trenger det ene å utelukke det andre? 

Anonymkode: d8a45...052

[AnonymBruker]

6 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Man skal også lære barna å ta hensyn til egne ønsker, hvis ikke blir de slik som jeg var som barn. Ville bare gjøre alle andre glad og fornøyd og ga totalt faen i hva jeg selv hadde behov for.

Det er en balansegang og den må og barn lære, noen ganger gjør man som man ønsker andre ganger tar man hensyn til andre og som oftest en mellomting. Man kan påvirke barn men de må og lære å ta egne valg og konsekvensene av det.

Man oppfordrer ikke barn til å utestenge andre. Det å miste litt tid på lek er ikke viktig nok til at det gjør det greit å gå fra andre uten å si ifra. Hvis TS belønner atferden til sønnen sin sier hun at det er greit å utestenge andre. Det mener jeg er dårlig oppdragelse. 

Det går heller an å ta en prat med nabogutten om at man kan gå sammen hvis man går litt tidligere hjemmefra. Da får man tid til litt lek ute før skolen starter. 

Anonymkode: 246e1...274

[magikeren]

Kan de ikke gå til skolen litt tidligere? Da gjør det ingenting om de går sakte. Har gutten din forsøkt si noe til denne nabogutten om at han ønsker gå litt raskere? 

Ellers er jeg enig i at man ikke burde lære at man kan hoppe av noe som ikke gir umiddelbar glede eller fordeler for en selv. Det er selvsagt litt balansegang der, men man ser jo at mange nordmenn ender opp ensomme og alene blant annet fordi nordmenn har så skyhøye forventninger til hverandre, og fordi man syntes det er innafor å droppe noen fordi de går sakte... Litt burde man forsøke før man gir opp, men samtidig skal man ikke alltid sette andre foran på bekostning av seg selv heller.

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

DET er jeg enig i. Men trenger det ene å utelukke det andre? 

Anonymkode: d8a45...052

Ifølge deg gjør det jo det:

"Hvis du vil lære gutten din om toleranse, at alle er forskjellige og at vi må tåle å gi og ta- ja , da fastholder du at de bør gå sammen.

Men hvis du vil at gutten din skal se verden ut fra egne behov, og lære at hver gang det er et visst ubehag, løses det til egen fordel, til tross for de negative konsekvensene det kan ha for andre- ja, da sier du til ham at han kan gå alene."

Mer eller mindre: Du skal fastslå (altså tvinge) at de skal gå sammen med mindre du vil oppdra han til å bli en hensynsløs egoist. I det du skriver er det ikke noe rom for at sønnen til HI skal kunne ta hensyn til egne behov uten å bli "slem".

Og til 246e1...274

Å ønske å gå alene er ikke å utestenge andre, om han hadde gått med andre og nektet han å bli med, hadde det vært annerledes. Hva om et barn bare liker/trenger litt alenetid på morgenen for å klarne tankene å gjøre seg klar for en lang dag med skole og sosialisering og derfor ønsker å gå alene, er det også utestenging? Men siden dette er så viktig for den andre gutten hadde jeg kontaktet hans foreldre, vært ærlig om problemet fra din sønns synspunkt og prøvd å finne en løsning. Om den andre gutten klarer å gå litt fortere så kan det jo løse seg fint for begge to? Og ellers snakke med sønnen og foreslått noen kompromiss, for eksempel å gå sammen annenhver dag eller å gå litt tidligere. Men jeg ville ikke brukt tvang eller autoritet for å presse sønnen til å ta følge med han.

Jeg lurer veldig på hva de som er pro-tvang, tenker. Tror dere ikke at relasjonen mellom  kompisene blir påvirket av dette? Det er lett å si at han ikke skal bry seg om å gå sakte og gå glipp av lek før skolen, men sønnen føler tydeligvis at dette er frustrerende. Det er bedre at de er gode venner på og etter skolen enn at sønnen blir så frustrert over å ikke bli hørt at han til slutt bruker andre metoder for å få resultatene han ønsker, for eksempel å bli ekkel med kompisen slik at de blir uvenner og han ikke lenger ønsker å ta følge.

 

Anonymkode: 2ad90...f69

[GammelKaktus]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Man oppfordrer ikke barn til å utestenge andre. Det å miste litt tid på lek er ikke viktig nok til at det gjør det greit å gå fra andre uten å si ifra. Hvis TS belønner atferden til sønnen sin sier hun at det er greit å utestenge andre. Det mener jeg er dårlig oppdragelse. 

Det går heller an å ta en prat med nabogutten om at man kan gå sammen hvis man går litt tidligere hjemmefra. Da får man tid til litt lek ute før skolen starter. 

Anonymkode: 246e1...274

Man utestenger ingen om man ønsker å gå alene til skolen. Hadde de vært to som ikke ville ha med nabogutten så hadde det vært noe annet men slik er det jo ikke. Man skal da ikke tvinge ts sin gutt til å gå med nabogutten, man kan oppfordre og man kan spør om gutten vil møtes tidligere for å gå til skolen, men det må være hvis ts sin gutt har lyst til det. 

Det må ikke bli slik at man ikke kan ta hensyn til egne behov uten at man skal bli beskyldt for å utestenge andre.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ifølge deg gjør det jo det:

"Hvis du vil lære gutten din om toleranse, at alle er forskjellige og at vi må tåle å gi og ta- ja , da fastholder du at de bør gå sammen.

Men hvis du vil at gutten din skal se verden ut fra egne behov, og lære at hver gang det er et visst ubehag, løses det til egen fordel, til tross for de negative konsekvensene det kan ha for andre- ja, da sier du til ham at han kan gå alene."

Mer eller mindre: Du skal fastslå (altså tvinge) at de skal gå sammen med mindre du vil oppdra han til å bli en hensynsløs egoist. I det du skriver er det ikke noe rom for at sønnen til HI skal kunne ta hensyn til egne behov uten å bli "slem".

Og til 246e1...274

Å ønske å gå alene er ikke å utestenge andre, om han hadde gått med andre og nektet han å bli med, hadde det vært annerledes. Hva om et barn bare liker/trenger litt alenetid på morgenen for å klarne tankene å gjøre seg klar for en lang dag med skole og sosialisering og derfor ønsker å gå alene, er det også utestenging? Men siden dette er så viktig for den andre gutten hadde jeg kontaktet hans foreldre, vært ærlig om problemet fra din sønns synspunkt og prøvd å finne en løsning. Om den andre gutten klarer å gå litt fortere så kan det jo løse seg fint for begge to? Og ellers snakke med sønnen og foreslått noen kompromiss, for eksempel å gå sammen annenhver dag eller å gå litt tidligere. Men jeg ville ikke brukt tvang eller autoritet for å presse sønnen til å ta følge med han.

Jeg lurer veldig på hva de som er pro-tvang, tenker. Tror dere ikke at relasjonen mellom  kompisene blir påvirket av dette? Det er lett å si at han ikke skal bry seg om å gå sakte og gå glipp av lek før skolen, men sønnen føler tydeligvis at dette er frustrerende. Det er bedre at de er gode venner på og etter skolen enn at sønnen blir så frustrert over å ikke bli hørt at han til slutt bruker andre metoder for å få resultatene han ønsker, for eksempel å bli ekkel med kompisen slik at de blir uvenner og han ikke lenger ønsker å ta følge.

 

Anonymkode: 2ad90...f69

Kan desverre ikke følge en slik tankegang. 

Hvorfor skal det ikke være greit å rettlede barn til å gjøre de rette tingene? Med tankegangen over, ender vi opp med en endeløs rekke barn som gjør som de vil, som ikke tar hensyn og som setter seg selv først. Jeg synes IKKE det er riktig, og at noen kan argumentere for det motsatte.....

 

Anonymkode: d8a45...052

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan desverre ikke følge en slik tankegang. 

Hvorfor skal det ikke være greit å rettlede barn til å gjøre de rette tingene? Med tankegangen over, ender vi opp med en endeløs rekke barn som gjør som de vil, som ikke tar hensyn og som setter seg selv først. Jeg synes IKKE det er riktig, og at noen kan argumentere for det motsatte.....

 

Anonymkode: d8a45...052

Jeg mener man kan rettlede, foreslå, snakke om ting og oppmuntre til å ta hensyn til andre. Men tvang skal man være forsiktig med. Her har vi to barn der å ta følge til skolen ikke fungerer, hvordan skal å tvinge en av dem løse noe som helst? Barn er personer, de er ikke roboter som bare gjør og føler det foreldrene forteller dem. Hvordan tror du den daglige turen til skolen kommer til å bli når den ene virkelig misliker hele situasjonen og bare er der fordi han har blitt tvunget til det? Tror du at barnet vil fortsette å fortelle moren sin om problemer han har sosialt hvis alt han får tilbake er "du skal ta hensyn til den andre, det du føler er ikke relevant"?

Du synes ikke det er riktig, som prinsipp, men hvordan skal det fungere i praksis?

Anonymkode: 2ad90...f69

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg tror ikke det handler om hvor raskt de går, jeg tror det kun er noe han sier fordi han ikke helt vet hvorfor han ikke vil gå med naboen. Jeg tror det handler om at de er veldig forskjellige og har dårlig kjemi rett og slett. Og det syns jeg han får tåle, slik at nabogutten slipper å gå alene. 

Anonymkode: 03737...bf4

[Gjest puttee]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her

Jeg tror ikke det handler om hvor raskt de går, jeg tror det kun er noe han sier fordi han ikke helt vet hvorfor han ikke vil gå med naboen. Jeg tror det handler om at de er veldig forskjellige og har dårlig kjemi rett og slett. Og det syns jeg han får tåle, slik at nabogutten slipper å gå alene. 

Anonymkode: 03737...bf4

Greit at barn skal lære å ta hensyn til andre og slikt, men det er virkelig grusomt med tvungen sosialisering daglig med noen man overhode ikke har kjemi med. Kan de ikke gå sammen annenhver dag heller? Så blir det tatt hensyn til begges ønsker?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener man kan rettlede, foreslå, snakke om ting og oppmuntre til å ta hensyn til andre. Men tvang skal man være forsiktig med. Her har vi to barn der å ta følge til skolen ikke fungerer, hvordan skal å tvinge en av dem løse noe som helst? Barn er personer, de er ikke roboter som bare gjør og føler det foreldrene forteller dem. Hvordan tror du den daglige turen til skolen kommer til å bli når den ene virkelig misliker hele situasjonen og bare er der fordi han har blitt tvunget til det? Tror du at barnet vil fortsette å fortelle moren sin om problemer han har sosialt hvis alt han får tilbake er "du skal ta hensyn til den andre, det du føler er ikke relevant"?

Du synes ikke det er riktig, som prinsipp, men hvordan skal det fungere i praksis?

Anonymkode: 2ad90...f69

Hvordan definerer du egentlig tvang? Det høres svært negativt ladet ut slik du beskriver det, og det blir nærmest umulig å fremsette motargument når det legges fram slik. 

jeg skal si hva jeg legger i det du kaller «tvang» i denne situasjonen. «Tvang» her vil bli å ikke gi valg, men hjelpe barnet med å finne løsninger. «Kan dere snakke sammen om det?». «Kan vi be ham komme før?». «Er det noe du liker ved ham , og hva er i såfall det?». «Kan dere løpe om kapp»? Etc etc. 

Jeg synes holdningen om at barn ikke skal utsettes for voksenbestemmelser har gått alt for langt. Selvfølgelig skal ikke barn få valget når noen er snill og grei med det, og selv om «kjemien» ikke stemmer 100%.

for hva skjer i det øyeblikket barnet (som slapp å utsettes for «tvang») oppdager det mye mer spennende nabobarnet, og vil gå sammen med det til/fra skolen? 

da vil jo den andre nabogutten gå bak og se på , og føle seg ikke bra nok . 

Alt bunner ned til hvilke verdier vi vil at barna våre vil ha. Mine barn hadde ihvertfall måtte fortsette å gå med naboen . Og de hadde ikke lidd NOEN overlast av det- på NOEN måte!

Anonymkode: d8a45...052

[AnonymBruker]

1 minutt siden, puttee skrev:

Greit at barn skal lære å ta hensyn til andre og slikt, men det er virkelig grusomt med tvungen sosialisering daglig med noen man overhode ikke har kjemi med. Kan de ikke gå sammen annenhver dag heller? Så blir det tatt hensyn til begges ønsker?

Gåturen er på ti minutter, så det syns jeg han får tåle. Hva skal jeg eventuelt si til nabogutten da? 

Anonymkode: 03737...bf4

[Gjest puttee]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Gåturen er på ti minutter, så det syns jeg han får tåle. Hva skal jeg eventuelt si til nabogutten da? 

Anonymkode: 03737...bf4

Joda, det kan man si. Men sønnen din har tydeligvis et problem med dette. Oppfatter han her i tråden som en snill gutt som får dårlig samvittighet fordi han virkelig ikke vil gå sammen med denne nabogutten - derfor tar han det opp med deg istedenfor å bare utestenge nabogutten. Du kan si til nabogutten at de kan gå sammen mandag, onsdag og fredag - men tirsdag og torsdag passer det dårlig å gå sammen. 

[AnonymBruker]

1 time siden, FrøkenMånestråle skrev:

Man skal også lære barna å ta hensyn til egne ønsker, hvis ikke blir de slik som jeg var som barn. Ville bare gjøre alle andre glad og fornøyd og ga totalt faen i hva jeg selv hadde behov for.

Det er en balansegang og den må og barn lære, noen ganger gjør man som man ønsker andre ganger tar man hensyn til andre og som oftest en mellomting. Man kan påvirke barn men de må og lære å ta egne valg og konsekvensene av det.

Han er forøvrig absolutt ikke den typen som ofrer seg for mye for at andre skal ha det bra. Jeg var også litt som deg som barn, men sønnen min er annerledes. Så jeg syns det er litt viktig at han gjør noe han ikke vil, men som er viktig for naboen her. Det har han bare godt av.

Ts 

Anonymkode: 03737...bf4