Bekymret når barnet er hos far

[AnonymBruker]

Hei! Obs langt innlegg.

Jeg er bekymret for mitt barn (4,5år) når hun er hos far, og føler meg rådvill om hvordan jeg skal håndtere situasjonen. Aller mest vil jeg rive barnet vekk fra far, men er redd det er min egen frykt som gjør dette. 

Litt bakgrunnshistorie enkelt fortalt: 

Far var voldelig mot meg i hele vårt forhold, fra jeg var gravid til barnet var like under 2år. Barnet var ofte vitne til dette. Etter gjentatte samtaler og hjelp med krisesenter og voldsenteret klarte jeg endelig å bryte fri. Jeg nektet far deretter samvær og ønsket en rettslig mekling. Hvor jeg krevde at han avga rene urinprøver (han gikk aktivt på steroider, jeg fersket han flere ganger med Sprøyta i rumpa) og kunne vise til dokumentasjon på at han gikk til behandling for sin atferd. Han melde meg så til barnevernet, men de henla saken da de så at det var bare tull det han kom med.

Retten ble så slik: De så det som at det var min egen frykt som det var noe i veien med, og ikke far sine egenskaper som far. Uansett hva han gjorde mot meg så betyr ikke det at han nødvendigvis er en dårlig far, og sakkyndig psykolog mente at barnet ikke var i fare. I såfall måtte vi vente til det skjedde noe, var svaret til sakkyndig. 

Far fikk prøvetid med tilsyn i ca 5mnd, deretter vanlig samvær på 20%. 

Såå.. Frem til i sommer har det egentlig gått fint, barnet var fornøyd. men far sin kommunikasjon ble dårligere etter han fikk kjæreste (svarte ikke på meld eller tlf, alt var selvsagt ang barnet). Deretter begynner barnet med å si at h*n ikke ønsker å dra til far, fordi "pappa er dum" og "han bryr seg ikke om meg. Han er ikke glad i meg". 

Jeg tenkte barnet kanskje trengte en periode med mer samvær hos far for et bedre bånd, men far ønsket ikke dette. Deretter eskalerer barnets rop om å ikke dra til far. Med hylgråt og skrik. Gråt seg i søvn og ble veldig opptatt av hvem som skulle hente i bhg, sa jeg at far skulle så ble h*n helt knust. Barnet forteller også om småting som at far sier "du tar livet av meg" og er sint. Og at når h*n gråter så trøster ikke får og barnet er redd og alene i senga si. Far benekter dette når han blir konfrontert. 

Nå har barnet visstnok tisset i senga hos far (vært bleiefri i snart 2år med kun 2 uhell her hjemme, aldri vært noe sjenert over det da vi er tydelig på at uhell skjer). Barnet fortalte så at det var redd og gråt hos far. Og da sa pappa at h*n må holde kjeften sin. far er konfrontert og nekter for at han sa hold kjeft, men sa at barnet hadde prøvd å skjule det hele ved å kle seg om selv, og løy om hvorfor h*n hadde skiftet. I følge far setter barnet oss opp imot hverandre og finner på mye rart å si. 

Deretter forteller barnet fraser med grove ord om at jeg og min partner må vaske underlivene våre så vi ikke lukter så vondt. Og etterfulgt med at barnet viser meg fingeren, og forteller at pappa har bedt h*n skal vise det til meg. Barnehagen er varslet om dette og de har stilt meg spørsmål om far går på steroider, da de har sett en tydelig endring på hans holdning og kropp (tydelig breial og voldsomt godt trent på veldig kort tid). Men det har jeg jo null peiling på, men undrer meg det samme..

Vi skal til mekling i morgen og jeg er helt dårlig. For far nekter møte uten sin partner og truer meg med advokat. Jeg vil aller helst ikke ha han i livet til barnet, for jeg føler innerst inne at det er et spørsmål om tid før han eksploderer på barnet. Men igjen, er det min egen frykt? Jeg føler NEI, men samtidig så er jeg så usikker på meg selv akkurat nå. Jeg har ringt barnevernet, men de virket ikke så sikre på om det faktisk er noe for meg å melde. Da det er litt vagt.. 

Trenger noen utenforstående sine tanker om dette. 

Anonymkode: 03c43...500

[AnonymBruker]

Partneren har ingen rettighet til å være der, og vil bli avvist i døra av meklee om du gir beskjed om at partner er uønsket.

Forhold deg så saklig og nøktern som over hodet mulig på mekling, men vær tydelig på at du er såpass bekymret for fars omsorgsevne at du er villig til å gå rettens vei om nødvendig. 

Jeg tviler på at dette kun er din egen frykt. Barnet viser med all tydelighet at det ikke ønsker å dra til far, og forteller om emosjonell omsorgssvikt hos far. 

Anonymkode: 6c6c1...d64

[AnonymBruker]

Det er kanskje litt seint for det nå, men det hjelper kanskje å ha med dokumentasjon fra barnehagen om hva de opplever rundt barnet/far? At det ikke bare er du som er bekymret.

Masse lykke til.

Anonymkode: f3242...120

[AnonymBruker]

Men altså hvordan kunne du ta valget om å få barn med en sånn person...?? 

Anonymkode: 81f52...cb4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men altså hvordan kunne du ta valget om å få barn med en sånn person...?? 

Anonymkode: 81f52...cb4

Er vel snakk om prioriteringer? 

Anonymkode: 814b6...36f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Men altså hvordan kunne du ta valget om å få barn med en sånn person...?? 

Anonymkode: 81f52...cb4

Hun skriver

2 hours ago, AnonymBruker said:

Far var voldelig mot meg i hele vårt forhold, fra jeg var gravid til barnet var like under 2år.

 

Anonymkode: d1ecd...a17

[SoWhat?]

Jeg skjønner ikke hvorfor Bv ikke tar dette på alvor! Steroider er det verste folk tar, og barnet deres viser jo tydelig at noe alvorlig er i veien, for det du beskriver er ikke "å sette foreldre" opp mot hverandre. Blir helt matt jeg.

Du kan si at du ikke vil ha fars kjæreste på møtet. Si akkurat det du mener der, og uttrykk hvor bekymret du er. Håper virkelig at du blir hørt og tatt på alvor. Lykke til Ts!

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville invistert i en god advokat, med erfaring fra lignende saker. Gjør ofte forskjell om en advokat ringer enn andre, da får liksom pipa en annen tone 🤔 😊

Anonymkode: 7e380...767

[AnonymBruker]

Hei og takk for svar! 

Barnehagen opplever ikke noe unormalt med barnets oppførsel når far kommer eller leverer i bhg. Så for dem er det også vanskelig da de må se og høre ting selv. Så utover forandringene de ser fysisk i far, og hva jeg forteller at barnet forteller meg så ser de ikke noe. Hittil, de følger nøye med heretter.. Jeg føler jeg sliter med å bli tatt alvorlig av bv.. Men følte heldigvis at fanilievernskontoret tok det jeg sa seriøst. Så får jeg stå sterkt i det på møtet i morgen. Også se etter en advokat..

 

Til deg som lurer på hvordan jeg kunne få barn med en slik mann: vi ble ikke sammen før etter jeg ble gravid. Hadde kjent hverandre i noen år, og hatt sex av og til. Når jeg ble gravid stilte jeg meg åpen for abort om han ønsket det. Det gjorde han ikke, og vi beholdt. Litt senere ble vi et par, han fridde nesten samtidig. Vi ble ikke forlovet, men det fikk meg til å tro at han var oppriktig og forpliktet. Han virket også som den perfekte gentleman.. men så begynte volden sakte, men sikkert. De som har litt kjennskap til slike situasjoner og kan enkel psykologi veit også at slike situasjoner ikke oppstår over natten og ofte får ikke offeret med seg hva slags situasjon han eller hun sitter i før man sitter langt inn i "møkka". Jeg var heldig som fikk støtte av krisesenter og voldsenteret, som fikk meg til å innse hvor farlig han var.

Anonymkode: 03c43...500

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså hvordan kunne du ta valget om å få barn med en sånn person...?? 

Anonymkode: 81f52...cb4

Altså, hvordan kunne ts vite at han skulle være sånn? Hun skriver jo at han var voldelig fra hun var gravid, og da er vel det litt for seint å snu? tror ikke hun hadde valgt å få barn med en som var voldelig mot henne i forkant av graviditeten. 

Jeg støtter deg ts, og føler virkelig med deg. Ingen barn skal trenge å ha det slik..

Anonymkode: b6318...802

[Gjest Mass]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men altså hvordan kunne du ta valget om å få barn med en sånn person...?? 

Anonymkode: 81f52...cb4

Hadde man dengang bare visst det man visste idag.

[regine]

Først: Du nekter selvfølgelig fars partner å være med på mekling, hun har ingenting der å gjøre. Ikke ha altfor stor tiltro til at mekling betyr noe heller, du vet jo allerede at man "skal se framover" og at det far har gjort ikke betyr noe. Og husk: mekler kan ikke pålegge dere noe som helst, de har kun pressmakt, ingen reell makt. Det betyr at mener du deres forslag ikke er til barnets beste, ja da nekter du.

Dernest - skaff advokat, så snart som mulig. Du trenger noen som du kan rådføre deg med og som kan regelverket.

Du dokumenterer forhåpentligvis allerede det barnet sier/gjør,dvs. noterer når barnet ikke vil på samvær og er fryktelig lei seg (husk dato), noterer/tar opp det hun sier hun opplever hos far etc. Dette er viktig, du MÅ ha dokumentasjon så godt det lar seg gjøre på fars oppførsel.

Barnevernet kan du glemme, dersom de mener at dette har noe med barnefordeling å gjøre, så skygger de banen. Eller gir deg ansvaret for å evt ikke utsette barnet for far, fordi det er du som har daglig omsorg.

Du har dessverre opplevd det mange har opplevd før deg - fars rettigheter står veldig sterkt. Det hevdes stadig at "far har ingen rettigheter" i barnefordelingssaker, men dette er kun en seiglivet myte. Far har ofte sterkere rettigheter enn både mor og barn.

Jeg hadde kjempet med nebb og klør for at ungen skulle slippe denne tilværelsen. DU er barnets fremste beskytter og DU plikter å ivareta barnets beste. Barnets beste er ikke å være hos en far som behandler henne på den måten hun selv beskriver, ei heller en som har voldelige tendenser. Du må dermed fokusere på det som er vitkigst: BARNET og hennes behov. Og nei, du trenger ikke bekymre deg, dette handler ikke om din frykt - det handler om BARNET og BARNETS beste. Og da kjemper du med nebb og klør. Det betyr også at du bruker minst mulig tid på et forum som dette, hvor mange skriver i hytt og pine uten peiling på verken regelverk eller annet. Og du skal  iallfall IKKE bruke tid på å forsvare deg for hvorfor du fikk barn med denne mannen. Det er totalt bortkastet tid og energi for din del, tid og energi du trenger for å ivareta barnet og kjempe for barnet.

lykke til - dette klarer du, tenk på barnet!

[Gjest Mass]

Jeg ville observert barnet nærmere og over tid uten å stille altfor mange spørsmål. At barnet reagerer på at faren deler oppmerksomheten sin på flere er jo ganske naturlig sånn sett. 

Så lenge barnet ikke viser tegn på omsorgssvikt, så tror jeg du skal holde hodet kaldt og avvente litt. I mellomtiden må du notere alt ned så du har dokumentasjon. Noter ned og avvent. 

[SoWhat?]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel snakk om prioriteringer? 

Anonymkode: 814b6...36f

Til deg og den brukeren du svarte. Det er veldig synd at dere tar valg om å svare som dere gjør. En ting er at dere mangler innsikt i visse ting, og at dere ikke skjønner noen saker og situasjoner. Men fra det og å svare spydig blir veldig dårlig oppførsel. Hvorfor dere velger det kan ikke jeg forstå. Folk som vil kritisere Ts framfor å se hva saken gjelder. Det sier vel litt om deres ståsted, og det er vel ikke så mye å skryte av det heller akkurat. Det som jeg tar på alvor med svarene deres er at når mennesker blir utsatt for vold, så kan de faktisk føle skam over "at de finner seg i det". Dere kan være med på å øke den skamfølelsen, så tenk dere litt om.

Det er utrolig sjelden at voldsutøvere viser tegn på å være akkurat det før de har andre i sin hule hånd. Før den fysiske volden, så er det mye manipulering osv, så ting skjer ikke brått etter to dater kan du si! Ellers fins det kvinner og jenter med psykiske problemer, og muligens voldelige fedre, og de klarer rett og slett ikke å sette grenser om volden skjer før eller senere. Det handler om psykologi, og helt i orden at dere ikke skjønner det, for det skal litt til. Men derfra til å være spydig og hoverende er det langt. Psykologien sier litt om hvorfor dere oppfører dere sånn også, så tenk litt på det før dere bare skriver ting uten å tenke. Vær så god for dagens lille leksjon. Kan håpe at det når inn. 

Ps. Må jo nevne at steroider er noe av det farligste en bruker, det kan klikke for hvem som helst om de brått begynner å bruke det. Har sett noen virkelig stygge eksempler på det. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde holdt barnet tilbake, og flyttet!

Anonymkode: 123b2...afb

[Vilali]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Vi skal til mekling i morgen og jeg er helt dårlig. For far nekter møte uten sin partner og truer meg med advokat. Jeg vil aller helst ikke ha han i livet til barnet, for jeg føler innerst inne at det er et spørsmål om tid før han eksploderer på barnet. Men igjen, er det min egen frykt? Jeg føler NEI, men samtidig så er jeg så usikker på meg selv akkurat nå. Jeg har ringt barnevernet, men de virket ikke så sikre på om det faktisk er noe for meg å melde. Da det er litt vagt.. 

Trenger noen utenforstående sine tanker om dette. 

Anonymkode: 03c43...500

Fars nye partner får ikke være med inn til mekling, det er kun biologiske foreldre de vil snakke med. Så om hun blir med må hun uansett sitte på venterommet.

Jeg ville ha krevet urinprøver for videre samvær, og deretter hyppige samtaler på familievernkontoret.

Skal ikke datteren deres være med? Jeg går ut i fra at de også vil snakke med henne?

 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Vilali skrev:

Fars nye partner får ikke være med inn til mekling, det er kun biologiske foreldre de vil snakke med. Så om hun blir med må hun uansett sitte på venterommet.

Jeg ville ha krevet urinprøver for videre samvær, og deretter hyppige samtaler på familievernkontoret.

Skal ikke datteren deres være med? Jeg går ut i fra at de også vil snakke med henne?

 

Nye partnere kan fint være med om begge parter godkjenner det. 

Anonymkode: 6c6c1...d64

[Vilali]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nye partnere kan fint være med om begge parter godkjenner det. 

Anonymkode: 6c6c1...d64

Merkelig... Vi var til mekling vedr samvær mange år etter bruddet, og da fikk ikke min nye samboer være med inn pga biologi.. 🤔

[AnonymBruker]

1 time siden, Vilali skrev:

Merkelig... Vi var til mekling vedr samvær mange år etter bruddet, og da fikk ikke min nye samboer være med inn pga biologi.. 🤔

Samvær er det foreldrene som må avgjøre, men i enkelte situasjoner/uenigheter kan det være nyttig å ha med alle omsorgspersonene i barnets liv. Foreldres nye partnere i stabile forhold kan være en stor ressurs for barna, og kan bidra til å løse utfordringer i samarbeidet for eksempel rundt håndtering av barns vansker.

Dog vet du ikke om barnets andre forelder hadde tatt kontakt på fohånd og bedt om at partner ikke skulle være med - det gjorde jeg da jeg ikke ønsket fars nye partner tilstede. 

Anonymkode: 6c6c1...d64

[Vilali]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Samvær er det foreldrene som må avgjøre, men i enkelte situasjoner/uenigheter kan det være nyttig å ha med alle omsorgspersonene i barnets liv. Foreldres nye partnere i stabile forhold kan være en stor ressurs for barna, og kan bidra til å løse utfordringer i samarbeidet for eksempel rundt håndtering av barns vansker.

Dog vet du ikke om barnets andre forelder hadde tatt kontakt på fohånd og bedt om at partner ikke skulle være med - det gjorde jeg da jeg ikke ønsket fars nye partner tilstede. 

Anonymkode: 6c6c1...d64

Ok, da står det litt klarere. Takk for svar 🙂