Kommer aldri til å oppleve å bli mamma

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å innse det nå. At kapitlet er kjørt. Jeg er snart 35 år, og har slitt i mange år med å få barnet som jeg ønsker meg.

Har jo blitt gravid to ganger da. En gang da jeg var 24, og i dette året. Så ti år mellom hver gang på natur metoden. Men mista jo begge gangene i en sa..

Jeg har vært så uheldig og få pcos, så eggeløsningene mine er akkurat regelmessige. Før så gikk det ofte 6 mnd mellom hver mens og den varte mellom 3 og 7 uker. Etter å ha gått ned 20 kg så har det riktignok blitt mer stabilt. Nå har jeg faktisk en syklus på rundt mellom 36 til 40 dager, og jeg blør ca 4 dager hver gang. Så ligger innenfor normalen.

All like vel blir jeg ikke gravid, og jeg ser at vi ikke har råd til å få hjelp for å bli gravid heller. Ser at egenandelen per prøveforsøk ligger på rundt 25000 minst offentlig. Det har vi ingen sjans til å betale. Skulle vi spare så kanskje vi har nok om tre år til et forsøk. Da er jeg nesten 38.

Skulle nok begynt å få hjelp for lenge siden, men da fikk jeg beskjed om å slanke meg fordi jeg hadde for høy bmi til å få hjelp. Det har vært en prosess som har tatt noen år, fordi det har vært vanskelig å gå ned i det hele tatt veldig ofte pga pcos. Mens andre gikk ned 2 til 4 kg på en måned, kunne jeg gå ned alt fra ingenting til en kg. Har derfor brukt 4 år på å få vekk 20 kg, og skulle hatt vekk enda mer på sikt.

Jeg husker jeg kunne få noe som het pergotime om jeg gikk ned til en bmi grense under 33, men dette hører jeg ikke eksisterer lenger. Jeg ser derfor for meg at eneste hjelp vi kan få er prøverør, men dette er jo utelukket pga økonomi.

Så.. derfor kommer jeg aldri til å bli mamma.

Anonymkode: eceda...6cb

[AnonymBruker]

kanskje en mager trøst.... men prøv å se det negative med å bli mamma. alle virker til å ha et sånn rosenrødt bilde av det å bli foreldre. Men som datter, kan jeg si deg at mødre kan være så redd for barna sine at de ikke får sove om nettene. så kommer dagene der hun skal begynne å tøye grenser, flytte ut...være overlatt til seg selv. 

Anonymkode: a847b...c43

[kvinne35+]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har begynt å innse det nå. At kapitlet er kjørt. Jeg er snart 35 år, og har slitt i mange år med å få barnet som jeg ønsker meg.

Har jo blitt gravid to ganger da. En gang da jeg var 24, og i dette året. Så ti år mellom hver gang på natur metoden. Men mista jo begge gangene i en sa..

Jeg har vært så uheldig og få pcos, så eggeløsningene mine er akkurat regelmessige. Før så gikk det ofte 6 mnd mellom hver mens og den varte mellom 3 og 7 uker. Etter å ha gått ned 20 kg så har det riktignok blitt mer stabilt. Nå har jeg faktisk en syklus på rundt mellom 36 til 40 dager, og jeg blør ca 4 dager hver gang. Så ligger innenfor normalen.

All like vel blir jeg ikke gravid, og jeg ser at vi ikke har råd til å få hjelp for å bli gravid heller. Ser at egenandelen per prøveforsøk ligger på rundt 25000 minst offentlig. Det har vi ingen sjans til å betale. Skulle vi spare så kanskje vi har nok om tre år til et forsøk. Da er jeg nesten 38.

Skulle nok begynt å få hjelp for lenge siden, men da fikk jeg beskjed om å slanke meg fordi jeg hadde for høy bmi til å få hjelp. Det har vært en prosess som har tatt noen år, fordi det har vært vanskelig å gå ned i det hele tatt veldig ofte pga pcos. Mens andre gikk ned 2 til 4 kg på en måned, kunne jeg gå ned alt fra ingenting til en kg. Har derfor brukt 4 år på å få vekk 20 kg, og skulle hatt vekk enda mer på sikt.

Jeg husker jeg kunne få noe som het pergotime om jeg gikk ned til en bmi grense under 33, men dette hører jeg ikke eksisterer lenger. Jeg ser derfor for meg at eneste hjelp vi kan få er prøverør, men dette er jo utelukket pga økonomi.

Så.. derfor kommer jeg aldri til å bli mamma.

Anonymkode: eceda...6cb

Har du vært på privat klinikk gjerne de kan gi deg resept på noen hormonpreparater som kan øke sjansene?

[Cortado]

Så trist å høre. Forstår at du ikke har det så godt nå. ❤️ Det er allerede så mange barn der ute som trenger en mamma og mye kjærlighet - kanskje du har plass til en etterhvert? Varm klem

[bondekone]

Det er godt mulig du har god effekt av ulike medisiner, altså før prøverør! Gå til legen å få henvisning til gynekolog. Skulle prøverør bli altuelt er egenandelen på medisiner 18600. Resten dekkes forutenom vanlig egenandel (frikortgrensa)

 

[prøverpåny]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har begynt å innse det nå. At kapitlet er kjørt. Jeg er snart 35 år, og har slitt i mange år med å få barnet som jeg ønsker meg.

Har jo blitt gravid to ganger da. En gang da jeg var 24, og i dette året. Så ti år mellom hver gang på natur metoden. Men mista jo begge gangene i en sa..

Jeg har vært så uheldig og få pcos, så eggeløsningene mine er akkurat regelmessige. Før så gikk det ofte 6 mnd mellom hver mens og den varte mellom 3 og 7 uker. Etter å ha gått ned 20 kg så har det riktignok blitt mer stabilt. Nå har jeg faktisk en syklus på rundt mellom 36 til 40 dager, og jeg blør ca 4 dager hver gang. Så ligger innenfor normalen.

All like vel blir jeg ikke gravid, og jeg ser at vi ikke har råd til å få hjelp for å bli gravid heller. Ser at egenandelen per prøveforsøk ligger på rundt 25000 minst offentlig. Det har vi ingen sjans til å betale. Skulle vi spare så kanskje vi har nok om tre år til et forsøk. Da er jeg nesten 38.

Skulle nok begynt å få hjelp for lenge siden, men da fikk jeg beskjed om å slanke meg fordi jeg hadde for høy bmi til å få hjelp. Det har vært en prosess som har tatt noen år, fordi det har vært vanskelig å gå ned i det hele tatt veldig ofte pga pcos. Mens andre gikk ned 2 til 4 kg på en måned, kunne jeg gå ned alt fra ingenting til en kg. Har derfor brukt 4 år på å få vekk 20 kg, og skulle hatt vekk enda mer på sikt.

Jeg husker jeg kunne få noe som het pergotime om jeg gikk ned til en bmi grense under 33, men dette hører jeg ikke eksisterer lenger. Jeg ser derfor for meg at eneste hjelp vi kan få er prøverør, men dette er jo utelukket pga økonomi.

Så.. derfor kommer jeg aldri til å bli mamma.

Anonymkode: eceda...6cb

Supert at du har gått ned 20 kg på egenhånd, det er imponerende 😊 Håper du gir det noen sjanser til før du gir opp! 

Det første du burde gjøre er å komme deg til en (offentlig) gynekolog. Mange på PCOS har lyktes godt med vektreduksjon og blodsukkerstabilisering ved hjelp av Metformin, og på den måten fått EL tilbake (ikke nødvendigvis 28-dagerssyklus). Det stemmer at pergotime ikke produseres lenger, men det er mulig å prøver Letrozol og så hørte jeg at det var kommet et annet klomidpreparat nå. Om du får støttemedisiner av gyn for å få i gang eggløsning, har jeg i hvert fall blitt fulgt opp med UL inntil EL har kommet. Da har man mye større sjanse til å treffe med timingen.

I tillegg håper jeg du har fått sjekket om eggledere er åpne, om du har behov for blodfortynnende, etc. Det er mye en gynekolog kan gjøre 😊

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal ta kontakt med fastlegen og be om utredning av dere begge. Hvis dette ikke er gjort før da. Ivf er det høyeste behandlingsnivået, ikke sikkert dere trenger det. Som du sier selv så finnes det også andre behandlinger,hva slags behandling en settes på kommer helt an på hva problemet er (tror også de tar alder tatt i betraktning). Jeg anbefaler deg sterkt å sette i gang utredning, så kan dere spare i mellomtiden. Hvis det viser seg at dere må gjennom Ivf og dere ikke har råd, så går det jo an å takke nei. En må ikke gjennomføre behandlingen selv om en er blitt utrededet, vil bare poengtere det i tilfelle du tror det. Søk hjelp er altså mitt råd.

Anonymkode: fa69d...eb1

[Ginny]

Start med en skikkelig utredning. Det finnes alternativer til pergotime, dersom det er det du trenger. Og egenandelen på IVF er da ikke minst 25 000, hvor har du det fra? Hvor mye du må betale pr stimuleringsrunde varierer etter dine behov, men hvis du er heldig så slipper du unna med 8-9000 på lave doser og kort regime. Hver kontroll koster 350, men det skal ikke mange legetimene til før du får frikort. Alt av medisiner over 17 500 får dere tilbake fra HELFO, og det er tre forsøk pr barn i den summen. Så må du betale 1500 som klinikkens egenandel, den gjelder ikke frikort på. 

Joda, det er mye penger, men det er ikke så ille som du tydeligvis har fått beskjed om. Tror vi endte på 15 000 på det første forsøket, som da var ett ferskforsøk og to fryseforsøk, inkludert alle medisiner, legetimer, og tester...

[Gjest Albbas]

Egenandelen er IKKE 25000 per forsøk! Egenandelen på ca 18 000 for medisiner gjelder for 3 forsøk, og så må man betale egenandel ved uttak og slikt, men det er snakk om noen tusenlapper til sammen. 

[AnonymBruker]

Vet du hva? Når det kommer til noe så viktig så hadde jeg glatt lånt penger til det. Kan dere refinansiere boliglånet? Kanskje dere kan betale ned boligen med oppspart bsu, og så låne mer for å "pusse opp". Evt. ta opp privat lån eller forbrukslån hvis det ikke er noen annen måte. Hvis dere går for sparing så kan dere sette studielån på pause noen måneder, droppe alt av ferier og ta ekstra vakter/jobbe overtid. 

Jeg hadde ikke tenkt meg om to ganger, jeg hadde skaffet de pengene på en eller annen måte. 

Anonymkode: d4400...15f

[Gjest Albbas]

Og kom dere til legen først! Kanskje alt som trengs er eggløsningstabletter? Det er dumt å gi opp før man vet hva som er galt. 

[AnonymBruker]

Mener ikke å være slem, men om det vil ta dere 3 år å spare 25 000 er det kanskje ikke så lurt å få et barn?

Anonymkode: 26032...0b4

[AnonymBruker]

Du kan jo stille som fosterhjem? Eller adoptere? Jeg har både biologiske og adoptivbarn. Jeg elsker adoptivbarnet mitt like høyt som jenta jeg har båret fram selv 

Anonymkode: 44e21...208

[Gjest Fnugg]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo stille som fosterhjem? Eller adoptere? Jeg har både biologiske og adoptivbarn. Jeg elsker adoptivbarnet mitt like høyt som jenta jeg har båret fram selv 

Anonymkode: 44e21...208

Adopsjon koster omlag 200.000 idag (prisene er doblet), og det er gjerne 5-10 år ventetid (også dobling av ventetid) - tviler på TS har råd til det om hun ikke er sikker på om hun engang kan finansiere offentlig prøverørsforsøk. Ved fosterhjem stilles krav til ganske så stabil og trygg økonomi, det har man ikke om man ikke klarer å finne midler til prøverør.

Dette burde jo du ha kunnskap om som selv har adoptert?

——————————————————————————-

Kjære TS, jeg synes ikke du skal gi opp helt enda.

Kontakt fastlegen for henvisning offentlig - og be om å få prøve Letrozol. Det kan man gjerne prøve i opptil 6 sykluser før en tenker at det ikke har effekt. 

Som andre her nevner så er jo dette med økonomi noe en dessverre må ta i betraktning når en planlegger barn - det er ganske dyrt. 

Om en ikke har råd til å spare til egenandelen for offentlig IVF iløpet av 1-2 år så har man dessverre ikke råd til å ha barn, du må jo kunne dekke barnehageplass og annet.

Det er brutalt og trist å si det sånn, men det er dessverre sånn det er om økonomien er såpass trang vedvarende/over lang tid - og det ikke er reelle utsikter for å bedre økonomien. 

Men som andre her sier så er det ikke 25.000 per forsøk - dere betaler egenandel og får resten refundert av HELFO. Du må gjerne søke før du blir 38-39 (avhenger av sted). 

Du kan også prøve å tenke at dere kan spare dette mens dere forsøker Letrozol. 

Om den muligheten ikke er der så har dere dessverre ikke råd til å ha barn. Og det skjønner jeg er utrolig trist, og veldig brutalt å få tilbakemelding om.

Men prøv nå først å se over økonomien, vurder om det er tiltak du kan gjøre for å bedre økonomien på sikt - og dere har faktisk tid til å spare/teste andre tiltak. Du er faktisk bare 35 år, og de fleste har noen fertile år foran seg også når man sliter på den fronten. 

Men om du med sikkerhet vet at det ikke vil være mulig for dere å spare 25.000 kr på 3 år, så har dere jo dessverre ikke økonomi til å har barn. Barnehageplass alene koster ca 3000 kr i måneden (noe lavere om man har svært lav inntekt). Samme med SFO/AKS. Og det bør i tillegg være rom for at barn kan delta på en fritidsaktivitet. 

Jeg har stor forståelse for barneønsket, og at økonomi og helse ikke er noe man har fritt valg på selv. Og det er urettferdig at noen får mye, mens andre får lite. Men barn trenger gode oppvekstvilkår, og det betyr at man ikke skal trenge å velge mellom bleier og melk (en sjelden gang er nå en ting, men over tid er jo dette klassisk tilfelle hvor man blir avhengig av forbrukslån og gjeld for å få regnestykket til å gå opp) - og at foreldrene har råd til å betale barnehageregninga, vinterdressen de stadig vokser ut av og fritidsaktivitet. 

Så svak sparemulighet på så mange år vl jeg jo tenke at defineres som fattigdom/vedvarende lavinntekt hvor man virkelig sliter med å få endene til å møtes selv uten barn.

Men før du konkluderer synes jeg altså dere begge må undersøke alle muligheter for å bedre inntektsnivået (på sikt), samt undersøke muligheter for annen behandling før IVF. 

Endret 11. desember 2018 av Fnugg

[AnonymBruker]

Kanskje like greit å ikke få barn hvis dere ikke har råd til å betale egenandelen. Barn er svindyrt. Og det er ikke vondt ment, men 25 000kr er ikke mye penger.

 

Håper det ordner seg for deg likevel!

Anonymkode: f2048...7ac

[AnonymBruker]

Tre år på 25000?? Det er 700 kroner måneden. Hvis det er alt dere har til overs har dere ikke råd til barn. 

Et barn koster i snitt en million frem til det er 18. Nesten 5000 i måneden, i snitt. 700 kroner kommer dere ikke langt med. 

Anonymkode: 30064...23c

[AnonymBruker]

Vel, TS, her har du ikke undersøkt alle muligheter som det blir sagt over her. Og du gir opp veldig tidlig om ønsket er så sterkt som du sier. Men om du virkelig har gitt opp kan jeg fortelle deg at det går bra det også. 

Jeg gjennomgikk mine forsøk for over 12 år siden. Det ble ingen barn av det. Men mannen min har et barn fra før, så nå innstiller jeg meg på å bli stebestemor. Og jeg har to flotte tantebarn. Så jeg har funnet roen i meg selv, og godtatt min skjebne. 

Anonymkode: 91491...acf

[AnonymBruker]

Du må ikke gi opp før du har forsøkt å gå ned mer i vekt. For mange har det alt å si for fertiliteten! Google overweight+fertility hvis du trenger kilder på dette. Lykke til!

Anonymkode: 3f760...b96

[AnonymBruker]

Du gir opp for lett, uten å ha satt deg inn i hvilken hjelp som finnes, og til hvilke priser! Det virker som at det du er ute etter er medlidenhet og ikke et nødvendigvis et barn!

Anonymkode: 855c3...21d

[Prøver18]

Jeg tenker at " hvor lyst har hun" når jeg ser at du ikke har noen riktige fakta. 🤔