Føler mamma har veldig lave tanker om meg.

[AnonymBruker]

Jeg er 26 år, men fremdeles er mamma bekymret hele tiden "jeg drar ut". Greit nok at mødre er redde for sine barn, og at de vil ha litt kontroll til jeg er myndig. Men det fortsatte langt inn i voksenlivet, og jeg er til utredning/sjekk for Asbergers syndrom og føler ikke jeg helt klarer å gå inn i rollen som voksen. Og det tærer på meg. Jeg flyttet til Oslo når jeg var 23, og da måtte hun alltid ha telefon om at jeg var trygt hjemme igjen. Det kunne være mørke vinterkvelder og jeg var ute og gikk tur, vi pleide å snakkes om kveldene...så spør hun "du går ikke ute alene?" . jeg: Jo. Man skal være veldig hysterisk for å ikke gå ute alene i Oslo. 
Dette roet seg etter et par mnd. Hun måtte pent venne seg til at jeg var ute til alle døgnets tider da jeg hadde en jobb hvor jeg måtte stå opp om nettene, komme hjem om nettene. 

Så begynner jeg med turer til utlandet, og dette med menn og dating da. Hun har vært helt hysterisk et par ganger jeg har vært i utlandet på lengre opphold hos venner. En gang hadde jeg ikke vært aktiv på messenger ila 12 timer, og hun hadde vekt broren min og begynt å gråte på senga fordi hun var så sikker på at jeg har blitt kidnappet, eller bortført og drept. 

Og her kommer det som virkelig får meg til å føle at hun har lave tanker om meg.
Hele tiden jeg skal ut på byen, eller til utlandet så må hun nevne at jeg ikke må sette meg på i bil hos fremmede menn. HALLO? jeg er 26 år og har vurderingsevne altså. Jeg ble faktisk veldig fornærmet når hun sa det, men fikk ikke gitt uttrykk for det. Men det ganger enda. Dette er slik man sier til en 14 åring, og til barn. Hvorfor i huleste skal jeg sette meg inn i en bil til en fremmed mann? dessuten står ikke menn på gaten og roper etter meg og prøver å dra meg inn i bilene sine. Men hva er det egentlig hun tror? at jeg er såpass dum? 

Jeg føler at hun ikke ser på meg som et selvstendig invidvid, men fremdeles en jente som må ha mammas godkjennelse og påpass. 

Anonymkode: 53a91...bbc

[absinthia]

Hun har nok sikkert blitt så vant til å passe på deg, at hun ikke har sluttet. Når det er « noe ekstra» med barna, må man ofte følge dem litt ekstra opp og jeg kan tenke meg at det er vanskelig å slutte. 

Jeg går ut fra at du har slitt litt tidligere i livet, dersom du nå er under utredning og hun har sikkert bekymret seg mer enn du aner gjennom oppveksten din. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, absinthia skrev:

Hun har nok sikkert blitt så vant til å passe på deg, at hun ikke har sluttet. Når det er « noe ekstra» med barna, må man ofte følge dem litt ekstra opp og jeg kan tenke meg at det er vanskelig å slutte. 

Jeg går ut fra at du har slitt litt tidligere i livet, dersom du nå er under utredning og hun har sikkert bekymret seg mer enn du aner gjennom oppveksten din. 

var forferdelig deprimert når jeg var 16. jeg fullførte ikke videreågende første året, og jeg var mer opptatt av festing. men dette er det slutt på for lenge siden. men har ellers ikke vært veldig utagerende, kriminell og slike ting. 

Anonymkode: 53a91...bbc

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 år, men fremdeles er mamma bekymret hele tiden "jeg drar ut". Greit nok at mødre er redde for sine barn, og at de vil ha litt kontroll til jeg er myndig. Men det fortsatte langt inn i voksenlivet, og jeg er til utredning/sjekk for Asbergers syndrom og føler ikke jeg helt klarer å gå inn i rollen som voksen. Og det tærer på meg. Jeg flyttet til Oslo når jeg var 23, og da måtte hun alltid ha telefon om at jeg var trygt hjemme igjen. Det kunne være mørke vinterkvelder og jeg var ute og gikk tur, vi pleide å snakkes om kveldene...så spør hun "du går ikke ute alene?" . jeg: Jo. Man skal være veldig hysterisk for å ikke gå ute alene i Oslo. 
Dette roet seg etter et par mnd. Hun måtte pent venne seg til at jeg var ute til alle døgnets tider da jeg hadde en jobb hvor jeg måtte stå opp om nettene, komme hjem om nettene. 

Så begynner jeg med turer til utlandet, og dette med menn og dating da. Hun har vært helt hysterisk et par ganger jeg har vært i utlandet på lengre opphold hos venner. En gang hadde jeg ikke vært aktiv på messenger ila 12 timer, og hun hadde vekt broren min og begynt å gråte på senga fordi hun var så sikker på at jeg har blitt kidnappet, eller bortført og drept. 

Og her kommer det som virkelig får meg til å føle at hun har lave tanker om meg.
Hele tiden jeg skal ut på byen, eller til utlandet så må hun nevne at jeg ikke må sette meg på i bil hos fremmede menn. HALLO? jeg er 26 år og har vurderingsevne altså. Jeg ble faktisk veldig fornærmet når hun sa det, men fikk ikke gitt uttrykk for det. Men det ganger enda. Dette er slik man sier til en 14 åring, og til barn. Hvorfor i huleste skal jeg sette meg inn i en bil til en fremmed mann? dessuten står ikke menn på gaten og roper etter meg og prøver å dra meg inn i bilene sine. Men hva er det egentlig hun tror? at jeg er såpass dum? 

Jeg føler at hun ikke ser på meg som et selvstendig invidvid, men fremdeles en jente som må ha mammas godkjennelse og påpass. 

Anonymkode: 53a91...bbc

Mammaen din er glad i deg. Derfor bryr hun seg. Du er hennes baby uansett om du blir 50år gammel. Hun har båret deg, født deg, ammet deg og sett deg lære alle "selvfølgelige ting" fra å snu deg rundt til å sitte og stå. Hun har vært glad i deg siden du lå i magen hennes. Selvfølgelig er hun enda mamma din! Vær glad du er så heldig at du har en mamma som så åpenbart bryr seg om deg ENDA. Heldig er du! 

Anonymkode: 8a0df...327

[Gjest supernova_87]

Det er ikke sikkert du har Aspergers syndrom da, men at din mor er overbeskyttende og det har satt sine preg, og at det handler mer om avhengighet og medavhengighet. 

Sett grenser. Du kan ikke kontrollere moren din sine følelser, eller hennes ubehag, men du kan velge å si at du ikke tar telefonen om kvelden, eller at du passer på deg selv. Det er naturlig og forståelig at hun er bekymret, men hun trenger ikke å gjøre deg ansvarlig for hennes følelser med at du må ringe hver eneste dag osv. Kanskje du/dere hadde hatt godt av litt mer tid fra hverandre?

[AnonymBruker]

HahaDu kommer ALLTID til å være din mors lille jente og hun kommer alltid til å være redd for deg. Hva med å bare holde tilbake litt informasjon her og der, så hun slipper bekymre seg?

Anonymkode: bd212...46f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

HahaDu kommer ALLTID til å være din mors lille jente og hun kommer alltid til å være redd for deg. Hva med å bare holde tilbake litt informasjon her og der, så hun slipper bekymre seg?

Anonymkode: bd212...46f

men ting kommer jo frem til slutt uansett da dersom det er større valg. 

Anonymkode: 53a91...bbc

[The Kitten]

Dette høres ut som min egen mor. 

Hun begrunner det med at hun jobber i media og derfor får høre mye. Også ting som ikke kommer ut i offentligheten.

Derfor har jeg ikke fortalt henne at jeg har vært helt alene på tur til Brussel og Amsterdam. Jeg har heller ikke fortalt henne at jeg har vært på ferie i Palestina. 

[AnonymBruker]

Jeg tror du har en overbeskyttende mor

Anonymkode: 30341...f85