Sex etter overgrep

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg ble for ca 2-3 mnder siden utsatt for overgrep av en kamerat etter dette har det fått store konsekvenser for sexlivet til min samboer og meg. Jeg klarer ikke lenger å få orgasme eller å tenke på noe annet under akten. Dette har igjen ført til at det blir mindre og mindre sex. Noen som har vært igjennom det som har noen tips?

Anonymkode: 68174...83d

[AnonymBruker]

Tror du KG er rett sted å få hjelp?

Anonymkode: 52fef...c0d

[AnonymBruker]

Gå til psykolog. Det er det beste tipset jeg kan gi. Det har hjulpet mange i din situasjon.

Anonymkode: 6c666...158

[AnonymBruker]

TS her. Blir allerede godt ivaretatt av både psykolog og øvrig helse og rettsvesen (heldigvis) lurte egentlig mer på gode forslag til intime og kjærlige aktiviteter vi kan bygge opp uten penetrering. Evt andre råd utenom det som er på plass i helsevesenet.

Anonymkode: 68174...83d

[AnonymBruker]

Vell. beklager å si det, men tror det er litt forskjellig fra folk. Men hadde ei venninne som ble utsatt for overgrep selv. Det som funket på hu var å ta det veldig sakte, helst litt oralsex på begge. Snakke sammen om det er noe feil, og egentlig bare ta det sakte frem. Hu sa også hu kjøpte en vibrator som gjorde henne skikkelig kåt, og dermed veldig "good to go"

Anonymkode: 6c666...158

[AnonymBruker]

Jeg har slitt med dette. 

Jeg ble voldtatt for 7 år siden, og først nå håndterer jeg det og finner veien til et godt og trygt sexliv. 

Rett etter voldtekten ble jeg veldig syk så sex utgikk, men deretter begynte jeg med destruktiv sex som bare ødela mer, der jeg skrudde av følelsene. Så nå 6 og et halvt år etter når jeg fikk en seriøs kjæreste var det vanskelig å være intim med ham samtidig som jeg skulle ha følelser for ham, for jeg var vant med å skille disse. Jo mer følelser jo ekle re var det å ha sex. Jeg fikk flashbacks, dissosiert osv. Vi har vært sammen i over et halvt år nå, og først for noen uker siden penetrerte han meg. Men vi har gjort andre ting. Det har tatt sin tid, og er fremdeles vanskelig, men jeg synes vi er kommet langt! Og nå er følelsene mine med på lasset, i stedet for at sex fører oss lengre fra hverandre. 

Det jeg fikk råd om som har fungert var at det var bare jeg som skulle ta initiativ. At jeg skulle kunne bli trygg på at kjæresten ikke ville initiere sex når vi slapper av på sofaen, sånn at han ikke skulle på en måte minne meg om den truende utagerende oppførselen som voldtekt jo er (uavhengig av hvordan overgrepet gjennomføres). Det har krevd mye tålmodighet fra kjærestens side. Og det rare med det er jo også at jeg ville jo vanligvis tent på at han tok initiativ, så det er litt kjedelig sånn sett, men heller kjedelig og bygge opp et trygt sexliv,  heller enn skremmende og et sexliv som aldri blir trygt. For det som skjer med meg hvis han prøver seg eller er for frempå (som jeg egentlig tenner på) er at jeg blir redd og skremt og får gamle minner flommende. Så litt etter litt ble det jeg som tok initiativ og begynte med å ta på kroppen, at vi onanerte hverandre, oralsex, og til slutt nå penetrering. Og mange ganger, utfordre grensen for hva som føles trygt hele veien, bli trygg der og så gå videre med utfordringen. Gir det mening? 

Men altså stoppe hver gang det blir til at sex ble en dårlig opplevelse som gjorde at jeg forbandt kjæresten med vonde ting. Som behandleren sa, jeg trengte mange nye erfaringer på at sex er trygt, og godt og en bra ting for å slutte å forbinde sex med voldtekt. 

Jeg tror at jo fortere dere tar hensyn til dine problemer jo raskere kommer dere tilbake til et godt sexliv. Kanskje å avstå fra sex en periode, uten masing, med annen kos og det er det, der kjæresten tar ansvar for egen orgasmen på sikt kan gjøre at dere raskere kommer inn i det igjen. Da behandleren min sa dette til meg, at jeg skulle vente til jeg VILLE og var klar og ikke presse meg, sa jeg "men hva om det tar LANG tid!?", jeg var redd kjæresten ikke skulle ville vente. Og han spådde at det nok ikke kom til å gjøre det, og fikk helt rett. Da jeg erfarte at det var trygt å ligge inntil, trygt å klemme og kysse uten forventning om sex gikk det kort tid til jeg kjente min egen lyst, og trygghet. 

(Jeg måtte gjøre noe lignende når det kom til onani, for jeg var også en periode helt kvalm av egen kropp og egen seksualitet, og da var det å utforske den på nytt og ta den tilbake på et vis.)

Håper dette kan hjelpe! 

Anonymkode: 65274...6b3