Familiemedlem som kommer med "stikk" til andre i besøk. Hvordan håndtere dette?

[AnonymBruker]

Jeg har en kusine som sliter litt psykisk. Jeg vet ikke helt sikkert på hvilken måte hun sliter, men har bare hørt litt "rykter". Og disse ryktene går på dårlig selvtillit, sosial angst, depresjon. 

Jeg synes jo så klart synd på henne, men det er noe som har begynt å irritere meg litt i det siste med henne. Vi er en stor familie og vi liker ofte å samles. Så vi har gjerne mer uformelle besøk hver måned. De 3-4 siste gangene så har kusinen min endret oppførsel mot både meg og et par andre. Vi er på ca. lik alder. Kusinen min kommer ofte med "stikk" mot oss og det virker som hun prøver å overdrive enkelte tema som omhandler oss, men som vi ikke har "lykkes" med. Og jeg føler at hun fremlegger dette på en negativ måte. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kan jo tenke meg det kanskje er for å forsøke å sette seg selv i et bedre lys? Eller "ødelegge" lykken våres? Da vi kanskje kan fremstå som mer "perfekte" (noe vi selvsagt ikke er, vi har jo våre ting vi også). 

Et eksempel er at jeg lenge har snakket om å kjøpe bil. Jeg har ikke stresset med dette, men det har vært tema i et par besøk. Jeg har en ok økonomi, men har innsett at jeg kanskje ikke kan kjøpe akkurat den bilen jeg ønsker og kanskje jeg egentlig burde brukt pengene på noe annet. Dette er noe min kusine har hengt seg veldig opp i. Hun kan ta opp temaet "ut av det blå" og feks si "ja, du som har snakket sååå lenge om bil, hvorfor har du ikke fått deg bil enda? Har du plutselig ikke råd lengre? Er det ikke rart å si noe også skjer det ikke?". 

Også er det et annet eksempel med en annen felles fetter. Han har søkt en del jobber, men sliter med å få jobb. Det er et populært yrke og ikke så lett å få jobb akkurat der man ønsker. Han har gode karakterer og har jobbet tidligere, men han har enda ikke fått drømmejobben. Dette tar min kusine opp hver gang. "Du får jo ikke jobb du". "Kanskje du må sikte lavere" ol. 

Det finnes flere eksempler, men de er i samme "duren". Jeg merker jeg blir ganske provosert og jeg ser også at de andre blir det og at noen blir overrasket over (slik jeg ser det) måten hennes å fremlegge ting på. Uansett om det er pga. dårlig psyke eller annet så synes ikke jeg det er god nok unnskylding for å oppføre seg slik mot andre. Vi er alltid hyggelig med henne og er ikke ovenifra og ned. Vi oppfører oss helt likt med hun som med andre familiemedlemmer. Vi snakker heller ikke om andre på en negativ måte. 

Så det jeg lurer på er egentlig hvordan jeg skal håndtere disse situasjonene? Jeg vil ikke være frekk, men jeg synes ikke måten hun sier ting på er ok mot verken meg eller de andre. Finnes det noen ok måter å si i fra på? Gjerne der og da om hun kommer med noen "stikk" som kanskje for henne til å tenke seg litt om, men som selvsagt ikke ødelegger stemningen. 

Anonymkode: ecdd8...e31

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg tenker jeg kanskje ville tatt det opp på tomannshånd, eller aller først snakke med noen av de andre om de merker samme tendensene. Om flere merker det, så kan dere ta det opp litt forsiktig, eller bare si, «Var det nødvendig å si? Det er ikke alltid så lett å få jobb, det trenger ikke handle om han». 

Håper det ordner seg 

[AnonymBruker]

Bare neste gang det kommer noe så får du si "nei nå må du gi deg, å spørre sånn er veldig frekt." Hjelper det ikke så får du ta det hver eneste gang.

Anonymkode: 47d38...f9e

[AnonymBruker]

Hun tar jo ikke feil...? Så sånn sett påpeker hun jo bare faktum. Unødvendig kanskje, men ikke mer enn annen type smalltalk synes jeg. Det er tydelig hun har vært en snakkis innad i familien din, mtp "rykter" du har fått med deg. Kanskje hun er lei av det og ikke ser viktigheten av å følge reglene lenger. Eller så er hun bare litt annerledes enn resten av dere, som virker være veldig samstemte. Kanskje hun er møkk lei av dere alle og rett og slett gir en lang F...? 

Enten bare overhøre henne, snakke om noe annet. Eller svare henne på en ordentlig måte, uten å legge mer i det. Eventuelt ikke delta på disse sammenkomstene når hun også er tilstede, iom at du føler deg så plaget. Lurt å unngå faktorer som trigger negativitet.

Er det ikke enda teitere å pønske ut stikk som er så subtile at de ikke påvirker stemningen, men kun får henne til å føle seg dårligere? 

Anonymkode: d3f4f...b16

[AnonymBruker]

Å overse er det beste! Da blir hun ikke «sett» og får ikke bekreftelser på det hun sier. 

Anonymkode: f7991...e9e

[Illuminatum]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Et eksempel er at jeg lenge har snakket om å kjøpe bil. Jeg har ikke stresset med dette, men det har vært tema i et par besøk. Jeg har en ok økonomi, men har innsett at jeg kanskje ikke kan kjøpe akkurat den bilen jeg ønsker og kanskje jeg egentlig burde brukt pengene på noe annet. Dette er noe min kusine har hengt seg veldig opp i. Hun kan ta opp temaet "ut av det blå" og feks si "ja, du som har snakket sååå lenge om bil, hvorfor har du ikke fått deg bil enda? Har du plutselig ikke råd lengre? Er det ikke rart å si noe også skjer det ikke?". 

Hvorfor ikke bare gi henne rett. Si Nei, du har helt rett. Jeg som er så kresen får nok ALDRI bil..

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Også er det et annet eksempel med en annen felles fetter. Han har søkt en del jobber, men sliter med å få jobb. Det er et populært yrke og ikke så lett å få jobb akkurat der man ønsker. Han har gode karakterer og har jobbet tidligere, men han har enda ikke fått drømmejobben. Dette tar min kusine opp hver gang. "Du får jo ikke jobb du". "Kanskje du må sikte lavere" ol. 

Anonymkode: ecdd8...e31

Regner med at han har jobb men ikke fått drømmejobben. Ellers er det jo riktig det hun sier, men kanskje lite oppbyggende

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kusine som sliter litt psykisk. Jeg vet ikke helt sikkert på hvilken måte hun sliter, men har bare hørt litt "rykter". Og disse ryktene går på dårlig selvtillit, sosial angst, depresjon. 

Jeg synes jo så klart synd på henne, men det er noe som har begynt å irritere meg litt i det siste med henne. Vi er en stor familie og vi liker ofte å samles. Så vi har gjerne mer uformelle besøk hver måned. De 3-4 siste gangene så har kusinen min endret oppførsel mot både meg og et par andre. Vi er på ca. lik alder. Kusinen min kommer ofte med "stikk" mot oss og det virker som hun prøver å overdrive enkelte tema som omhandler oss, men som vi ikke har "lykkes" med. Og jeg føler at hun fremlegger dette på en negativ måte. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kan jo tenke meg det kanskje er for å forsøke å sette seg selv i et bedre lys? Eller "ødelegge" lykken våres? Da vi kanskje kan fremstå som mer "perfekte" (noe vi selvsagt ikke er, vi har jo våre ting vi også). 

Et eksempel er at jeg lenge har snakket om å kjøpe bil. Jeg har ikke stresset med dette, men det har vært tema i et par besøk. Jeg har en ok økonomi, men har innsett at jeg kanskje ikke kan kjøpe akkurat den bilen jeg ønsker og kanskje jeg egentlig burde brukt pengene på noe annet. Dette er noe min kusine har hengt seg veldig opp i. Hun kan ta opp temaet "ut av det blå" og feks si "ja, du som har snakket sååå lenge om bil, hvorfor har du ikke fått deg bil enda? Har du plutselig ikke råd lengre? Er det ikke rart å si noe også skjer det ikke?". 

Også er det et annet eksempel med en annen felles fetter. Han har søkt en del jobber, men sliter med å få jobb. Det er et populært yrke og ikke så lett å få jobb akkurat der man ønsker. Han har gode karakterer og har jobbet tidligere, men han har enda ikke fått drømmejobben. Dette tar min kusine opp hver gang. "Du får jo ikke jobb du". "Kanskje du må sikte lavere" ol. 

Det finnes flere eksempler, men de er i samme "duren". Jeg merker jeg blir ganske provosert og jeg ser også at de andre blir det og at noen blir overrasket over (slik jeg ser det) måten hennes å fremlegge ting på. Uansett om det er pga. dårlig psyke eller annet så synes ikke jeg det er god nok unnskylding for å oppføre seg slik mot andre. Vi er alltid hyggelig med henne og er ikke ovenifra og ned. Vi oppfører oss helt likt med hun som med andre familiemedlemmer. Vi snakker heller ikke om andre på en negativ måte. 

Så det jeg lurer på er egentlig hvordan jeg skal håndtere disse situasjonene? Jeg vil ikke være frekk, men jeg synes ikke måten hun sier ting på er ok mot verken meg eller de andre. Finnes det noen ok måter å si i fra på? Gjerne der og da om hun kommer med noen "stikk" som kanskje for henne til å tenke seg litt om, men som selvsagt ikke ødelegger stemningen. 

Anonymkode: ecdd8...e31

Er fetteren i arbeid?

Anonymkode: 4ae34...8e3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun tar jo ikke feil...? Så sånn sett påpeker hun jo bare faktum. Unødvendig kanskje, men ikke mer enn annen type smalltalk synes jeg. Det er tydelig hun har vært en snakkis innad i familien din, mtp "rykter" du har fått med deg. Kanskje hun er lei av det og ikke ser viktigheten av å følge reglene lenger. Eller så er hun bare litt annerledes enn resten av dere, som virker være veldig samstemte. Kanskje hun er møkk lei av dere alle og rett og slett gir en lang F...? 

Enten bare overhøre henne, snakke om noe annet. Eller svare henne på en ordentlig måte, uten å legge mer i det. Eventuelt ikke delta på disse sammenkomstene når hun også er tilstede, iom at du føler deg så plaget. Lurt å unngå faktorer som trigger negativitet.

Er det ikke enda teitere å pønske ut stikk som er så subtile at de ikke påvirker stemningen, men kun får henne til å føle seg dårligere? 

Anonymkode: d3f4f...b16

Det er ikke pøkk. Ts ønsker å si ifra på en grei måte at " det er ufint å prate slik til folk på den måten". Om det får kusinen til å føle seg dårlig får jo så være, hun får jo andre til å føle seg dårligere. En gjør henne ingen tjeneste ved å la henne dure på uten veiledning og korrigering, selvfølgelig sagt på en ryddig måte. Vi har alle våre grenser. 

Anonymkode: 79a66...f93

[AnonymBruker]

Når dette skjer hadde jeg bare sagt rett ut at jeg syntes det er ugreit og at nå prater vi om noe hyggelig,for så å pendle samtalen over til noe hyggelig , enkelt og greit. 

Anonymkode: 79a66...f93

[Gjest Mass]

Hun ønsker nok at dere skal være jevnbyrdige og dermed fremsnakke det negative med dere for å ikke føle seg så mislykket selv. Da står dere helt jevnt.

Det er ufattelig irriterende når de tar problemene sine ut på andre mennesker fremfor å ta tak i sitt selv. Det er jo bedre at hun trakter for å bli mer mentalt sterke enn at dere alle skal slite med det samme.

[AnonymBruker]

Jeg hadde bare gitt henne "blikket", og ikke sagt noe mer. Hadde hun fortsatt så hadde jeg bare overhørt henne....

Anonymkode: ae4bc...993

[Nappetass1]

Har hun selv jobb eller bil da? Var det meg ville jeg parert med små stikk til henne, ugreit å oppføre seg slik uavhengig av psykisk sykdom. Hun får bare værsågod å føle seg dårlig, ville ikke ofret det en tanke. 

[Chantielle]

 .

Endret 9. april 2019 av Nettvenn

[The Kitten]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kusine som sliter litt psykisk. Jeg vet ikke helt sikkert på hvilken måte hun sliter, men har bare hørt litt "rykter". Og disse ryktene går på dårlig selvtillit, sosial angst, depresjon. 

Jeg synes jo så klart synd på henne, men det er noe som har begynt å irritere meg litt i det siste med henne. Vi er en stor familie og vi liker ofte å samles. Så vi har gjerne mer uformelle besøk hver måned. De 3-4 siste gangene så har kusinen min endret oppførsel mot både meg og et par andre. Vi er på ca. lik alder. Kusinen min kommer ofte med "stikk" mot oss og det virker som hun prøver å overdrive enkelte tema som omhandler oss, men som vi ikke har "lykkes" med. Og jeg føler at hun fremlegger dette på en negativ måte. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg kan jo tenke meg det kanskje er for å forsøke å sette seg selv i et bedre lys? Eller "ødelegge" lykken våres? Da vi kanskje kan fremstå som mer "perfekte" (noe vi selvsagt ikke er, vi har jo våre ting vi også). 

Et eksempel er at jeg lenge har snakket om å kjøpe bil. Jeg har ikke stresset med dette, men det har vært tema i et par besøk. Jeg har en ok økonomi, men har innsett at jeg kanskje ikke kan kjøpe akkurat den bilen jeg ønsker og kanskje jeg egentlig burde brukt pengene på noe annet. Dette er noe min kusine har hengt seg veldig opp i. Hun kan ta opp temaet "ut av det blå" og feks si "ja, du som har snakket sååå lenge om bil, hvorfor har du ikke fått deg bil enda? Har du plutselig ikke råd lengre? Er det ikke rart å si noe også skjer det ikke?". 

Også er det et annet eksempel med en annen felles fetter. Han har søkt en del jobber, men sliter med å få jobb. Det er et populært yrke og ikke så lett å få jobb akkurat der man ønsker. Han har gode karakterer og har jobbet tidligere, men han har enda ikke fått drømmejobben. Dette tar min kusine opp hver gang. "Du får jo ikke jobb du". "Kanskje du må sikte lavere" ol. 

Det finnes flere eksempler, men de er i samme "duren". Jeg merker jeg blir ganske provosert og jeg ser også at de andre blir det og at noen blir overrasket over (slik jeg ser det) måten hennes å fremlegge ting på. Uansett om det er pga. dårlig psyke eller annet så synes ikke jeg det er god nok unnskylding for å oppføre seg slik mot andre. Vi er alltid hyggelig med henne og er ikke ovenifra og ned. Vi oppfører oss helt likt med hun som med andre familiemedlemmer. Vi snakker heller ikke om andre på en negativ måte. 

Så det jeg lurer på er egentlig hvordan jeg skal håndtere disse situasjonene? Jeg vil ikke være frekk, men jeg synes ikke måten hun sier ting på er ok mot verken meg eller de andre. Finnes det noen ok måter å si i fra på? Gjerne der og da om hun kommer med noen "stikk" som kanskje for henne til å tenke seg litt om, men som selvsagt ikke ødelegger stemningen. 

Anonymkode: ecdd8...e31

Syns det er verre at dere andre tydeligvis baksnakker henne med tanke på ryktene du har hørt. 

Kanskje hun er lei av at du snakker om å kjøpe deg bil, uten å faktisk gjøre noe med saken? 

Unødvendig av henne å ta det i plenum, men kanskje har hun et poeng når det gjelder fetteren din også? 

[Ella Ellefantella]

Jeg hadde ikke klart å ikke si noe, jeg hadde sagt det rett ut. "Det er ikke så hyggelig at du er så negativ. Sliter du om dagen? Vi er her for deg hvis du trenger oss! Skal vi ikke heller bygge hverandre opp istedet for å dytte hverandre ned?"