Til deg med pleietrengende barn

[AnonymBruker]

Du som har barn med utviklingshemming/diagnose/psykisk eller fysisk sykdom: hvordan er hverdagen?

lurer, da jeg selv har et barn med sykdom.

Anonymkode: 98d76...291

[AnonymBruker]

Hverdagen er tung. Det vanskelige syns jeg er den manglende forståelsen fra folk generelt. Alle fordommene, at jeg føler jeg hele tiden må forklare og forsvare meg. Også er det et savn om å kunne være mer med venner og familie, ikke ha så mye begrensninger. 

Anonymkode: d2f36...ab2

[AnonymBruker]

Hverdagen vår består av mye sykdom. Barnet er alltid småforkjøleet, får lett feber, får kjapt omgangsyken om det går i bhg. Er ofte sykedager og halve dager i bhg. Jobben må lide for det, og dårlig samvittigheten ovenfor barnet og jobb er der hele tiden. Man får aldri hentet seg igjen. Dette er en "bivirking" av det som egentlig er sykdommen til barnet, så tillegg til dette er vi ofte på kontroller på lokalsykehuset, ett litt større sykehus. Er og ofte samarbeidsmøter mellom bhg, logoped, ergoterapeut, fysio og div.. ellers prøver vi å ha en normal hver dag som mulig. 

Anonymkode: ba58b...b6c

[AnonymBruker]

Litt sårt noen ganger å se hva andre på hennes alder mestrer og interesserer seg for. Men forsøker og flytte fokuset til å finne glede i alt hun mestrer i stedet for sorg over det hun ikke får til. 

Anonymkode: d2dcc...98c

[AnonymBruker]

Jeg har et barn på 12 år med lett pu, epilepsi,  sen motorisk og språk, enkroprese. 

Hverdagen er det mye oppfølging.  Er hos pappaen sin annenhver helg.  

Anonymkode: 03a41...05f