Gutt 16 helt uten venner nå

[AnonymBruker]

Vi har forsøkt alt vi kan komme på. Døra har alltid vert åpen for venner og vi tilbyr mat og drikke eller snop de få gangene noen har kommet på besøk. Gutten går sjeldent eller aldri ut døra men sitter alene og gamer. Egentlig er han sosial men sliter med noen sosiale koder (har diagnose men ønsker ikke hjelp lengre) når det kommer til å ta kontakt og bli kjent med andre på samme alder. Han har sluttet på en aktivitet han virkelig brant for pga han ble så ensom i pausene. Han forsøkte å ta kontakt med både eldre og yngre på aktiviteten men klarte ikke blande seg inn i samtaler eller finne på noen ok åpningsreplikk for å starte en samtale. 

Gutten er ekstremt lojal, alltid i godt humør og veldig godt likt av lærere. Humoren er god men desverre får han ikke til dette med venner. Som liten hadde han masse venner men etter hvert som leken har gått fra å være fysisk til å bli verbal «lek» har han gradvis falt ut. Nokså typisk problem for mange med hans diagnose. Han er normalt utstyrt i fht kunnskaper teoretisk (gjør det veldig bra på skolen) og praktisk. 

Vi har snakket om dette med venner, tilbudt å holde klassefester, spillkvelder, teltturer ol men han vil ikke og vil heller ikke snakke om det. Han er taus. 

Dette ble langt og jeg kunne skrevet mere men, har det noe hensikt å kontakte sosiallærer? Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre. Broren går på fester uten å drikke men denne gutten er bestemt på å ikke gå på fest uansett før han er 18 og kan kjøpe øl selv. Han liker ikke rølp sier han. 

Anonymkode: 55d77...5c4

[AnonymBruker]

Trist å høre. Jeg har alltid slitt med å få meg venner. Har alltid vært innadvendt, og har hatt dårlig selvtillit. Er i dag 32 år og har ingen nære venner. Men så har jeg ikke jobbet for å få det heller. Har dessverre ikke noen gode råd, men kanskje dere burde snakke med sosiallærer? Man taper ikke noe på det. Håper det ordner seg for sønnen din. 

Anonymkode: 8682f...44f

[Gjest shadowofthewind]

Enig. Trist å høre og trist situasjone. Det er vanskelig med venner uansett alder. Selv er jeg i trettiårene og har ikke en eneste venn. Har ingen diagnose som gjør det vanskelig med sosialt samhold, men er i grunn introvert og sjenert. Small talk er ikke min sterkeste side. Det eneste rådet er å gi ham litt variasjon av hobbyer, ikke bare gaming og kanskje han kan møte nye venner gjennom valg av nye hobbyer, eller begynne med en eller annen idrettsgren for å se om han liker det? Kan jo kanskje også snakke med skolen som kanskje kan arrangere et opplegg uten at det blir for åpenbart.

[AnonymBruker]

Ja, snakk med sosiallærer. Dere taper ikke noe på det. Og se etter andre som er som ham, det finnes mange! 

Anonymkode: 98a60...70d

[Grandidosa83]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har forsøkt alt vi kan komme på. Døra har alltid vert åpen for venner og vi tilbyr mat og drikke eller snop de få gangene noen har kommet på besøk. Gutten går sjeldent eller aldri ut døra men sitter alene og gamer. Egentlig er han sosial men sliter med noen sosiale koder (har diagnose men ønsker ikke hjelp lengre) når det kommer til å ta kontakt og bli kjent med andre på samme alder. Han har sluttet på en aktivitet han virkelig brant for pga han ble så ensom i pausene. Han forsøkte å ta kontakt med både eldre og yngre på aktiviteten men klarte ikke blande seg inn i samtaler eller finne på noen ok åpningsreplikk for å starte en samtale. 

Gutten er ekstremt lojal, alltid i godt humør og veldig godt likt av lærere. Humoren er god men desverre får han ikke til dette med venner. Som liten hadde han masse venner men etter hvert som leken har gått fra å være fysisk til å bli verbal «lek» har han gradvis falt ut. Nokså typisk problem for mange med hans diagnose. Han er normalt utstyrt i fht kunnskaper teoretisk (gjør det veldig bra på skolen) og praktisk. 

Vi har snakket om dette med venner, tilbudt å holde klassefester, spillkvelder, teltturer ol men han vil ikke og vil heller ikke snakke om det. Han er taus. 

Dette ble langt og jeg kunne skrevet mere men, har det noe hensikt å kontakte sosiallærer? Jeg aner ikke hva jeg kan gjøre. Broren går på fester uten å drikke men denne gutten er bestemt på å ikke gå på fest uansett før han er 18 og kan kjøpe øl selv. Han liker ikke rølp sier han. 

Anonymkode: 55d77...5c4

Høres kjipt ut, og sånn som dette er vanskelig. En ting tho: er du sikker på han ikke har et nettverk gjennom gamingen? I så fall kan du/dere jo heller bygge på dette framfor å la han føle at gaming bare er «bortkastet tid».

[AnonymBruker]

5 timer siden, Grandidosa83 skrev:

Høres kjipt ut, og sånn som dette er vanskelig. En ting tho: er du sikker på han ikke har et nettverk gjennom gamingen? I så fall kan du/dere jo heller bygge på dette framfor å la han føle at gaming bare er «bortkastet tid».

Dette!

Anonymkode: 72e8c...e16

[AnonymBruker]

Slik hadde jeg også det da jeg var 16-17 og jeg hadde ingen diagnose. Jeg kom ikke innpå noen og følte at jeg ikke kjemi med noen. Var mye ensom.

 Anbefaler at dere kontakter sosiallæreren, ikke sikkert det hjelper men dere kan prøve.

Anonymkode: 09836...b32

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: b7854...3d2

[AnonymBruker]

Trist at han faller utenfor sosialt, men bra at han gamer! 

Hva spiller han? Har han headsett med mikrofon? Hvis ikke så anbefaler jeg at han får seg det. Gaming er ofte en sosialgreie selv om de som spiller ikke fysisk er i samme rom. Via gaming kan han bygge seg et sosialt nettverk med venner som har like interesser som han. 

Anonymkode: 6945e...444

[spøkelset]

Min bror har gamet mye, fra ca. 16-års alder og fremdeles (han er nå snart 22). Over en lang periode gjorde han ikke annet, og murte seg inne på rommet. Men dette løsnet litt etterhvert, og han kombinerer det nå med å reise ut og være sosial - i form av fest, filmkveld og liknende. Han har alltid hatt et behov og ønske for å game, men ikke blitt møtt på dette hjemme - mamma og pappa har kjeftet mye på han, kalt han lat og udugelig. Jeg har alltid syntes lite om denne kjeftingen - tror det er bedre å møte han på dette og heller vise interesse for gamingen. Jeg tror også at gaming er noe sosialt - dersom man spiller med andre. Vet at min bror har møtt flere av de han gamer med på ulike events - som TG i Hamar. Der har de booket hotellrom i nærheten av hverandre, dratt ut på kveldene og spist på restaurant. Sønnen deres er kanskje ikke gammel nok for dette enda, men tror dette er gaming-venner min bror har blitt kjent med over flere år. Så det vil jo potensielt kunne bli noe av i fremtiden?

Så er jo ikke alle 16-åringer like utadvendte heller. Det er jo en alder der mange er usikre på seg selv og ikke alltid tør å vise seg frem eller by på seg selv. Av og til må man jo gjøre dette for å få venner. Min erfaring tilsier at dette blir lettere med alderen.

[AnonymBruker]

Blir han mobbet kanskje? Kanskje han også er fornøyd med hvordan tingene er nå, at han ikke ønsker å være mer sosial?!

Anonymkode: a9404...e0c

[AnonymBruker]

18 timer siden, Grandidosa83 skrev:

Høres kjipt ut, og sånn som dette er vanskelig. En ting tho: er du sikker på han ikke har et nettverk gjennom gamingen? I så fall kan du/dere jo heller bygge på dette framfor å la han føle at gaming bare er «bortkastet tid».

Gamingen er ikke helt bortkastet, han er veldig flink i engelsk pga den og vi hører han prate mens han gamer så litt sosial er han men det virker ikke som han takler det sosiale uten å ha spill. 

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Trist at han faller utenfor sosialt, men bra at han gamer! 

Hva spiller han? Har han headsett med mikrofon? Hvis ikke så anbefaler jeg at han får seg det. Gaming er ofte en sosialgreie selv om de som spiller ikke fysisk er i samme rom. Via gaming kan han bygge seg et sosialt nettverk med venner som har like interesser som han. 

Anonymkode: 6945e...444

Jeg håper det. Han bruker headset og skravla går litt da. 

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Blir han mobbet kanskje? Kanskje han også er fornøyd med hvordan tingene er nå, at han ikke ønsker å være mer sosial?!

Anonymkode: a9404...e0c

Jeg tror han er redd for å bli mobbet. Han skjuler diagnosen så godt han kan (og han er flink også) men er nok redd for å si noe feil eller oppfatte ting som blir sagt feil slik at andre ler. Han klarer feks ikke fortelle en historie fra a til å uten å hoppe frem og tilbake og også lete etter de riktige ordene. 

Anonymkode: 55d77...5c4

[Snaskesnusken]

Så trist å lese at sønnen din faller utenfor sosialt. Min umiddelbare tanke her er at han kommer seg tilbake i behandling da han åpenbart har behov for det. Ser at flere skriver at dere kan kontakte sosiallærer på skolen. Dere kan også be sosiallærer kontakte helsesøster. Gutten bør gjerne bli fortalt fra flere hold at han bør gå tilbake til behandlinge. 

Har sønnen din fortalt om hvorfor han avsluttet behandling? Kanskje han har behov for en annen behandler da det ikke fungerte så bra med den forrige? 

[Snaskesnusken]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gamingen er ikke helt bortkastet, han er veldig flink i engelsk pga den og vi hører han prate mens han gamer så litt sosial er han men det virker ikke som han takler det sosiale uten å ha spill. 

Jeg håper det. Han bruker headset og skravla går litt da. 

Jeg tror han er redd for å bli mobbet. Han skjuler diagnosen så godt han kan (og han er flink også) men er nok redd for å si noe feil eller oppfatte ting som blir sagt feil slik at andre ler. Han klarer feks ikke fortelle en historie fra a til å uten å hoppe frem og tilbake og også lete etter de riktige ordene. 

Anonymkode: 55d77...5c4

Hvilken diagnose er det snakk om? Dersom han ikke er alene om å ha den kan det ikke spores tilbake til dere. Litt mer info kan gjerne gjøre det lettere å komme med råd.

[AnonymBruker]

16 timer siden, Snaskesnusken skrev:

Så trist å lese at sønnen din faller utenfor sosialt. Min umiddelbare tanke her er at han kommer seg tilbake i behandling da han åpenbart har behov for det. Ser at flere skriver at dere kan kontakte sosiallærer på skolen. Dere kan også be sosiallærer kontakte helsesøster. Gutten bør gjerne bli fortalt fra flere hold at han bør gå tilbake til behandlinge. 

Har sønnen din fortalt om hvorfor han avsluttet behandling? Kanskje han har behov for en annen behandler da det ikke fungerte så bra med den forrige? 

Han har ikke gått til behandling men hadde t-timer på barneskolen. På slutten av barneskolen byttet han skole og i den nye klassen hadde de assistent i alle timer (pga en annen elev) og en dyktig lærer. De klarte å løfte han kraftig faglig uten å sende han ut til gruppetimer. På ungdomsskolen fortsatte lærerne å jobbe etter samme modell og det virket veldig bra faglig der også så ppt fjernet rettighetene til t-timer. Gutten var fornøyd med det men nå som han er på VGS faller han gjennom sosialt, faglig går det greitt. 

Anonymkode: 55d77...5c4

[AnonymBruker]

16 timer siden, Snaskesnusken skrev:

Hvilken diagnose er det snakk om? Dersom han ikke er alene om å ha den kan det ikke spores tilbake til dere. Litt mer info kan gjerne gjøre det lettere å komme med råd.

Hvordan mener du spores tilbake til oss? Han har en spesifikk språkvanske som går både på å uttrykke seg og å forstå det andre sier. Jeg vet ikke om noen i familien som har den diagnosen utenom han og det ble åpenbart at han slet med noe i den alderen han begynte å si enstavelsesord. Diagnosen ble satt når han var fire, da hadde jeg kjempet lenge for å få han undersøkt. Siden han er tvilling mente de frem til da at han bare var treg språklig fordi han var gutt og tvilling. 

Anonymkode: 55d77...5c4

[pedagogstudent]

Hei! Jeg vet ikke om det hjelper, men jeg hadde det også slik i den alderen. Har ingen diagnose, men jeg passet liksom ikke inn blant medelevene. Jeg var rett og slett litt for "annerledes", og det var ikke plass til meg. Dette forandret seg fullstendig sommeren til tredjeklasse på videregående, og den dag i dag så har jeg det veldig bra! Selv om jeg ikke følte at jeg passet inn, og var mye alene, så var det egentlig hel greit for meg. Det var mer foreldrene mine som lurte på om jeg ikke skulle dra mer ut osv., men for meg så gikk det helt fint. Det viktigste var egentlig at jeg hadde et trygt hjem med søsken og foreldre som hørte på meg når jeg hadde noe på hjertet!

Jeg håper det går bra med sønnen din, og det varmer hjertet mitt at du sitter på natta og skriver innlegg om det. Det betyr virkelig at du bryr deg, og det er det viktigste for han! Tror likevel ikke det hjelper å "pushe på". Man er i en sårbar fase i den alderen, og trenger å finne litt ut av hvem man er, uavhengig av andre, og totalt uavhengig om man har en diagnose eller ikke. Ungdom er ungdom ❤️

[AnonymBruker]

Min sønn har samme diagnose, nesten som å "lese om han".. største interesse er gaming her og, hva om vi kan formidle kontakt mellom de to? går jo an å prøve, da det er påfallende likheter her.

Anonymkode: 5a590...c0d