Har du vært usikker på å stille i begravelse?

[AnonymBruker]

Hvilke tanker gjorde du deg, og gikk du? For din egen del, eller andre?

Anonymkode: 7797c...2d4

[petterm]

Man kan gå både for sin egen del og av hensyn til de etterlatte. Er det naboer eller andre man ikke har hatt så god kontakt med, så kan man være i kirken/kapellet, men la være å delta hvis det er samling etterpå. 

[AnonymBruker]

Eller la være å gå hvis man ikke vil det. En enslig minnestund for seg selv går også an, selv om mange vil si det motsatte. 

Anonymkode: 56495...d0a

[AnonymBruker]

Jeg gikk ikke og angrer.😢

Anonymkode: de2f9...01c

[AnonymBruker]

Usikker kun fordi jeg ikke visste om jeg taklet det. En god barndomsvenninne. Glad for at jeg dro. Det gikk bra.

Anonymkode: d5eaf...8dd

[AnonymBruker]

Jeg har aldri vært usikker. Synes begravelse er viktig å stille i. Oftest fordi jeg selv hadde et forhold til avdøde, men også for å støtte pårørende. Mange pårørende virker å sette pris på at det kommer folk, de har oversikt over antall i kirken og slikt. De finner trøst i at mange brød seg om avdøde.

Anonymkode: a76f7...5bb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har aldri vært usikker. Synes begravelse er viktig å stille i. Oftest fordi jeg selv hadde et forhold til avdøde, men også for å støtte pårørende. Mange pårørende virker å sette pris på at det kommer folk, de har oversikt over antall i kirken og slikt. De finner trøst i at mange brød seg om avdøde.

Anonymkode: a76f7...5bb

Helt riktig. Når bestefar døde kom det ganske få. Vi i familien som er nokså stor var der, men utenom det ekstremt få. Han hadde bodd på vårt hjemsted i over 50 år (kom fra annet sted i landet), jobbet mye av sin yrkeskarriere borte og var en fåmælt og kanskje lite sosial fyr, ville være hjemme hos familien når han ikke var på jobb. Dette resulterte i at han hadde få bekjente, eller i allefall få som følte de kjente han godt nok til å komme i begravelsen. Vet min bestemor som er veldig sosial nok hadde håpet at noen flere de/ hun kjente hadde kommet. Så vær i allefall ikke redd for at du ikke er ønsket i en begravelse.

Anonymkode: 833e4...a5e

[AnonymBruker]

Som nylig pårørende, vil jeg si jeg satt utrolig pris på alle som kom, at han betydde mye for mange er godt å vite og en trøst oppi alt. 

Så der lærte jeg at man bør gå, minnestund er som oftest kun for de nærmeste. Kappellet er åpent for alle, men pårørende kan be om lukket begravelse.

Anonymkode: a02a5...5e9

[AnonymBruker]

Gikk ikke i farmoren min sin fordi hun var en kald, manipulerende heks. Ingen brydde seg, de få som gikk gjorde det kun av høflighet/plikt. 

Anonymkode: a9216...64a

[AnonymBruker]

Folk snakker (sladrer) som regel mer om de som ikke kom, men som «burde» ha vært der enn om folk som faktisk var der selv om de ikke hadde noe nært forhold til avdøde... Min regel er at hvis jeg er i tvil om jeg skal gå, så går jeg (så sant det ikke blir helt krise på jobb hvis jeg blir borte et par timer).

Anonymkode: 14655...3ff

[AnonymBruker]

Det er ingen plikt å gjøre noe osm helst i livet, husk at en begravelse er et religiøst rituale. Trenger ikke gå for å minnes et menneske, det klarer man fint å reflektere over selv.

Går kun om det var noen som virkelig betydde noe for meg.(har vært i mange tidligere, men nå ser jeg annerledes på det)

Anonymkode: aa713...857

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Mistet en kjær person da jeg var barn, og fikk ikke dra i begravelsen. Det er vanskelig å vite om det hadde gjort det bedre å dra i begravelsen eller ikke. Mulig hadde det vært mer traumatisk å dra i begravelsen. Hadde dette skjedd nå, så hadde jeg dratt. Jeg tror man må føle på det selv. Det kommer an på relasjonen man har til vedkomne. 

Endret 1. januar 2019 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

Da min bestemor døde,hadde jeg ikke lyst til å dra. Jeg satt med henne da hun døde,og følte jeg hadde sagt mitt farvel. Jeg hadde ikke lyst til å måtte hilse på slektninger og venner , til å høre triste sanger og minst av alt...sitte i minnestunden,der man skal kose seg med mat og kake og være sosial. Jeg dro likevel,det var "forventet" av meg.

Jeg angret,da jeg gråt så jeg følte jeg skulle kveles,men måtte trøste andre. Jeg hata hvert sekund av minnestunden,der alle spiste , og kom med "mmm god mat" "det er nå synd det er slike triste omstendigheter,men koselig å treffes" 

Jeg angrer fremdeles,da de sangene fra begravelsen er populære sanger som titt og ofte spilles i radio og andre steder. Jeg kan ikke høre dem uten å gråte og må gå unna.

Ingen av de som koste seg med mat for bestemors penger,og sa så mange fine ord ,har så mye som sendt en melding til meg,eller vært på gravstedet hennes. Noen av de vet ikke engang hvor hun er gravlagt...Skulle ønske jeg ikke brydde meg om hva som var forventet,og ble hjemme...

Anonymkode: baaad...3ab

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da min bestemor døde,hadde jeg ikke lyst til å dra. Jeg satt med henne da hun døde,og følte jeg hadde sagt mitt farvel. Jeg hadde ikke lyst til å måtte hilse på slektninger og venner , til å høre triste sanger og minst av alt...sitte i minnestunden,der man skal kose seg med mat og kake og være sosial. Jeg dro likevel,det var "forventet" av meg.

Jeg angret,da jeg gråt så jeg følte jeg skulle kveles,men måtte trøste andre. Jeg hata hvert sekund av minnestunden,der alle spiste , og kom med "mmm god mat" "det er nå synd det er slike triste omstendigheter,men koselig å treffes" 

Jeg angrer fremdeles,da de sangene fra begravelsen er populære sanger som titt og ofte spilles i radio og andre steder. Jeg kan ikke høre dem uten å gråte og må gå unna.

Ingen av de som koste seg med mat for bestemors penger,og sa så mange fine ord ,har så mye som sendt en melding til meg,eller vært på gravstedet hennes. Noen av de vet ikke engang hvor hun er gravlagt...Skulle ønske jeg ikke brydde meg om hva som var forventet,og ble hjemme...

Anonymkode: baaad...3ab

Det hørtes forferdelig tøft ut😢 Du er sterk som kom deg gjennom det❤️

[AnonymBruker]

Jeg dro ikke, like greit å ikke hykle.

Anonymkode: 4ebbf...282

[AnonymBruker]

Går svært sjelden. Syns det er kjedelig.

Anonymkode: 9af3b...7d4

[AnonymBruker]

Ja. Jeg var usikker pga jeg studerer et annet sted og hadde forelesninger. Mannen var en fin fyr i slekta, men vi var ikke så nærme.Samtidig hadde han for eksempel ikke egne barn, så jeg og min familie var egentlig de nærmeste. Jeg valgte å ikke gå, og angrer utrolig på det i ettertid  Har gått to år nå, og har fortsatt dårlig samvittighet. Synes det er litt vondt å møte enken å vite at jeg ikke gikk i begravelsen. 

Anonymkode: 8c110...094