AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #1 Skrevet 8. desember 2018 Jeg er en kvinne på 27 som føler livet går fortere enn man rekker å leve. Jeg har reist en del og skal mer. Noen vil kanskje nå kalle meg sær, men jeg har så behov for å finne ut av ting. Det siste jeg vil er å slå meg til ro i hjembygda slik mamma gjorde, og resten av slekta. Mamma sa at hun skulle heller ikke tilbake til bygda da hun var ung. hun skulle bosette seg i USA og leve livet der, men slik ble det ikke. Nå er jeg like gammel som hun var da hun slo seg til ro da. Men jeg har liksom denne drømmen, om å ha en kjæreste i utlandet jeg kan dra å besøke, han kan besøke meg, men det virker høyst urealistisk. Jeg har ikke en amerikansk drøm, men gjerne mer sør-Europa, Tyrkia osv.. blir bare stresset fordi jeg føler tiden renner helt ut. Jeg har truffet en i utlandet men som jeg avvist fordi mamma ble så negativ. Og enden på visa er at jeg har blitt enda mer som en tenåring i trassalderen og føler det er norske tendenser i meg mer enn jeg likte å tro..nemlig at jeg gav etter for andres meninger! er kanskje best å høre på de man er vokst opp med og holde seg til det trygge liksom. Jeg trives mer på hjembygda nå enn jeg har gjort før, noe jeg aldri kunne tro. Jeg opplevde mobbing i området og så på det som et tapersted hvor det var samme jævla gjengen som hang på bensinstasjonen, ingen aktiviteter å velge i, bare øde og alle butikkene stengte tidlig om kvelden. Maset sånn om å flytte til Oslo husker jeg. Jeg gjorde det jo selv etter hvert. Jeg har heller ikke lyst til å ende opp med en mann fra distriktet jeg vokste opp, nettopp fordi jeg ikke vil gå i denne "kjedelig"-fella. Jeg har en mann jeg driver å treffer som er forelsket i meg, jeg får ikke de rette følelsene for han, men jeg har blitt glad i han for vi er så like !! Han var også litt som meg som ung, at han skulle ikke tilbake til hjembygda osv, men slik endte det for han også. Er så redd det samme skjer meg. Er det flere som har det slik? Anonymkode: 7f679...e2e
Sliten&kjørt52 Skrevet 9. desember 2018 #2 Skrevet 9. desember 2018 (endret) 21 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er en kvinne på 27 som føler livet går fortere enn man rekker å leve. Jeg har reist en del og skal mer. jeg har så behov for å finne ut av ting. Det siste jeg vil er å slå meg til ro i hjembygda slik mamma gjorde, Mamma sa at hun skulle heller ikke tilbake til bygda da hun var ung. hun skulle bosette seg i USA og leve livet der, Nå er jeg like gammel som hun var da hun slo seg til ro da. Men jeg har liksom denne drømmen, om å ha en kjæreste i utlandet men det virker høyst urealistisk. blir bare stresset fordi jeg føler tiden renner helt ut. Jeg har truffet en i utlandet men som jeg avvist fordi mamma ble så negativ. Og enden på visa er at jeg har blitt enda mer som en tenåring i trassalderen og føler det er norske tendenser i meg mer enn jeg likte å tro..nemlig at jeg gav etter for andres meninger! er kanskje best å høre på de man er vokst opp med og holde seg til det trygge liksom. Jeg trives mer på hjembygda nå enn jeg har gjort før, noe jeg aldri kunne tro. og så på det som et tapersted hvor det var samme jævla gjengen som hang på bensinstasjonen, ingen aktiviteter å velge i, bare øde og alle butikkene stengte tidlig om kvelden. Maset sånn om å flytte til Oslo husker jeg. Jeg gjorde det jo selv etter hvert. Jeg har heller ikke lyst til å ende opp med en mann fra distriktet jeg vokste opp, nettopp fordi jeg ikke vil gå i denne "kjedelig"-fella. Han var også litt som meg som ung, at han skulle ikke tilbake til hjembygda osv, Er så redd det samme skjer meg. Er det flere som har det slik? Anonymkode: 7f679...e2e Hvordan er livet til Mamma i dag ? Alt har en oppside, o g en nedside. Jeg er en mann på 51 år Oslo Øst, E.g. rart jeg lever. Lese bøker av kvinner, som har gjort livet sitt til noe du kunne tenke deg? Neida, mener ikke du skal gå til sydpolen, seile jorden rundt, jobbe på romstasjon etc. Men for meg har bøker vært en verden for seg selv, -om ting har vært dritt i livet mitt. Vet ikke helt hvor jeg vil med dette... Men, prøve å se / søke mulighetene, de "Åpne dørene", ikke se for mye på de som er "Stengt". Og, du kaller det selv en drøm, -finne type i utlandet... Er ålreite gutter her på berget også. Som sagt, usikker på hvor jeg enentlig ville. Men, Se på både "Opp" o g "Ned" -sidene. Livet ÆR "kjedelig", -store deler av tiden ! Betyr ikke att det ikke kan være bra ! Ønsker deg Vel, fra en raring i Oslo 🙂 A.(CAVE:Fnatt) Endret 9. desember 2018 av Sliten&kjørt51
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå