Kjæresten vil IKKE bli far og ber om abort

[AnonymBruker]

Hei! 

Fant ut at jeg er gravid forrige uke (ikke planlagt, går på prevensjon). Sa det til min kjæreste og samboer samme dag. Vet at han ikke vil bli far nå (27 år), og visste han kom til å ta det hardt... men dette gikk verre enn jeg noen sinne kunne forestilt meg. 

Han friket helt ut, ble fortvilet, sint, redd, og alt mulig. Den siste uken har vi kranglet, grått, såret hverandre, og jeg ser INGEN lys i enden av tunnelen. 

Samme dag som graviditeten fortalte han at han er usikker på oss og forholdet. Vi har hatt et turbulent forhold i flere år, der vi har slått opp, men funnet tilbake. Jeg er sikker på at jeg vil være med han. Nå vil han at jeg skal ta abort og er 100% klar i sin mening. Sier han ikke endrer mening. Han sier også at det er større sjanse for at vi holder sammen om jeg tar abort, og at jeg tar en høy risiko om jeg beholder barnet. En risiko om at det (mest sannsynlig) blir slutt, og jeg blir alenemor. Han er totalt bastant og ser BARE sine egne løsninger og veier. Ingenting går inn. Han gjentar «JEG VIL IKKE BLI FAR» hver dag. 

Vi skal i parterapi neste uke, men det er så lenge til! Det haster, i slutten av neste uke er jeg i svangerskapsuke 8. 

Jeg har virkelig ikke lyst å bli alenemor, men jeg har ikke lyst å ta abort heller. Jeg blir kvalm og knust ved tanken. Jeg vil jo ha barn med han en gang. Samtidig tenker jeg at barnet kanskje ikke fortjener å få en far som ønsker h*n så inderlig lite? At han ikke er voksen og moden nok. Han må jo ha problemer med NOE, og forhåpentligvis får vi nøstet opp i parterapi. 

Men er det noen med lignende erfaringer? En barnefar på vei ut av forholdet i panikk, eller en barnefar som FRIKET TOTALT UT? Noe som helst? Trenger så sårt andre historier, hjelp, og råd. 

Anonymkode: 7f6bb...f4d

[AnonymBruker]

Synes hans mening bør få plass i diskusjonen her. Om han ikke ønsker å bli far, så må du respektere det. 

Anonymkode: 6f6fe...973

[AnonymBruker]

Her er det flere hensyn og ta, men jeg ville ikke at barnet mitt skulle ha en far som hatet det og som ønsket at det aldri var født. Så det er bare to løsninger her, enten tar du abort, eller så forlater du han og blir alenemor med en far som alltid vil hate barnet og deg for å ha gjort han til far mot hans vilje.

Å ikke ville ha barn (akkura nå) har ingenting med modenhet eller voksenhet, så det er bare et drømmescenario i ditt hode at terapi vil endre noe som helst, da er det bedre å ta abort nå før det går for lang tid.

Anonymkode: a8cbc...191

[Frostrose]

❤️

Har ingen råd å gi, annet enn at du må stole på deg selv oppi dette, og ikke bare på BF. Dersom du føler deg tvunget til abort blir nok ikke forholdet varig uansett. Lykke til med både terapi og avgjørelsen! 

[AnonymBruker]

Barn er en enorm påkjenning for forholdet, spesielt om det er skjørt i utgangspunktet. Og han vil i tillegg ikke ha barn. Man ser vel hvor det bærer hen.

Anonymkode: 9995c...776

[AnonymBruker]

Hvis dere ikke har hatt det bra, og han ikke ønsker barn? så hvorfor få barn oppi dette? 

Anonymkode: 329e1...55b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Barn er en enorm påkjenning for forholdet, spesielt om det er skjørt i utgangspunktet. Og han vil i tillegg ikke ha barn. Man ser vel hvor det bærer hen.

Anonymkode: 9995c...776

Han vil bli far, men ikke nå. Sier vi kan få barn senere. 

Anonymkode: 7f6bb...f4d

[AnonymBruker]

Jeg har hørt det er helt topp å være alenemor. Slite med barn alene og økonomiske utfordringer. Kjør på! 

Anonymkode: 4ec4e...070

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke redning for forholdet jeg. 

Om du beholder barnet vil alltid hans utsagn gnage og dere vil kanskje ende opp med samlivsbrudd. 

Om du tar abort uten å ønske det, så kommer du til å miste tillit til ham og han er "skyld" i et stort tap for deg, så det også ødelegger. 

Så jeg ville tatt mannen ut av ligningen. Forholdet er dødt. Ikke la ham utpresse deg mer, for i det sekundet han stilte ultimatum så ødela han forholdet deres. Ta kun stilling til om du - alene - ønsker barnet. 

Anonymkode: 4dc1a...014

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hvis dere ikke har hatt det bra, og han ikke ønsker barn? så hvorfor få barn oppi dette? 

Anonymkode: 329e1...55b

Redd det vil ta knekken på meg å ta abort (og så forholdet). Redd jeg aldri kan være med han etter det. Redd jeg vil savne barnet jeg ikke fikk, samt være bitter. 

Anonymkode: 7f6bb...f4d

[AnonymBruker]

Din kropp! Du bestemmer! 

Anonymkode: 56383...9ea

[Chantielle]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier også at det er større sjanse for at vi holder sammen om jeg tar abort,

Huff,følelsmessig utpressing er virkelig ikke ok. Dropp tankene på mannen,finn ut hva du vil selv,og gå for det.

[BMW 5-serie 535D]

Anbefaler sterkt abort, tenk på barnet og ikke deg selv i denne saken

[AnonymBruker]

Beholder du blir ingenting bra. Det blir en ulykkelig graviditet med mye turbulens med far. Mest sannsynlig blir du alenemor, fødselen og tiden etterpå blir ensom og mor har kjærlighetssorg. Småbarnstiden blir en evig diskusjon om samvær, barnebidrag og fordeling av ansvar. Det blir en tid du alltid kommer til å ha dårlige minner fra, og barnet fødes inn i samværsordning og et splittet hjem.

Jeg ville aldri valgt det livet til mitt barn.

Anonymkode: 2c1f0...47b

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ser ikke redning for forholdet jeg. 

Om du beholder barnet vil alltid hans utsagn gnage og dere vil kanskje ende opp med samlivsbrudd. 

Om du tar abort uten å ønske det, så kommer du til å miste tillit til ham og han er "skyld" i et stort tap for deg, så det også ødelegger. 

Så jeg ville tatt mannen ut av ligningen. Forholdet er dødt. Ikke la ham utpresse deg mer, for i det sekundet han stilte ultimatum så ødela han forholdet deres. Ta kun stilling til om du - alene - ønsker barnet. 

Anonymkode: 4dc1a...014

Dette!

 

[AnonymBruker]

Jeg forstår han veldig godt. 

Om han har vært på vei ut av forholdet og dette plutselig dukket opp så er det absolutt ikke rart han freaker ut!! 

Been there done that, og jeg er dame. 

Forholdet deres kommer neppe til å bli bedre. Og det dummeste jeg hører er om folk som får barn for å «reparere» forholdet. For det funker i hvert fall aldri! Ikke at jeg sier dere  ble gravide for å reparere altså... 

Så det du må ta stilling til er om du vil oppdra et barn alene, uten en tilstedeværende far, eller om du vil ta abort og prøver og fikse forholdet til samboeren FØR dere eventuelt får barn. 

Ønsker deg uansett masse lykke til! ❤️ Det er så utrolig tøft å stå oppi situasjoner hvor man må ta så store valg. 

Anonymkode: 8df5a...182

[Snaskesnusken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Redd det vil ta knekken på meg å ta abort (og så forholdet). Redd jeg aldri kan være med han etter det. Redd jeg vil savne barnet jeg ikke fikk, samt være bitter. 

Anonymkode: 7f6bb...f4d

Gjør det som du mener er rett. Har du famile i nærheten som kan støtte og hjelpe deg? 

Forholdet deres høres dessverre dødt ut slik som du beskriver det.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det kommer forholdet til å ende uansett. Det du derfor burde ta stilling til er om du tror du vil takle å være alenemor eller ikke. 

Anonymkode: 28f0c...5bf

[addict]

Enten så beholder du barnet og blir alenemor av fri vilje, eller du tar abort. Ingen skal tvinges til å bli forelder mot sin vilje.

[AnonymBruker]

Ikke la deg presse til abort. Dette er ditt valg, det er din kropp og du som må igjennom aborten - ikke han eller noen andre. Ønsker du barnet beholder du. Folk/familie kommer til å støtte deg. En 27 år gammel mann er gammel nok til å ta ansvar for sine handlinger. Ikke alt i livet kan planlegges og det bør han vite i den alderen. Han høres uansett ut som en du bør komme deg unna slik som han truer og behandler deg.

Jeg ville heller valgt et barn som vil elsket meg uansett, fremfor en dust som kaster meg lett som søppel på denne måten så fort det ikke hadde gått akkurat slik som han ønsker. 

Anonymkode: 26dc5...1ba