Flytte til et annet land, besteforeldre vil bli knust

[AnonymBruker]

Hei! 

Min mann og jeg har bestemt oss for å flytte ut av Norge innen et par år, altså før jenta vår kommer i skolealder (så hun er der fra begynnelsen). Eneste som holder meg igjen er foreldrene mine. De elsker barnebarnet sitt. De kommer sikkert til å bli knust..(går og håper min søster snart får barn)..det er deres eneste barnebarn. Men vi ser ingen fremtid her, og man lever bare én gang. 

Vi står mellom to land, som er ganske så ulikt fra Norge, men som vi føler oss mer komfortable i. Ting er lettere der. Foreldrene mine kan jo fint ta fly dit, de er hjertelig velkomne, og vi har jo ferier i Norge. Vi har begge familiene våres her også, så vi forlater jo ikke alle for alltid. Samtidig så er det Facebook, facetime, snap og skype..:) 

Er det teit? Er det noen som har flyttet til et annet land med barna? Hvordan tok besteforeldrene det? 

Anonymkode: a3783...fa6

[AnonymBruker]

Hvordan er det mulig å "ikke ha noen fremtid i Norge?"

Anonymkode: dc00d...934

[AnonymBruker]

Dette er jo noe besteforeldre bare må leve med, selv om det er trist. Men det er jo tross alt ikke som for 150 år siden da man emigrerte og aldri så hverandre igjen. Hvilke land er det snakk om? Andre land i Europa blir ikke få forskjellig fra å bo i hver sin ende av Norge, egentlig.

Anonymkode: 35a1f...388

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å "ikke ha noen fremtid i Norge?"

Anonymkode: dc00d...934

Teoretisk sett er det en fremtid her, altså økonomisk osv. Men for egen Lykke, har vi det bedre et annet sted. 

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo noe besteforeldre bare må leve med, selv om det er trist. Men det er jo tross alt ikke som for 150 år siden da man emigrerte og aldri så hverandre igjen. Hvilke land er det snakk om? Andre land i Europa blir ikke få forskjellig fra å bo i hver sin ende av Norge, egentlig.

Anonymkode: 35a1f...388

Det er ikke i Europa for å si det sånn:) jeg har egentlig ikke veldig lyst til å si det, for jeg ønsker nøytrale svar:) men at det er langt, og en annen kultur enn Norge er relevant nok:)

Anonymkode: a3783...fa6

[AnonymBruker]

De fikk sikkert deg for at de ikke skulle bli ensomme når de blir eldre, så de blir nok dritskuffa og lei seg. Bra du har en søster. 

Anonymkode: a9b4c...63f

[AnonymBruker]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Min mann og jeg har bestemt oss for å flytte ut av Norge innen et par år, altså før jenta vår kommer i skolealder (så hun er der fra begynnelsen). Eneste som holder meg igjen er foreldrene mine. De elsker barnebarnet sitt. De kommer sikkert til å bli knust..(går og håper min søster snart får barn)..det er deres eneste barnebarn. Men vi ser ingen fremtid her, og man lever bare én gang. 

Vi står mellom to land, som er ganske så ulikt fra Norge, men som vi føler oss mer komfortable i. Ting er lettere der. Foreldrene mine kan jo fint ta fly dit, de er hjertelig velkomne, og vi har jo ferier i Norge. Vi har begge familiene våres her også, så vi forlater jo ikke alle for alltid. Samtidig så er det Facebook, facetime, snap og skype..:) 

Er det teit? Er det noen som har flyttet til et annet land med barna? Hvordan tok besteforeldrene det? 

Anonymkode: a3783...fa6

Er bestemor og har et lite barnebarn og en datter i Sveits. De flyttet dit da barnebarnet var 3 mnd gammel.

Grusomt trist, men sånn er det. Viktigste er at de har det fint. Så nå sees vi nesten hver mnd, enten kommer de, eller så reiser jeg ned. Går veldig fint. Og takk og lov for videochat, gjør mye for savnet.

Gjør som dere har lyst til, foreldrene dine må få lov til å bli triste, men de kan ikke si noe på det. Så blir det ekstra koselig å sees igjen, jeg synes det funker fint for alle  

Anonymkode: 443eb...41a

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Teoretisk sett er det en fremtid her, altså økonomisk osv. Men for egen Lykke, har vi det bedre et annet sted. 

Det er ikke i Europa for å si det sånn:) jeg har egentlig ikke veldig lyst til å si det, for jeg ønsker nøytrale svar:) men at det er langt, og en annen kultur enn Norge er relevant nok:)

Anonymkode: a3783...fa6

Tyrkia, India? Kina?

Anonymkode: 6b702...5f6

[AnonymBruker]

Har en nabo som har sønnen med barnebarn i Australia, og den andre sønnen deres bor i USA. Begge har barn, så de ser barnebarna to ganger i året. De føler jeg litt med. Men de klarer seg fint de også, er jo enkelt å holde kontakten nå

 

Anonymkode: 443eb...41a

[AnonymBruker]

Tenker at barna har det bedre rundt familie. Kan dere ikke dra et år eller to, og evt få det ut av systemet? 

Anonymkode: 538d3...63c

[AnonymBruker]

Min mor bodde 150 mil unna sine barnebarn selv om vi alle bodde i Norge.  Det ble stort sett to besøk i året (Vi reiste nordover ett par uker hver sommer, og hun var en ukes tid hos oss i jula).  Det gikk helt fint det, selv om det ideelt sett hadde vært fint å være nærmere hverandre  

Anonymkode: 14a78...7b4

[AnonymBruker]

Så det er ikke dårlig gjort liksom? Tenker de blir sinte på meg og lei seg. Helt ærlig, det er mye de har gjort som jeg er trist over enda, jeg har fortalt dem det, men de fortsetter likevel.. Jeg vil bare vekk, ikke bare fra dem, men fra alt og alle her. Det samme vil mannen.. så det blir litt sånn "ansvar for egen Lykke"

Anonymkode: a3783...fa6

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er ikke i Europa for å si det sånn:) jeg har egentlig ikke veldig lyst til å si det, for jeg ønsker nøytrale svar:) men at det er langt, og en annen kultur enn Norge er relevant nok:)

Hvilken tilknytning har dere til dette landet?

Anonymkode: 46555...715

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er ikke dårlig gjort liksom? Tenker de blir sinte på meg og lei seg. Helt ærlig, det er mye de har gjort som jeg er trist over enda, jeg har fortalt dem det, men de fortsetter likevel.. Jeg vil bare vekk, ikke bare fra dem, men fra alt og alle her. Det samme vil mannen.. så det blir litt sånn "ansvar for egen Lykke"

Anonymkode: a3783...fa6

Nei, det er ikke dårlig gjort! De blir kanskje både sinte og lei seg, men det er deres liv og dere som bestemmer. 

Kjør på! 

 

Anonymkode: 443eb...41a

[AnonymBruker]

Er han fra landet dere vil flytte til?

Anonymkode: dc00d...934

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er det mulig å "ikke ha noen fremtid i Norge?"

Anonymkode: dc00d...934

Livet består ikke kun av økonomisk sikring og materialle verdier.

Anonymkode: b762f...dcb

[AnonymBruker]

Så HAN  vil dra dere til møkkalandet  han er i fra???   Jævli bra!  Not!!

Anonymkode: a11ef...638

[AnonymBruker]

Flytt dere.Det er det dere ønsker,man må ta ansvar for egen lykke og fremtid.Blir feil å bli et sted dere ikke trives for å tilfredsstile besteforeldres ønsker.Jeg ser barnebarna mine ca 2 ganger i året,pga stor geografisk avstand,det går fint.

Anonymkode: 1be1a...030

[AnonymBruker]

Klart foreldre blir lei seg, det å få barnebarn og se dem vokse opp er jo for de fleste veldig stort, og gir stor glede i hverdagen. Samtidig så flytter folk og sånn er livet. Men i din iver etter å komme deg vekk fra grusomme Norge så kan det være verdt å tenke på en del ting. Velferdssystemet og helsevesenet Norge har kan sammenlignes med få land, spesielt utenfor Europa. Mange tenker at pyttsann det ordener seg, helt til de faktisk står der og ikke får behandling pga manglende kapital, eller fordi utstyr og kompetanse rett og slett ikke er tilgjengelig. Hvis dere blir skilt kan du ikke regne med å få datteren din med deg tilbake til Norge, avhengig av kultur kan det være mannen som avgjør om du får skilsmisse i det hele tatt. Mulighet for jenter/kvinner til å ta utdanning er også begrenset i mange deler av verden, det kan være noe å tenke over. Selv om alt virker rosenrødt et annet sted så er hverdagen ofte en helt annen enn den dere møter noen uker på ferie. Hadde helt ærlig heller sagt meg villig til å bo der ett års tid og så sett ann om Norge var så fremtidsløst som du tror. 

Anonymkode: 6a73e...15e

[AnonymBruker]

Er det snakk om noen år i utlandet eller permanent? Jeg flyttet til sør Europa med min familie og bodde der i 8 år fra jeg var i skolealder. Vi var lenge i Norge på sommeren og hver jul i et par uker. Jeg personlig er veldig takknemmelig for den oppveksten jeg fikk og har aldri ønsket at vi heller bodde i Norge.

Nå har jeg barn selv og tror jeg ville gjort det samme med mine barn.

Men vær forberedt på at barnet kanskje aldri vil hjem til Norge igjen 

Anonymkode: f3a0c...ab6

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar:)

Vi er forberedt på at barnet vårt kanskje ikke vil tilbake hit, og det er litt av poenget. De mulighetene hun har i disse to landene, er mye større enn her.

Anonymkode: a3783...fa6