AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #1 Skrevet 8. desember 2018 Jeg har en problemstilling jeg kunne trenge noen råd og tanker rundt.. Jeg har ei venninne. Vi er utrolig forskjellige og hun er egentlig er person som jeg kjenner får frem de dårlige sidene i meg... Fordi hun har så annerledes tanker og verdier er en ting, det andre er at uansett hva jeg sier eller gjør så føler jeg hun hakker på meg fordi hun er så usikker som person.. Jeg kjenner jeg begynner å bli sliten av å måtte prøve å løfte henne opp. Hun er en voksen som ikke gjør annet enn snakke negativt om seg selv og sammenligne seg med alle andre. Uansett hva jeg sier så går det ikke inn, og det endrer seg ikke.. Jeg har nok ønsket at vennskapet kunne dø litt gradvis ut med tiden.. Men føler jeg kommer ikke unna.. Hun er egentlig en veldig god person, men hun lar usikkerhetene sine overspeile alt som er bra. Jeg kjenner bare jeg sliter mer og mer med meg selv da denne personen får frem så mye frustrasjon hos meg.. Hva gjør jeg? Anonymkode: 89b79...65c
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 8. desember 2018 #2 Skrevet 8. desember 2018 Vet du om hun får hjelp for usikkerheten sin? Klem
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #3 Skrevet 8. desember 2018 3 minutter siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Vet du om hun får hjelp for usikkerheten sin? Klem Vet hun gikk til psykolog før, men jeg kan ikke si jeg har merket noen bedring.. Anonymkode: 89b79...65c
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 8. desember 2018 #4 Skrevet 8. desember 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Vet hun gikk til psykolog før, men jeg kan ikke si jeg har merket noen bedring.. Anonymkode: 89b79...65c Så dumt. Hva gikk hun i behandling for?
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #5 Skrevet 8. desember 2018 1 minutt siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Så dumt. Hva gikk hun i behandling for? Det var vel i hovedsak for angst tror jeg. Har foreslått for henne å søke mer hjelp da jeg ikke kan hjelpe henne, men virker som hun selv mener hun har det ganske bra. Tror ikke hun ser seg selv, selv om jeg påpeker. Anonymkode: 89b79...65c
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 8. desember 2018 #6 Skrevet 8. desember 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Det var vel i hovedsak for angst tror jeg. Har foreslått for henne å søke mer hjelp da jeg ikke kan hjelpe henne, men virker som hun selv mener hun har det ganske bra. Tror ikke hun ser seg selv, selv om jeg påpeker. Anonymkode: 89b79...65c Det er alltid vanskeligere å motta hjelp om man ikke innser at man har noe man trenger hjelp til. Jeg synes det er veldig bra du har foreslått for henne at hun skal søke hjelp. Er det mulig at hun vil søke hjelp om du tilbyr deg å bli med en gang til psykolog?
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #7 Skrevet 8. desember 2018 Om dere er unge så går det kanskje over når hun blir eldre? Men det spørs hvor gammel hun er? Anonymkode: 1b323...b57
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #8 Skrevet 8. desember 2018 8 timer siden, Kjærlighetsbarn98 skrev: Det er alltid vanskeligere å motta hjelp om man ikke innser at man har noe man trenger hjelp til. Jeg synes det er veldig bra du har foreslått for henne at hun skal søke hjelp. Er det mulig at hun vil søke hjelp om du tilbyr deg å bli med en gang til psykolog? Jeg tror ikke det er noe jeg vil blande meg inn i, men tror det er noe fra barndommen forbundet med mobbing som hun ikke klarer å gi slipp på. Anonymkode: 89b79...65c
AnonymBruker Skrevet 8. desember 2018 #9 Skrevet 8. desember 2018 7 timer siden, AnonymBruker skrev: Om dere er unge så går det kanskje over når hun blir eldre? Men det spørs hvor gammel hun er? Anonymkode: 1b323...b57 Hun blir 29 Anonymkode: 89b79...65c
Gjest Kjærlighetsbarn98 Skrevet 8. desember 2018 #10 Skrevet 8. desember 2018 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg tror ikke det er noe jeg vil blande meg inn i, men tror det er noe fra barndommen forbundet med mobbing som hun ikke klarer å gi slipp på. Anonymkode: 89b79...65c Det forstår jeg. Huff så leit
AnonymBruker Skrevet 4. januar 2019 #11 Skrevet 4. januar 2019 Søker fortsatt råd 😪 Ofte vokser venner gradvis fra hverandre, eller så har man bare ikke den kjemien at man ses flere ganger i uken. Jeg misunner de som vet hvor de har hverandre. Det føles slitsomt ut når vennskapet virker ensidig. Tenker veldig på det om jeg er egoistisk, siden jeg har fått nok og ønsker bare omgås med folk som gjør meg godt. Har fundert veldig lenge på en annen ting også; kan man «slå opp» med en venninne på samme måte som en kjæreste? Kan det sammenlignes? Ikke alle mennesker passer sammen, slik er det jo bare 😓 Er det noen i lignende situasjoner der ute som ønsker å dele? Anonymkode: 89b79...65c
merano Skrevet 4. januar 2019 #12 Skrevet 4. januar 2019 Kanskje dere kan gjøre litt ting sammen i stedet for å bare prate? Aktiviteter som klatring , bowling, trening løfter humøret og mestringsfølelsen og dermed selvfølelsen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå