Når barna deres vil hjem fra overnatting...

[AnonymBruker]

Har en datter på 8 år som aldri har hatt noe problem med å overnatte borte. Hverken hos familie eller venner. Det har gått knirkefritt fra dag én. Og hun har vært mye på overnatting.

Men, nå plutselig har hun begynt å ville hjem fra venninner på kvelden. Hun sier det er fordi hun savner meg. Jeg mistenker at hun blir litt påvirket av bestevenninna si som alltid drar hjem fra overnatting når hun er hos oss. Det er også fordi hun savner mammaen sin. Syns det er litt rart hun har begynt med dette da hun selv blir så lei seg når besøket hennes vil dra hjem.

Men, det jeg lurer på er hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg bare sende henne på overnatting etter overnatting å hente henne med en gang hun vil hjem? Noe som kan være litt vanskerlig til tider da mannen jobber mange sene kvelder. Og vi bare har én bil. Eller snakke litt med henne om at om hun vil overnatte, så må hun være sikker på at hun vil? Husker når jeg gikk på barneskolen, så hadde jeg ei venninne som alltid ville hjem fra overnatting. Da sa mammaen hennes at om hun ikke var sikker på at hun ville overnatte, så fikk hun være hjemme. Hun ble nok lei henting på sene fredager og lørdager.

Usikker på hva som er rett.

Anonymkode: 20d83...8e3

[mortilen]

Hadde hentet.. 

[AnonymBruker]

Hadde ikke hentet.

Anonymkode: a7c61...424

[Sirinna]

Hadde hentet, alltid - men prøvd å snakke litt med henne om konseptet overnatting.

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det er mulig hun har blitt påvirket ja. 

Jeg ville snakket med henne for å spørre hvorfor hun vil hjem. Er hun redd? Har hun hjemmelengsel? Har det skjedd noe der hun ble lei seg for? 

Jeg tenker det er viktig å trygge barnet på at det kommer til å gå fint, at det er trygt og at det ikke vil skje noe farlig. Kanskje kan hun også kontakte deg før hun skal legge seg for å si god natt?

Endret 7. desember 2018 av Kjærlighetsbarn98

[AnonymBruker]

Alltid hent. Så snakker man heller om det. Et barn som opplever at foreldre ikke gidder å hente når de føler at de egentlig vil hjem vil muligens begynne å ikke overnatte borte lenger på grunn av usikkerheten om de får lov til å komme hjem om de ønsker. 

Anonymkode: 281b7...1f0

[AnonymBruker]

Ja, hentet blir hun. Men, tenker liksom at vi kanskje kunne tatt en prat rundt det å overnatte. At hun må tenke på om hun faktisk vil overnatte før hun drar. Det er jo veldig kjedelig for den som har gledet seg til overnatting når den andre drar hjem hver gang. Og at hun kanskje får vente litt med overnatting nå en stund?

TS

Anonymkode: 20d83...8e3

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, hentet blir hun. Men, tenker liksom at vi kanskje kunne tatt en prat rundt det å overnatte. At hun må tenke på om hun faktisk vil overnatte før hun drar. Det er jo veldig kjedelig for den som har gledet seg til overnatting når den andre drar hjem hver gang. Og at hun kanskje får vente litt med overnatting nå en stund?

TS

Anonymkode: 20d83...8e3

Det er veldig lurt ja. Det kan være bra for barnet å få velge om det vil på overnatting først og fremst, og at hun blir der den natta om hun har sagt at hun vil. 

[AnonymBruker]

Vi har hatt et par barn her på overnatting  som ikke har vært helt trygge på overnattinger. Foreldrene er flinke å si i fra, og vi avtaler hvordan vi skal gjøre det om barnet vil hjem. Det har gått veldig bra, og enten så henter de eller så leverer vi alt ettersom hva som er praktisk. 

Jeg har ikke noe imot at de prøver, selv om de vil hjem på kvelden/natten, bare det ikke blir hver helg med overnattingsbesøk. Etter hvert så går det seg til. 

Anonymkode: 8c133...def

[AnonymBruker]

Ååh det husker jeg at jeg sleit med også. Jeg vill alltid hjem, men jeg VILLE virkelig overnatte også! Jeg gleder meg å telte ned dager, men når natten kom og vennene mine sovnet ville jeg hjem.

Jeg er ennå den dag i dag kjempe glad for at mine foreldre hentet meg, hver gang. Det var et stoort nederlag å reise hjem. Men de hentet. 

Mamma pratet mye med meg om det, forberedte og vi lagde avtaler og jeg måtte være sikker på At jeg ville.. men jeg viste at jeg ble hentet om de ikke gikk.. derfor prøvde jeg igjen, hver gang .. 

jeg klarte det. Tilslutt.

 

 

Anonymkode: f29d9...d5e

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en datter på 8 år som aldri har hatt noe problem med å overnatte borte. Hverken hos familie eller venner. Det har gått knirkefritt fra dag én. Og hun har vært mye på overnatting.

Men, nå plutselig har hun begynt å ville hjem fra venninner på kvelden. Hun sier det er fordi hun savner meg. Jeg mistenker at hun blir litt påvirket av bestevenninna si som alltid drar hjem fra overnatting når hun er hos oss. Det er også fordi hun savner mammaen sin. Syns det er litt rart hun har begynt med dette da hun selv blir så lei seg når besøket hennes vil dra hjem.

Men, det jeg lurer på er hvordan jeg skal forholde meg til dette. Skal jeg bare sende henne på overnatting etter overnatting å hente henne med en gang hun vil hjem? Noe som kan være litt vanskerlig til tider da mannen jobber mange sene kvelder. Og vi bare har én bil. Eller snakke litt med henne om at om hun vil overnatte, så må hun være sikker på at hun vil? Husker når jeg gikk på barneskolen, så hadde jeg ei venninne som alltid ville hjem fra overnatting. Da sa mammaen hennes at om hun ikke var sikker på at hun ville overnatte, så fikk hun være hjemme. Hun ble nok lei henting på sene fredager og lørdager.

Usikker på hva som er rett.

Anonymkode: 20d83...8e3

Slutt med overnattinger en stund, både hos dere og hos andre. 

Anonymkode: 71165...1c2

[Chantielle]

 .

 

Endret 9. april 2019 av Nettvenn

[AnonymBruker]

Hvis en 8 åring savner mammaen sin så mye at den ikkk klarer en overnatting hos en venninne er det nåkka galt!

Anonymkode: e3486...98f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en 8 åring savner mammaen sin så mye at den ikkk klarer en overnatting hos en venninne er det nåkka galt!

Anonymkode: e3486...98f

Nå får du gi deg. Det at man har behov for tryggheten til foreldrene går for mange i bølger. Det er ikke noe som er «galt» på grunn av det 

Anonymkode: 281b7...1f0

[AnonymBruker]

Kanskje ta enn pause i overnattingen? Og heller la dem masse litt om neste overnatting

Anonymkode: 16b3f...cad

[AnonymBruker]

Mine barn har aldri reagert sånn. Men eldste har hatt noen venninner som ofte ville hjem. Men der har foreldrene alltid vært strenge på at når de har valgt å overnatte så får de gjennomføre det. Vet ikke helt om jeg er enig fordi det er jeg som har måttet sitte i timesvis å trygge et barn og da har kvelden gått til det. Så etterhvert ga jeg beskjed om de nesten måtte øve seg et annet sted. 

Anonymkode: c9544...ca3

[Eliza Doalot]

Et barn som aldri har overnattet hos noen før, eller har prøvd flere ganger skal få bli hentet. 

Et barn som i TS tilfelle, som er vant til å sove borte, synes jeg godt kan behandles litt strengere. Jeg hadde før neste overnatting spurt om hun var sikker på at hun ville. Om det ble bekreftet, hadde jeg gitt beskjed om at dersom jeg måtte hente henne igjen, fikk vi vente med flere overnattinger en stund, til hun ble moden nok. Det har ikke bare med at jeg ikke har lyst til å hente på kveld/natt, men mest fordi det ikke er særlig stas for venninnen som blir "forlatt".

[Kittykat]

Jeg har opplevd dette flere ganger med min datter og jeg har alltid hentet. Kunne ikke falt meg inn å ikke hentet. Du henter og så snakker dere om det dagen etterpå. Etterhvert som barna blir eldre, så går fasen over.

[Era Vulgaris]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis en 8 åring savner mammaen sin så mye at den ikkk klarer en overnatting hos en venninne er det nåkka galt!

Anonymkode: e3486...98f

For noe tull. Det er sannsynligvis en fase som kommer til å gå over.

Jeg husker veldig godt hvordan jeg selv hadde det i den alderen hvis jeg skulle være borte uten foreldre. Gledet meg veldig på forhånd, men da det kom til stykket, fikk jeg voldsomt mammasavn og ville bare hjem. Husker også godt at jeg hadde vonde tanker om at det skulle skje noe fælt, og at jeg aldri fikk se mamma igjen. Da ble det bare enda verre å være borte.

Dette varte en stund, men da jeg ble litt større, var det bare stas å sove borte.

[Gjest Opie]

1 time siden, Era Vulgaris skrev:

For noe tull. Det er sannsynligvis en fase som kommer til å gå over.

Jeg husker veldig godt hvordan jeg selv hadde det i den alderen hvis jeg skulle være borte uten foreldre. Gledet meg veldig på forhånd, men da det kom til stykket, fikk jeg voldsomt mammasavn og ville bare hjem. Husker også godt at jeg hadde vonde tanker om at det skulle skje noe fælt, og at jeg aldri fikk se mamma igjen. Da ble det bare enda verre å være borte.

Dette varte en stund, men da jeg ble litt større, var det bare stas å sove borte.

Dette kunne vært vår datter

Vi henter uten spørsmål. Har gjort det flere ganger, og gitt barnet klar beskjed om å ringe omså midt på natta, så kommer vi. Synes det er det eneste rette å gjøre slik at de føler seg 100% trygg. Alternativet hadde vært at de aldri hadde turt å overnatte hos venner, og dermed gått glipp av mye fellesskap med venner. Dessuten handler et om mestringsfølelse når de klarer det.