Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gjest Eva-Kari
Skrevet

Hei!

Jeg har en del tenkt på disse småkranglene som er egentlig uvesentlig, men som kan bli store. Hvorfor irriterer man seg slik over småting? Er det fordi det egentlig ikke er småting, eller er det fordi det ligger andre (større) konflikter/problemer bak småkranglene? Eller er det bare småkrangler over små ting som man bør glemme?

Jeg har alltid hatt den innstillingen at småkrangler alltid vil finnes i forhold. Jeg synes at "fellen" er at det fort kan bli for mange, og det er ikke verdt å gå gjennom livet ved å irritere seg over alt. Samtidig så synes jeg at småkrangler er nødvendige og har sin plass. Alle er frustrerte og noen plasser blåses det ut. Fort sint og fort glemt, er min holdning til slike småkrangler.

Men i det siste er det tre slike småkrangler som henger igjen i hodet mitt og som jeg ikke klarer å glemme.

1. Han bruker å rense ørene sine ved å bruke binders. Ørevokset han får ut krøller han enten sammen og kaster på golvet, eller så gnir han det utover på stoler, bord, klær osv. Jeg ble kjempesint første gangen og sa at dette gjør man bare ikke. han bruke binders og ikke q-tips, så kast eller vask bindersen rett etter bruk. Og gjør det ved vasken, så han kan vaske bort ørevoksen. Etter dette har jeg ikke sett han gjøre det, men finner mistenkelige binders over alt i huset.

2. Av og til sovner han tidlig på sofa'n. Når han gjør dette blir han fort irritert over at jeg har på for høy lyd på tv'n. Hører jeg på musikk eller sitter foran data'n, har jeg på meg høretelefoner. Er det tv har jeg lydstyrken på det halve av det som vi vanligvis bruker. Jeg synes at er det fredag klokken 21.00, så kan og bør jeg få se og høre på film og serier som jeg ønsker. Er han trett og vil sove for natten kan han bruke senga. Har selv sovnet på sofaen og våknet og vært sur for de høye tastelydene :ler: Man er liksom ekstra var for lyder når man er trøtt, men jeg har da vitterlig forstått at jeg er urimelig, så enten våkner jeg eller så går jeg i senga.

3. Om morgenen setter han på en slik stor varmluftsovn. Det gjør at det blir blir svært dårlig luft og ekstemt varmt. Det overser jeg utenom når jeg er syk, f.ek.s forkjølet eller har hodepine. Da er det uutholdelig å ha en slik bråkete ovn som lage så dårlig luft og gjør det så varmt. Men han blir kjempesur om han ikke får ha den på, og så sitter vi der da i en halvtime uten å snakke. Jeg synes at han kan og bør ta hensyn til meg på slike dager. Han mener jeg bør gå andre steder på slike dager. Siden de eneste andre rommene er badet og soverommet, synes jeg at det forslaget er urimelig.

Siden dette er tre ting irritasjoner som ikke forsvinner, så har jeg tatt det opp med han tre ganger (med mellomrom) i løpet av det siste året. Jeg har snakket med han om det når vi ikke har kranglet, og lagt frem saken på en slik måte at han skulle forstå at dette kunne bli et større problem for meg. Men ingen endring altså. Og for hver gang han gjør en av disse tre tingene blir jeg mer og mer irritert, og reaksjonene mine dertil større.

Så da lurer jeg på: Er dette ting jeg bør bruke energi på å irritere meg over? Eller er det jeg som overreagerer? Er det noe større som ligger bak som gjør at jeg irriterer meg slik over disse tingene? (vi har ingen større problemer og krangler enn disse)

Videoannonse
Annonse
Gjest skindeep
Skrevet

For det første må jeg bare si at det var litt kvalmt å lese om den ørevoksen..

jeg har aldri sett hvor typen min gjør av sin ørevoks, men jeg har en eske med q-tips på badet og der blir det stadig mindre og mindre q-tips, så jeg håper at han bruker de.

Ærlig talt, ruller han ørevoksen til små baller og kaster de på gulvet? ? ?

Men små ting å irritere seg over finnes det mye av. Vi har et par sånne vi også.

Før vi fikk barn, så måtte han alltid lese avisa i senga før vi sovnet om kvelden. Siden jeg ikke er en lesehest, så måtte jeg ligge der og høre på den jæ... blafringen av avisa hver gang han skulle snu side, og han skulle såklart snu helt i rundt (om du skjønne hva jeg mener).

Det irriterte meg!!! :evil:

Vet ikke hvorfor vi irriterer oss over det. Men det er sikkert fordi vi har våre vaner helt fra vi er små. Jeg måtte ha det stille og mørkt på soverommet for at jeg skulle sovne, mens han er vandt til å lese med lys på til han sovner..

Mennesker er litt vanedyr!

Men jeg synest at typen din burde heller legge seg et annet sted, dersom han ikke tåler lyden på tv`n. Det blir bare litt for dumt! Siden det er fredagskveld og klokka er ni liksom!

Gjest skindeep
Skrevet

Når jeg tenker over det..

Skolesjefen her i kommunen er "kjent" for å klø seg i øret med bilnøklene, for så å gni ørevoksen på buksa si etterpå.

Husker en gang han besøkte skolen vår.. he he .. Pussig!

Skrevet

Det med soving på sofaen er helt krise! Når man sover der, så VET man at man sover i et fellesrom. Soverommet er for "uforstyrret soving". DER har han rett til å bli irritert hvis du bråker mens han sover...

Soving på sofaen er uansett en uting...glad jeg og min kjæreste er veldig klare på det :wink:

Gjest Anonymous
Skrevet

Vi har jo alle ting som andre irriterer seg over og i et forhold bør det være såpass takhøyde at det er plass for noen uvaner og uenigheter.

I ditt tilfelle skjønner jeg godt at du sliter med denne ørevoksen og at han sovner på sofaen. Synes ikke du overreagerer i det hele tatt. Dette med denne ovnen er jeg mer usikker på.... Han bor der jo han også og hvis fyren fryser sånn om morgenene, så....

Har ikke så mange råd å komme med utenom at dere får prøve å lage noen kjøreregler for hvordan man oppfører seg. Det viktige er jo at dere begge er enige om disse reglene - altså det må ikke være dine regler.

Har du noen uvaner han reagerer på? Min kjæreste får fnatt hvis jeg lakker neglene i stua :o så nå lakker jeg dem på badet mot at han klipper tåneglene i do.

Har dere noe tilsvarende problemer som gjør at dere kan møtes på halvveien?

Når det gjelder å sove på sofaen hadde jeg rett og slett gitt blanke F. Sofaen står i stua hvor man hører på musikk og ser på TV. Senga står på soverommet hvor man sover. Sånn er det med den saken. Hvis TV'n plager han, får han gå og legge seg i senga.

Litt vanskelig å si om disse problemene er utslag av større problemer. Kan jo være at det er en viss ubalanse i forholdet deres. At det er han som nå bestemmer reglene og setter premissene for hvordan du skal se på TV og spille musikk. Ørevoks-problematikken kan kanskje kobles til manglende respekt og folkeskikk.......

Skrevet

Grunnen til at vi har et så fint forhold er at jeg sluttet å irritere meg over sånne småting. Det har også gjort at han har sluttet med det. Noe kan jeg irritere meg over, men enten overser jeg det eller så rydder jeg opp i det etterpå (er heldigvis ikke plaget av ørevoks på gulvet da).

Akkurat det med varmluftsovnen som gir dårlig luft er jo ikke så bra. Når mannen ikke vil høre på meg når jeg prøver å forklare at enkelte ting ikke er så bra for ditt og datt, så får jeg moren hans til å si fra. Han hører jo på henne. Det er jo hjemmefra han har alle uvanene sine...hehe...

Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Jeg irriterer meg noe helt grenseløst over at Bjørnemannen smatter når han spiser og tygger tyggis, og søler med ALT, og at han alltid setter kniven opp-ned og prøver å skjære maten før han oppdager at den er opp-ned. :ler:

Han irriterer seg over at jeg er treig når vi skal noe sted, og over at jeg ikke ruller ned buksebeina igjen etter at jeg har rundvaska badet (da går jeg nemlig barbeint og med opprulla buksebein, sånn at jeg ikke blir våt når jeg driver og skrubber og spyler).

Vi tolererer hverandre veldig godt (disse tingene også) når vi ikke har noe annet å krangle om, men hvis det er noe som ligger og gnager hos en av oss (eller begge), så blir dette fort store saker... så det er nok meget mulig at det ligger noe HELT annet og mye større bak småkranglinga deres.

Men den ørevoksen var skikkelig jævlig!

Gjest Eva-Kari
Skrevet

Takker for svar. Alle svar var gode og hjelpsomme. :-)

Hmm.. ser det er flere enn meg som blir kvalm av den ørevoksgreia. Men kanskje dette er en manne- versus dameting? Det verste er jo at dette er noe han har begynt med nå, i voksen alder!

iselin22: Etter hvert som jeg har blitt eldre (og fått erfaringer i ulike forhold) så har jeg i stor grad latt slike småting passere. Irritasjoner og negativitet er bortkastet energi en av mine hovedregler. Samtidig skal ikke negative følelser fortrenges heller. Litt paradoks kanskje, men håper du forstår hva jeg mener.

Har du noen uvaner han reagerer på? Min kjæreste får fnatt hvis jeg lakker neglene i stua  så nå lakker jeg dem på badet mot at han klipper tåneglene i do.

Har dere noe tilsvarende problemer som gjør at dere kan møtes på halvveien?

Ja, jeg er da så absolutt ikke perfekt. Men det er "bare" to ting han har irritert seg over:

1. At jeg kunne være treg eller sein når vi skulle noen steder. Det har jeg ordnet med.

2. At det av og til ble slik at han lager middag oftere enn meg. Noe som jeg også har gjort noe med. Han er en betydelig bedre kokk enn meg, så fortsatt er han oftere mer "på kjøkkenet" enn meg, men nå bare den frivillige delen.

Jeg synes at jeg også har møtt han på halvveien dette med varme om morgenen. Det er bare når jeg er syk jeg spør om å skru av ovnen. Vanligvis er det jo jeg som er frostpinnen: Han ligger uten dyne når jeg ligger med to, jeg går med ullsokker og ullgenser når han går i t-skjorte. Så det har ingenting med at jeg er varsom for varme. Men når jeg er syk blir det ekstra ubehagelig å stå opp med dårlig luft og 29 grader i rommet.

Litt vanskelig å si om disse problemene er utslag av større problemer. Kan jo være at det er en viss ubalanse i forholdet deres. At det er han som nå bestemmer reglene og setter premissene for hvordan du skal se på TV og spille musikk.

Kan ikke si det. Han er svært lite av den dominerende sorten. Regler og bestemmelser gjør vi i fellesskap.

Gjest Gitte
Skrevet (endret)

s

Endret av Gitte
Skrevet
og at han alltid setter kniven opp-ned og prøver å skjære maten før han oppdager at den er opp-ned. :ler:

Den var søt da. :ler:

Skrevet

Ang. å sove på sofaen.

Når man velger å sove på sofaen, som er et fellesrom, kan man ikke kreve at samboer må gå rundt på nåler fordi han skal sove.

Vil han sove utorstyrret, har man soverom til slikt.

Gjest Anonymous
Skrevet

Virker som det er veldig mange som har utrolig sære vaner, og at veldig mange ikke skjønner at man må tilpasse seg når man er et par.

Selv har jeg og min samboer ingen slike problemer. Og er det noe som irriterer den andre, så tar vi jo hensyn.

DET er vel det viktige kommunisere og TA HENSYN.

Å grave ørevoks utover og spise potegull i senga er liksom ting man har blitt oppdratt til ikke å gjøre.. går da på manglene folkeskikk...

Skrevet

hehe...lo litt når jeg leste om potetgull og ostepop på senga, og gul dyne... har samme problemet her, men jeg legger puta over øret og veeeeeeenter til han har tømt posen, eller så hender det at jeg bare klikker og knurrer til han om at han må slutte med den j----a tygginga, men da prøver han bare å spise potetgull stille, og det er enda mer irriterende! Men stort sett går det bra, for etter 6år har vi lært å tåle litt av hverandres uvaner, og har vel plukket av hverandre noen også :-)

Merkelig nok er det litt motsatt hos oss en andre virker det som. hos andre blir de lettere irritert over småting når det egentlig er et større problem som ligger i bakgrunnen og gnager, men hos oss er det stikk motsatt. Når vi ikke har problemer så går vi å småhakker på hverandre og krangler om bagateller, men så skjer det noe som er et problem på den ene eller andre måten, eller det oppstår en situasjon som fører til en alvorlig krangel, og da er vi perlevenner i flere uker og kanskje måneder! nå foreksempel har vi gått og hakket ¨på hverandre i flere måneder, men så oppstod det for noen dager siden et uventet stort økonomisk problem, og da er vi plutselig verdens beste kjærester, og støtter hverandre og står sammen og konsenterer oss om å løse problemet...

hehe...vi er nesten avhengig av et felles problem for å ha det perfekt :roll:

Gjest Irrriiiteeert!!
Skrevet

Jeg irriterer meg over at når min mann skal f.eks. finne en kniv i skuffen, så begynner han på ene enden av kjøkkenet. Da åpner han alle skuffene og skapene..? og kommer selvfølgelig sist til den rette skuffen. :(

Og når han tømmer oppvaskmaskinen, så finner jeg aldri igjen noen ting. Eller jeg finner ting rundt omkring alle plasser.

Vi har et skap hvor vi har plastbokser. Likevel finner jeg plastbokser sammen med tallerkene, med krydderet..? osv. Det blir så rotete!! :evil:

Når han henger opp klær, så henger han dem opp i en ball..!! :roll: De ligger på tørkestangen i en klump..? :( Og etterpå når de er tørr så legger han mine klær rundt omkring i andre skap. Jeg finner aldri mine klær igjen. :evil: Mitt skap er fullt av min sønns klær.

Huff! Blir helt oppgitt. Har bestemt meg for å ikke overta hele arbeidet selv og be ham la være, men heller prøve å forklare ham hvordan han kan gjøre det. Men han glemmer det hele tiden. Av og til må jeg bare gå ut av rommet når jeg ser klumpene som henger på tørkestativet for ikke å eksplodere. Så tar jeg det opp når jeg har roet meg ned. :)

Gjest Gjest2
Skrevet

Åh herregud, det er så mye....

Når man er nyforelska så har dette lite å si, pluss at man blir litt blind. Det er bagateller hver for seg, men når det blir for mange så kan det faktisk true et forhold.

Jeg sliter vedig med dette nå, er vel i en down periode. Jeg er hjemmeværende for øyeblikket, han jobber. Siden jeg er hjemme og han har større inntekt en meg, så forventer han at jeg skal gjøre ALT!

Sevfølgelig så skal jeg ta 95% av husarbeidet, men det finnes da grenser.

Jeg irriterer meg over:

Han skyller ikke tallerken sin etter mat sånn at det tar meg et kvarter å skrape bort restene når jeg vasker opp.

Han legger igjen spor i do.

Han mister endel hår og dette ligger igjen i vaskefat og avløp.

Han snyter seg i stua og legger papiret under stuebordet.

Han er colaholiker, og lar alle flaskene stå igjen på gulvet i stua.

Hvis han skal vaske noe og det er tøy i vaskemaskinen så tar han bare ut dette og legger det i en klump på gulvet.

Har dyna i stua hvor han spiser, røyker og sovner med arbeids eller treningsklær.

Handeposer krøller han sammen på benken isteden for å legge dem på sin plass i skapet.

Han peller nesen, ugenert...

Har hendt når han vært forkjølet at han spyttet ut slim i en kopp eller glass i stua.

etc, etc, etc....

uff, jeg blir deprimert jeg....

Gjest Anonymous
Skrevet
Åh herregud, det er så mye....

Når man er nyforelska så har dette lite å si, pluss at man blir litt blind. Det er bagateller hver for seg, men når det blir for mange så kan det faktisk true et forhold.

Jeg sliter vedig med dette nå, er vel i en down periode. Jeg er hjemmeværende for øyeblikket, han jobber. Siden jeg er hjemme og han har større inntekt en meg, så forventer han at jeg skal gjøre ALT!

Sevfølgelig så skal jeg ta 95% av husarbeidet, men det finnes da grenser.

Jeg irriterer meg over:

Han skyller ikke tallerken sin etter mat sånn at det tar meg et kvarter å skrape bort restene når jeg vasker opp.

Han legger igjen spor i do.

Han mister endel hår og dette ligger igjen i vaskefat og avløp.

Han snyter seg i stua og legger papiret under stuebordet.

Han er colaholiker, og lar alle flaskene stå igjen på gulvet i stua.

Hvis han skal vaske noe og det er tøy i vaskemaskinen så tar han bare ut dette og legger det i en klump på gulvet.

Har dyna i stua hvor han spiser, røyker og sovner med arbeids eller treningsklær.

Handeposer krøller han sammen på benken isteden for å legge dem på sin plass i skapet.

Han peller nesen, ugenert...

Har hendt når han vært forkjølet at han spyttet ut slim i en kopp eller glass i stua.

etc, etc, etc....

uff, jeg blir deprimert jeg....

Iiiiikk!!! Da hadde jeg kastet opp! Ååå..fyttikatta!!

Gjest Gjesten
Skrevet

For nåken ekle menn de har!! Øyrevoks, slim, mat i senga :kvalm: Hadde kasta dei på "hue og rævva" ut herfrå, det kan eg berre love dåkke!! Heldigvis har mine kjæresta vore svært reinslege av seg, og deltatt i husstellet. Dei lagar mat, eg vaskar, veldig grei ordning.

Skrevet

Jeg skal ALDRI klage på min kjære igjen!!! (Tror jeg..... :wink: ) Han er jo rene himmelriket i forhold til mye av dette... Men om noe irriterer meg, eller han irriterer seg over noe, sier vi ifra og snakker om det i en rolig tone...Vi ler ofte litt av uvanene til hverandre...men så er det ingen av oss som tørker ørevoks utover, spytter i kopper o.l., eller spiser potetgull/ostepop på senga. Min kjære liker å lese litt på senga av og til, men vi har svakt lys og han bråker ikke...så det går fint... Kanskje det blir værre med årene??? :roll::)

Gjest Anonymous
Skrevet

hehe - det er tross alt morsomt å lese om andres rare og til dels utrolig uappetittelige vaner. Samboern min pleide å spise ppotetgull på senga, men jeg sa fort i fra at det irriterte meg grenseløst, så han sluttet. Ellers irriterer jeg meg over at han ikke er flink til å gjøre det hyggelig rundt seg, sånn huslig sett - han har en viss standard når det gjelder rydding og vasking, men lite estetisk sans. Feks kan tommer colaflasker stå igjen i dagesvis oppå bordet, mens han er flink til å rydde bort mat o.l. Også gjør vi ting på forskjellige tidspunkt; han rydder i en annen rekkefølge enn meg..

Også irriterer jeg meg over at han bruker kniven som reservegaffel... Han har ellers god oppdragelse, så dette har han funnet ut av selv.

Men dette er jo bare bagateller, da:)

Er lei av å gjøre husarbeid jeg også, men er så dum at jeg er hjemmeværende for tida, så da er det greit.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...