Barndomsvenner hvor ingen har utdannelse

[AnonymBruker]

Vi er en vennegjeng på 9 kvinner, hvor vi alle har barn. Vi har vært venner siden vi var ungdommer og noen har vært venner lengre og andre har kommet inn i "gjengen" etter hvert. Jeg er den eneste med utdannelse av oss, hvor jeg har en mastergrad. Jeg er også den eneste som ikke er alene med barna, men er sammen med far. Ingen av de andre har noe form for skole utover ungdomsskole. Tre stk jobber i helsesektoren, mens de fleste andre sitter hjemme på sitt tiende år og vel så det. 

Jeg dømmer selvsagt ingen og folk hat sine utfordringer, men jeg føler ikke vi har så mye til felles lengre. Vi kan ikke snakke om jobb for de fleste har ikke hatt en jobb i sitt liv, vi kan ikke snakke om samliv da ingen har fast partner osv. For dem som er alenemor er det selvsagt tøft økonomisk og jeg føler i blant at jeg er en pengesekk som låner ut penger i hytt og gevær for at mine venner skal kunne klare seg.

Ikke kan de bli med på ferie fordi de aldri har penger til dette selv om de ønsker å ta med barna på ferier. Barna våre kommer godt overens og vi har barn på samme alder da vi alle fikk barn relativt tidlig. Ikke kan de bli med på badeland, lekeland o.l fordi de har ikke råd til dette. Om vi skal på kino med barna må vi gå der samme dag slik at mine venner kan få gratis billett (fra sosialkontoret, aktivitetskort). Om det er filmer som er populære får vi ikke billetter og ungene står der uten kino. Føler meg selvsagt frekk som skriver dette og jeg har ingen problemer med at de ikke har utdannelse, men jeg føler at vi vokser hver vår vei. Får ofte høre at jeg aldri har tid til dem lengre, men for meg er det mer naturlig å være med tidligere studievenner og nye kollegaer enn dem, da vi har mer til felles.

Ønsker ikke å miste vennene mine, men vi er på ulike stadier i livet og ingen av dem har tenkt å få seg en utdannelse eller jobb med det første. De tre som jobber i helsesektoren står selvsagt på og jobber en del, men siden vi er i vidt forskjellige yrker har vi ikke så mye til felles likevel. Hvordan er deres livssituasjon kontra deres venner? 

Anonymkode: 741dd...fed

[AnonymBruker]

Jeg skjønner dette veldig godt. I min gjeng fra vgs fikk den første av oss barn i fjor, selv om vi nærmer oss 30 nå. Så vi har vært en stor vennegjeng der alle har vært barnløse og så og si alle har faste jobber, og alle har fått fast partner og kjøpt seg hus eller leilighet i løpet av de siste årene. Veldig mange av oss er lærere, men jeg er en av få i gjengen med realfaglig bakgrunn, og jeg merker at jeg trekker mer mot nyere vennegjenger jeg har fått via senere studier, rett og slett fordi jeg føler vi er mer på bølgelengde. Samtidig er det veldig koselig å møte gjengen og mimre og se hvordan det går med folk, og noen møter jeg oftere, men de fleste er det helt ok å se 2-3 ganger i året, og jeg antar de har det sånn med meg også

Anonymkode: e4174...f80

[AnonymBruker]

Dere trenger jo ikke gå på lekeland og kino da, det kan du jo gjøre med studievennene dine og kollegaene dine. Mye man kan gjøre som ikke koster penger. Gå på lekeplassen, grill pølser i skogen, gå på fjellet, på skiturer med kvikklunsj og kakao, stranden om sommeren, lån kano og padle tur på nærmeste vann, besøke gratis arrangementer sammen (åpen hall, gratis konserter, arrangementer på kjøpesentre), gå på biblioteket osv.

Anonymkode: 2f745...a00

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Føler meg selvsagt frekk som skriver dette og jeg har ingen problemer med at de ikke har utdannelse, men jeg føler at vi vokser hver vår vei. Får ofte høre at jeg aldri har tid til dem lengre, men for meg er det mer naturlig å være med tidligere studievenner og nye kollegaer enn dem, da vi har mer til felles.

Synes du skal bytte vennekrets jeg, hvorfor ha venner du overhodet ikke har noe til felles med? Dere trenger ikke bli uvenner, men dere trenger heller ikke ha mye kontakt. 

Er du som har forandret deg, ikke dem. 

For noen år siden fikk jeg plutselig melding fra en gammel venninne, vi stod hverandre svært nært i slutten av tenåra, men så gikk det mange år uten kontakt. Da vi møttes igjen, 20 år senere, merket jeg med en gang at her var det mørkt! Hun har aldri jobbet, aldri hatt inntekt utover NAV og bodde i kommunal bolig med ungen sin. Hun var mest opptatt av hud, hår og kropp, jeg ramla ut allerede etter fem minutter. Jeg hadde rett og slett ingenting til felles med henne, følte at hun hang igjen som 18 år i hodet. Null utvikling. 

 

 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere trenger jo ikke gå på lekeland og kino da, det kan du jo gjøre med studievennene dine og kollegaene dine. Mye man kan gjøre som ikke koster penger. Gå på lekeplassen, grill pølser i skogen, gå på fjellet, på skiturer med kvikklunsj og kakao, stranden om sommeren, lån kano og padle tur på nærmeste vann, besøke gratis arrangementer sammen (åpen hall, gratis konserter, arrangementer på kjøpesentre), gå på biblioteket osv.

Anonymkode: 2f745...a00

Jeg er den eneste med bil og som har  lappen. Siden jeg har tre barn har jeg ikke plass til fler i bilen og dermed må vennene mine busse om de skal finne på noe, noe som tydeligvis ikke er så populært. Jeg hentet fler av dem da jeg kun hadde 1 barn, men nå har jeg ikke mulighet. Vi finner selvsagt på ting som åpen hall, lekeplass og andre aktiviteter, men når det er sørpevær pleier vi å være inne. Vi reiser til hverandre og, selvsagt, men det er begrenset med plass i leilighetene hvor mine venner bor. Jeg er den som har størst plass, men så meg litt lei av at folk kom og spiste hos meg 3 ganger i uken. Merket det godt på økonomien og måtte derfor sette en strek. 

 

13 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Synes du skal bytte vennekrets jeg, hvorfor ha venner du overhodet ikke har noe til felles med? Dere trenger ikke bli uvenner, men dere trenger heller ikke ha mye kontakt. 

Er du som har forandret deg, ikke dem. 

For noen år siden fikk jeg plutselig melding fra en gammel venninne, vi stod hverandre svært nært i slutten av tenåra, men så gikk det mange år uten kontakt. Da vi møttes igjen, 20 år senere, merket jeg med en gang at her var det mørkt! Hun har aldri jobbet, aldri hatt inntekt utover NAV og bodde i kommunal bolig med ungen sin. Hun var mest opptatt av hud, hår og kropp, jeg ramla ut allerede etter fem minutter. Jeg hadde rett og slett ingenting til felles med henne, følte at hun hang igjen som 18 år i hodet. Null utvikling. 

 

 

Er slik det er her og. Jeg er den eneste som eier bolig. De 8 andre bor i kommunal bolig. Jeg har full forståelse for at ikke alle kan kjøpe seg bolig, men jeg forstår ikke hvordan noen klarer å være så avhengig av staten for å klare seg. 

Vi har det morsomt sammen på fest og de fleste av dem har tid til en kaffe midt på dagen når jeg ikke er på jobb, så sånn sett er det jo greit å være venner med dem.

Anonymkode: 741dd...fed

[Gjest Dævendøtte]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Er slik det er her og. Jeg er den eneste som eier bolig. De 8 andre bor i kommunal bolig. Jeg har full forståelse for at ikke alle kan kjøpe seg bolig, men jeg forstår ikke hvordan noen klarer å være så avhengig av staten for å klare seg. 

Vi har det morsomt sammen på fest og de fleste av dem har tid til en kaffe midt på dagen når jeg ikke er på jobb, så sånn sett er det jo greit å være venner med dem.

Hvordan de bor eller hvordan de tjener penger, er uvesentlig for meg. Det som er vesentlig, er om de henger med i hodet. Men ofte har personlig utvikling mye med hvordan man lever, så det henger jo ofte sammen. 

Bare jeg slipper venner av den sorten som tror de henger med i alt, vet alt, som har gått "livets harde skole" og synes Listhaug skal bli statsminister   Og skifter profilbilde hver dag. 

Neida, nå satte jeg det litt på spissen på morgenkvisten   

[AnonymBruker]

Jeg er også den eneste blant mine gamle venner som har utdanning. MEN jobber i staten, så det er ikke slik at jeg har bedre råd enn dem likevel. Noen av dem jobber i butikk, andre på kafé/i servicebransjen. Og lønnsmessig er det ikke stor forskjell på oss. Og den som går på trygd får påspandert hvis vi en sjelden gang går på kafé.

Interessemessig, derimot. Er det store forskjeller. MEN det er også litt befriende! Vi snakker ALDRI om jobb når jeg er med dem. Vi snakker om serier vi ser på, de single forteller om menn de har vært på date med, vi tar et glass vin (hjemme, for å ikke bruke penger som ikke alle har) og bare har jenteprat. Jeg elsker det.

Det blir ikke så ofte at vi møtes, kanskje en tre-fire ganger i året, men jeg synes det er kjempeviktig å holde kontakten. Den gjengen er den eneste som kjenner meg fra da jeg var liten. Mine nye venner og kollegaer som jeg har mer til felles med, kan plutselig forsvinne ut av livet mitt hvis en av oss skifter jobb, slutter i orkesteret jeg spiller i, eller andre ting skjer. Barndom og oppvekst er sterkere bånd enn fellesskap gjennom jobb eller fritidsinteresser.

Anonymkode: 00375...b98

[AnonymBruker]

Jeg er på et annet stadie i livet, men kjenner meg igjen i det du skriver om å ha felles interesser, og følelsen av å vokse fra barndomsvennene sine. Jeg er blant de få i den gamle gjengen som flyttet fra hjembyen for å studere, og er i skrivende stund på masternivå. De øvrige i gjengen har fått jobber av NAV, og blitt boende i hjembyen. Når jeg er hjemme i feriene pleier jeg å henge med dem, og jeg liker selvsagt å være sammen med dem, men det hender at jeg ikke helt vet hva jeg skal snakke med dem om. Vi deler lite felles. Men det går på ett vis, og vi har det jo bra sammen. Det hjelper at jeg har en arbeiderklassebakgrunn, og ikke har endret meg markant skjønt min akademiske utdannelse. Jeg pleier ofte å tenke på de felles minnene jeg har med mine venner, og at disse vennskapene har betydd mye for meg i ungdomsårene. Og til tross for at de ikke har så gode jobber, er det gode og jordnære folk. 

Jeg har egentlig ingen gode tips å gi, men dette er ihvertfall mine tanker om problematikken.   

Anonymkode: 06b38...b06

[AnonymBruker]

Vær litt forsiktig med å la barna dine bli venner med ikke akademiske familier. Du risikerer at de blir påvirket til å ikke utdanne seg da "alle" de andre går på NAV. Prøv å skaff barne dine venner som motiverer dem til å ta utdanning slik at de ikke blir fattige i framtiden.

Anonymkode: e4c94...0fb

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær litt forsiktig med å la barna dine bli venner med ikke akademiske familier. Du risikerer at de blir påvirket til å ikke utdanne seg da "alle" de andre går på NAV. Prøv å skaff barne dine venner som motiverer dem til å ta utdanning slik at de ikke blir fattige i framtiden.

Anonymkode: e4c94...0fb

Jeg håper virkelig du tuller nå..

Anonymkode: 55229...080

[Gjest O.G.]

Utdannelse på vennene er urelevant sett i forhold til lojalitet. 

[AnonymBruker]

Det er ikke slik at man MÅ fortsette å ha kontakt med venner fra barndommen som man ikke lenger har noe til felles med... Hvis relasjonen gir mer frustrasjoner og utgifter enn det positive du får tilbake, kan man godt ta et steg tilbake. Det er mange venner fra barndommen jeg nå har null til felles med, og sånn er det. 

Du har satt endel grenser for å hindre at du blir utnyttet økonomisk, og det må du bare fortsette med. Slutt å låne bort penger (med mindre du får dem tilbake som avtalt etter kort tid). Dere kan da finne på ting som er gratis? Tur i skogen/parken? Slike ting? Det trenger ikke være lekeland. Og hvis de ikke vil ta buss, vel... da er det verst for dem. 

Anonymkode: 41fac...8b0

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær litt forsiktig med å la barna dine bli venner med ikke akademiske familier. Du risikerer at de blir påvirket til å ikke utdanne seg da "alle" de andre går på NAV. Prøv å skaff barne dine venner som motiverer dem til å ta utdanning slik at de ikke blir fattige i framtiden.

Anonymkode: e4c94...0fb

Jeg var et barn av ikke akademisk familie. Likevel blir jeg den første i slekten med høyere utdannelse. Ikke alle barn følger sin familie sine fotspor. 

Norge har så mye å tilby, og det er viktig å gripe alle muligheter! Kunne ønske flere var klar over det ,og ikke var så avhengig av staten. 

Anonymkode: d7d43...2a9

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er en vennegjeng på 9 kvinner, hvor vi alle har barn. Vi har vært venner siden vi var ungdommer og noen har vært venner lengre og andre har kommet inn i "gjengen" etter hvert. Jeg er den eneste med utdannelse av oss, hvor jeg har en mastergrad. Jeg er også den eneste som ikke er alene med barna, men er sammen med far. Ingen av de andre har noe form for skole utover ungdomsskole. Tre stk jobber i helsesektoren, mens de fleste andre sitter hjemme på sitt tiende år og vel så det. 

Jeg dømmer selvsagt ingen og folk hat sine utfordringer, men jeg føler ikke vi har så mye til felles lengre. Vi kan ikke snakke om jobb for de fleste har ikke hatt en jobb i sitt liv, vi kan ikke snakke om samliv da ingen har fast partner osv. For dem som er alenemor er det selvsagt tøft økonomisk og jeg føler i blant at jeg er en pengesekk som låner ut penger i hytt og gevær for at mine venner skal kunne klare seg.

Ikke kan de bli med på ferie fordi de aldri har penger til dette selv om de ønsker å ta med barna på ferier. Barna våre kommer godt overens og vi har barn på samme alder da vi alle fikk barn relativt tidlig. Ikke kan de bli med på badeland, lekeland o.l fordi de har ikke råd til dette. Om vi skal på kino med barna må vi gå der samme dag slik at mine venner kan få gratis billett (fra sosialkontoret, aktivitetskort). Om det er filmer som er populære får vi ikke billetter og ungene står der uten kino. Føler meg selvsagt frekk som skriver dette og jeg har ingen problemer med at de ikke har utdannelse, men jeg føler at vi vokser hver vår vei. Får ofte høre at jeg aldri har tid til dem lengre, men for meg er det mer naturlig å være med tidligere studievenner og nye kollegaer enn dem, da vi har mer til felles.

Ønsker ikke å miste vennene mine, men vi er på ulike stadier i livet og ingen av dem har tenkt å få seg en utdannelse eller jobb med det første. De tre som jobber i helsesektoren står selvsagt på og jobber en del, men siden vi er i vidt forskjellige yrker har vi ikke så mye til felles likevel. Hvordan er deres livssituasjon kontra deres venner? 

Anonymkode: 741dd...fed

Skjønner hva du mener.

Denne følelsen begynner jeg å få med min familie, da jeg er den eneste som kjemper meg til høyere utdannelse og med mål om å være økonomisk selvstendig. Omtrent resten av dem lever på nav og har sykdommer dessverre. 

Savner mer viktige samtaler under samlinger, annet enn sykdom og spøkelser.

Jeg elsker dem, men vi er veldig forskjellige. 

Anonymkode: d7d43...2a9

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener.

Denne følelsen begynner jeg å få med min familie, da jeg er den eneste som kjemper meg til høyere utdannelse og med mål om å være økonomisk selvstendig. Omtrent resten av dem lever på nav og har sykdommer dessverre. 

Savner mer viktige samtaler under samlinger, annet enn sykdom og spøkelser.

Jeg elsker dem, men vi er veldig forskjellige. 

Anonymkode: d7d43...2a9

Lever de bra på nav da eller er de fattige?

Anonymkode: c81a5...bb6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner hva du mener.

Denne følelsen begynner jeg å få med min familie, da jeg er den eneste som kjemper meg til høyere utdannelse og med mål om å være økonomisk selvstendig. Omtrent resten av dem lever på nav og har sykdommer dessverre. 

Savner mer viktige samtaler under samlinger, annet enn sykdom og spøkelser.

Jeg elsker dem, men vi er veldig forskjellige. 

Anonymkode: d7d43...2a9

Tenker ikke du/dere noen gang på at dere selv kan bli syke og leve på nav? Man endrer som regel ikke personlighet selv om man blir syk. Man blir heller ikke dummere.

Anonymkode: ddbae...df3

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke du/dere noen gang på at dere selv kan bli syke og leve på nav? Man endrer som regel ikke personlighet selv om man blir syk. Man blir heller ikke dummere.

Anonymkode: ddbae...df3

Der tar du feil dessverre, mange endre personligheten etter lang tid med sykdom. Enten pga sykdommen i seg selv, eller fordi man blir gående i sin egen verden uten input folk ellers får i jobb eller på skole/utdanning. Jeg har selv en del som er syke og lever på nav i omgangskretsen, et par av dem følger ikke med på nyheter lenger, holder seg ikke oppdatert og snakker kun om nav, sykdom, naboen og seg selv. Man er jo glad i folk man har kjent lenge og har et forhold til, men spennede å være mer er de nødvendigvis ikke. 

 

Ts, det er ganske naturlig at man endrer seg fra barn/ungdom til voksen, og ikke holder sammen i ett og alt hele livet. Jeg syns ikke du trenger hverken å låne penger eller spandere på hele gjengen fordi de klager over dårlig råd. Tilbring tid med dem når du har lyst og det passer, og pass på å opprettholde kontakten med mennesker som er mer lik deg utenom, så du får input som gir deg energi også. 

Anonymkode: d774d...74a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke du/dere noen gang på at dere selv kan bli syke og leve på nav? Man endrer som regel ikke personlighet selv om man blir syk. Man blir heller ikke dummere.

Anonymkode: ddbae...df3

Jeg har faktisk være syk i fire år uten å kunne jobbe. Så jeg vet godt hvordan det er. Hvor skriver jeg at de har skiftet personlighet? Her er det jeg som har kommet meg mer frem med jobb og utdannelse, noe min familie ikke bryr seg om. Da jeg skulle begynne å studere var det ikke ett eneste familiemedlem som spurte om hva jeg skulle studere. Samtalen ble byttet rett om til spøkelser som vanlig. 

Det er faktisk slitsomt å være rundt mennesker som er konstant negative og som holder en ned.

Anonymkode: d7d43...2a9

[FrodeF]

14 timer siden, O.G. skrev:

Utdannelse på vennene er urelevant sett i forhold til lojalitet. 

Det er  greit å ha nok utdannelse til å formulere en setning uten å finne på ord og uttrykk. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vær litt forsiktig med å la barna dine bli venner med ikke akademiske familier. Du risikerer at de blir påvirket til å ikke utdanne seg da "alle" de andre går på NAV. Prøv å skaff barne dine venner som motiverer dem til å ta utdanning slik at de ikke blir fattige i framtiden.

Anonymkode: e4c94...0fb

Er du seriøs?