Forlik eller ikke i barnefordelingssak

[Aksjemegler]

Jeg sitter med et vanskelig dilemma. Barnas mor stevnet meg for retten for en del måneder siden fordi hun ikke lenger vil ha barna 50-50. Nå har vi vært gjennom vurdering fra sakkyndig psykolog og en del rettmøter. Etter det siste møtet i retten tok hun kontakt med ønske om å trekke saken. I utgangspunktet ble jeg veldig glad - jeg har aldri ønsket noen sak eller at vi skal ha noe annet enn 50-50. Nå er vi enige om alle detaljer, men dette blir et rettforlik hvor dommeren skal sette sitt stempel på avtalen og det er ikke gjort ennå.

Utfordringen er at jeg tror barnas mor egentlig kun driver damage control fordi det gikk mot at hun ville tape i retten og at barna skulle bo mer hos meg, ikke hos henne. Hun hadde egentlig ingen gode grunner for å ha barna annet enn en haug falske anklager som dommeren og sakkyndig gjennomskuet. Nå tviler jeg sterkt på om hun har noe reelt ønske om forlik og frykter at hun bare omgrupperer og at uenigheten om barna fortsetter.

Det best er om vi tar hverandre i hånda og lever i fred og fordragelighet videre med barnas beste i fokus.

Det verste er om det blir ny rettsak om kort tid og at vi blir fanget i en årelang kamp om barna hvor det er nettopp barna som betaler den høyeste prisen.

Så jeg sitter å lurer på om jeg skal trosse magefølelsen og ta henne i hånda. Eller om jeg skal si nei til forlik og fullføre rettsaken hun har startet. Jeg tror det er minst 80% sannsynlighet for at dommeren komme til å dømme i tråd med mine ønsker. Det baserer jeg på at dommeren har vært meget kritisk til barnemoren, ikke har trodd henne og sagt rett ut at han kan se gode grunner til at barna skal bo mer hos meg, men ingen grunner til at de skal bo mer hos moren.

 

Dommeren vi har nå er åpenbart vennlig innstilt mot meg. Jeg vet ikke hvordan dommeren i en ny sak vil se på dette. Kanskje hun klarer å manipulere seg frem til et annet resultat der. 

Følge magefølelsen eller ikke?

 

 

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Aksjemegler skrev:

Jeg sitter med et vanskelig dilemma. Barnas mor stevnet meg for retten for en del måneder siden fordi hun ikke lenger vil ha barna 50-50. Nå har vi vært gjennom vurdering fra sakkyndig psykolog og en del rettmøter. Etter det siste møtet i retten tok hun kontakt med ønske om å trekke saken. I utgangspunktet ble jeg veldig glad - jeg har aldri ønsket noen sak eller at vi skal ha noe annet enn 50-50. Nå er vi enige om alle detaljer, men dette blir et rettforlik hvor dommeren skal sette sitt stempel på avtalen og det er ikke gjort ennå.

Utfordringen er at jeg tror barnas mor egentlig kun driver damage control fordi det gikk mot at hun ville tape i retten og at barna skulle bo mer hos meg, ikke hos henne. Hun hadde egentlig ingen gode grunner for å ha barna annet enn en haug falske anklager som dommeren og sakkyndig gjennomskuet. Nå tviler jeg sterkt på om hun har noe reelt ønske om forlik og frykter at hun bare omgrupperer og at uenigheten om barna fortsetter.

Det best er om vi tar hverandre i hånda og lever i fred og fordragelighet videre med barnas beste i fokus.

Det verste er om det blir ny rettsak om kort tid og at vi blir fanget i en årelang kamp om barna hvor det er nettopp barna som betaler den høyeste prisen.

Så jeg sitter å lurer på om jeg skal trosse magefølelsen og ta henne i hånda. Eller om jeg skal si nei til forlik og fullføre rettsaken hun har startet. Jeg tror det er minst 80% sannsynlighet for at dommeren komme til å dømme i tråd med mine ønsker. Det baserer jeg på at dommeren har vært meget kritisk til barnemoren, ikke har trodd henne og sagt rett ut at han kan se gode grunner til at barna skal bo mer hos meg, men ingen grunner til at de skal bo mer hos moren.

 

Dommeren vi har nå er åpenbart vennlig innstilt mot meg. Jeg vet ikke hvordan dommeren i en ny sak vil se på dette. Kanskje hun klarer å manipulere seg frem til et annet resultat der. 

Følge magefølelsen eller ikke?

 

 

 

Når du inngår forlik så skal det veldig mye til for at den ene parten skal kunne ta opp saken på nytt. Jeg inngikk forlik med min kes. Han ønsket barna 50/50, men for oss var det helt uaktuelt pga flere ting. Men vi inngikk forlik, det var etter råd fra både dommer og advokat. Om du skulle "vinne"saken så kan hun anke og da kan en ha det gående lenger. Så forlik er vel å foretrekke

Anonymkode: 533cb...66a

[AnonymBruker]

På den annen side vil det ikke veie til din fordel å takke nei til et forlik. Du kan bli ansett som konfliktskapende. 

Det du forteller om saken er ikke nok til å gi et godt råd. Hør heller på advokaten din. 

Anonymkode: e2f7c...012

[AnonymBruker]

Knus henne i retten, for alle menn som har måtte tåle så mye fra sine exer om falske anklager. 

Anonymkode: f26ec...a79

[AnonymBruker]

Følg magefølelsen din, den stemmer ofte. Hun høres ikke ut som en veldig skikket mor, så du gjør barna dine en tjeneste ved å få dem mer bort fra henne.

Anonymkode: edc35...862

[Aksjemegler]

Takk for råd. Svarene her oppsummerer ganske godt hva jeg må veie mot hverandre.

Poenget med at det skal litt til for å ta opp igjen et forlik er veldig relevant.

Jeg både ønsker å dempe konflikten og jeg mener jeg så langt har bidratt til det. Hvis ikke jeg demper den, er det i praksis full krig. På den annen side; hvis noen kriger mot deg, så er det krig uansett...

[AnonymBruker]

Var litt forsiktig med å tru at det går din vei uansett hva dommeren sier under rettsaken.  Vi hadde akkurat samme følelsen og forståelse som du har og mot hva "alle" trudde så dømte dommeren mot en fortsettelse av 50/50 og gav medhåll til den andre part som da fikk hovedomdorg og tillatelse at flytte langt unna barnens fødsels og oppvekst sted.

Anonymkode: 9eb04...1fc