Tips for å bli bedre kjent med kjærestens venner

[sophiaM]

Jeg er en relativt sjenert person, og syns ikke alltid det er like lett i sosial settinger der man tyr til smalltalk. Selv ikke når jeg drikker syns jeg det er gøy å skulle tvinge en samtale. 

Nå har det seg slik at jeg har flyttet med kjæresten til hans hjemby, og jeg kjenner ingen andre enn han og hans venner. De er en stor gjeng med både jenter og gutter, som er veldig tett knyttet sammen fra barndommen av. De er alle hyggelige - det er ikke noe problem, men jeg sliter med å komme nærmere på de. 

I helgen skal vi alle møtes hos hun ene venninna, og jeg kjenner jeg er litt spent. Har dere noen tips til en sjenert "ny" jente i gjengen? Hvordan holder man en spennende samtale gående, og hvilke tips til smalltalk sitter dere inne med? Regner med det er flere enn meg som er sjenerte her inne, kanskje noen av dere til og med har overkommet "frykten" for sosiale settinger ved hjelp av visse teknikker? Jeg jobber mye med meg selv og min selvfølelse, og håper å kunne forbedre meg i sosiale situasjoner. 

Hvis det skulle være relevant for noen av svarene deres så er vi alle 25. 

[sophiaM]

Ingen..? 

[AnonymBruker]

Nå har jeg selv vært del av en større vennegjeng med både menn og kvinner (og flere er par på snart 10. året) med noen få nykomlinger opp gjennom årene i form av nye forhold. Det har gått ganske greit, vi har bare pratet og de har varmet opp kjapt hos oss. Vi er også en ganske imøtekommende gjeng, så det hjelper nok. Vi gjør vårt beste for at folk skal føle seg velkommen.

Vi liker også å gjøre forskjellige ting sammen. Bare sitte og prate kan bli litt kjedelig, så vi spiller (både tv og brett), ser film sammen både hjemme hos hverandre og på kino, drar på tur, har jentekvelder/guttekvelder hver for oss, spiser middag ute, bowler, griller om sommeren, osv. Da sitter samtalen litt lettere for da har man noe å drive med sammen som man kan "bonde" litt over. Vi har kjent hverandre siden slutten av tenårene og gjennomsnittsalderen ligger vel nå på rundt 30. 

Anbefaler at du bare prøver å kose deg og ikke tenke for mye på det. Regner med det er gode folk kjæresten din er venner med, så de gjør nok sitt for å inkludere deg. Jeg har selv strevd med å være komfortabel i min egen gjeng, selv om vi har kjent hverandre lenge, men det gikk seg til! 

Man klikker ikke like godt med alle, så for denne gangen kan du jo se hvordan det går og hvem samtalene sitter lettest med. Så kan du bygge på deretter. Jeg kommer godt overens med alle i min gjeng, men det er selvfølgelig noen samtalene sitter lettere med enn andre, og det er helt i orden  

Håper dette hjelper litt!

Anonymkode: 1e889...377

[AnonymBruker]

Bli kjent med dem, ha lyst til å finne ut ting om dem. Hva studerer de/jobber de med, og trives de med det? Hvor lenge har de drevet med dette, hvorfor det?

Lag noen stikkord til deg selv på forhånd med samtalestartere som du kan huske når du er der. Så lenge du får startet en samtale vil ofte resten av praten flyte greit.

Et annet tips er å ha korte én til én-samtaler med noen, eller kanskje med to personer av gangen. Jeg syns selv det er enklere med maks et par personer i samtalen, heller enn å rope ting ut i fellesskap, da jeg også er ganske sjenert. 

Anonymkode: cfd8d...923

[AnonymBruker]

Prøv å flytt fokus til dem istedet for deg selv. Hva vil du vite om denne personen. Spør gjerne litt mer rundt en hobbi el.

Anonymkode: ac250...b7f

[AnonymBruker]

Alkohol. Det hjelper meg, i allefall, i sosiale settinger der jeg ikke føler meg vel. Derfor liker jeg best å treffe folk jeg ikke kjenner ute på pub.

Ellers velger jeg meg også ut folk til en-til-en-samtaler. Mye lettere å møte gjengen samlet etterpå hvis man har blitt kjent med noen få individer først. Da ser man ikke på dem som EN samlet masse av folk med felles identitet, men mange enkeltpersoner, og det er lettere å takle...

 

Anonymkode: 7685b...199

[AnonymBruker]

Hei, 
Jeg tror egentlig det er lurt å ikke "planlegge" hva du skal si på forhånd. Det kan fort føre til mer bekymring og at du nærmest sitter og venter på rett øyeblikk til å si de tingene du har tenkt i forkant. I stedet for å bare ha det gøy.

Jeg hadde forsøkt å ha lave forventninger. Tenk at: Det går som det går! Og du har flere muligheter  Det er ikke nå eller aldri. 
Senk også kravene til deg selv. Hvis du blir den "stille personen i rommet" Så er det helt ok. Ofte kan det være fint med noen som ikke prater i ett sett også. Og det er ofte de som har vært stille i starten som jeg personlig har fått best relasjon med over tid. De som trenger litt tid på å "varme seg opp".

Som en annen over her skriver så ville jeg også forsøkt å flytte fokus fra meg selv til dem. Forsøk å ikke tenk så mye på hvordan Du skal være, hva Du skal si, Om de liker Deg osv. Ha heller fokuset på å gjøre det du syntes er gøy, snakk med de du syntes er interessante (hvis noen) og rett fokuset utover. 

Rett og slett forsøk å ikke ha noe særlig krav til verken deg selv eller forventninger til hvordan ting kommer til å være. Bare gå dit og tenk at det går som det går. Og forsøk å ha det gøyest mulig for din egen del! Så ordner det seg på sikt


 

Anonymkode: 81342...6bc

[Gjest O.G.]

På 7.12.2018 den 11.04, sophiaM skrev:

Ingen..? 

Vær deg selv og så vil ting komme av seg selv.

[AnonymBruker]

.

Anonymkode: 5dc0f...acc