Profesjonsstudiet i psykologi eller medisin?

[AnonymBruker]

Går siste året på vgs, og står mellom disse to studiene. Har sannsynligvis karakterer til å komme inn på begge, men muligens kun medisin i Tromsø (og ikke de andre byene). Jeg vil gjerne jobbe med mennesker og sykdom, men vet ikke om jeg foretrekker fokus på somatikk eller psykologi. Jeg vil gjerne føle at jeg har god tid til pasienten, derfor heller jeg kanskje litt mer mot psykologi. Har inntrykk av at leger er overarbeidede og har dårlig tid. Stemmer det? Har også hørt det er vanskelig dor nytudannede leger å skaffe seg jobb og LIS1-stilling, er det noe jeg burde ta med i vurderingen? Er det store lønnsforskjeller for leger og psykologer? Store forskjeller i arbeidstider?

Noen som har gått disse studiene og har erfaring? Hva ville dere valgt?

Anonymkode: 2f753...daf

[AnonymBruker]

Hvis du vil populær blant damene og få masse dametilbud er det ingenting som slår medisin. Hvis du heller vektlegger ordnede arbeidsforhold bør du gå for psykologi.

Anonymkode: d3cb1...cec

[FrittgåendeBurugle]

Har ikke gått noen av studiene, bare så det er sagt.

Hvordan ser du for deg «drømmearbeidsdagen» din? Svaret kan kanskje gi en pekepinn. 

Ønsker du å arbeide nært med pasienter, eller ønsker du mer «distanse»? 

Kan du si noe om egenskapene dine?

[AnonymBruker]

Jeg stod overfor den samme problemstillingen da jeg skulle velge utdanningsvei. Jeg valgte medisinstudiet fordi jeg da ikke ville ha vært så låst etter endt utdanning. Profesjonsstudiet i psykologi åpner så klart for mange interessante muligheter, men det er ikke helt sammenlignbart med medisinstudiet. Jeg er halvveis i studiet og er veldig fornøyd med valget mitt. Samtidig blir man jo formet av de valgene man tar og de inntrykkene man får, så det kan godt hende at jeg hadde sett annerledes på det hvis jeg hadde valgt profesjonsstudiet i psykologi.

Anonymkode: b6bed...37f

[AnonymBruker]

Jeg ble ferdig utdannet lege i fjor, personlig kunne jeg nok ikke valgt psykologi, for meg blir det en hverdan som går litt for "sakte" om du skjønner, jeg liker å ha litt mer å gjøre, og ha det litt travelt. Men det er ikke til å stikke under en stol at leger jobber mye. Det er lange vakter, gjerne opp til 19 timer tilstedevakt, eller enda mer dersom man har hvilkende hjemmevakt, og de kan være veldig travle. Det er ikke en uvanlig følelse å føle at man ikke strekker til, og ikke gjør nok for pasientene. Og det har også hendt at jeg går hjel med en klump i halsen fordi jeg føler at jeg har hatt så mye å gjøre at jeg tror jeg kan ha oversett noe viktig eller gjort en feil. Men jeg tror ikke jeg kunne valgt et annet yrke, det er givende og spennende å jobbe med mennesker og sykdom.

Anonymkode: b4968...480

[AnonymBruker]

Ville lett valgt medisin. Mest fordi jeg synes det er mye mer interessant og man har mange flere muligheter for videreutdanning og arbeidsmuligheter enn som psykolog. I tillegg liker jeg at det er krevende og utfordrende. Tenker psykolog kan bli ganske ensformig, sitte og høre på andre prate om seg og sine problemer dag ut og dag inn. Viktig yrke da, for all del. Men ikke verdt å studere i seks år for etter min mening. Mye er veldig vagt i psykologien, mens i medisin er ting mer rett frem. Det setter i hvert fall jeg pris på. 

Anonymkode: 0b347...91f

[eller]

Medisin med spesialisering i psykiatri, gjerne?

[AnonymBruker]

Som jeg sier " jeg skal aldri bli lege igjen" 

Det er ikke meningen at leger skal stifte familie, få fast jobb før de er 40 nesten osv, må ha en PhD i hue og rævva osv. Det store problemet med for få Turnus/Lis1 stillinger bare ødelegger så mye. Studere i 6 år for så å nesten måtte være redd for å søke på en kiwi jobb er tragisk. Har du kontakter ordner det seg vel for deg, har du ikke det bør du virkelig vurdere om du vil flytte til øde steder for å få nok jobb erfaring for å bli tatt opp på større steder. Faget elsker jeg, men ja...

 

Anonymkode: cb4ef...589

[AnonymBruker]

Jeg ville ha valgt medisin! Synes medisin virker mer spennende enn psykologi. Har ikke verken studert medisin eller profesjonsstudiet i psykologi, men jeg har tatt et par emner innenfor psykologi. Om du finner ut at du ønsker å jobbe innen psykiatrien etter endt legeutdannelse, kan du jo spesialisere deg innenfor psykiatri.

Anonymkode: c7bab...96c

[AnonymBruker]

Lege: bedre lønn 

Psykolog: i all hovedsak dagtidarbeid, gode arbeidsmuligheter, et hav av videutdanninger og spesialiseringer, fleksitid, mulighet for å velge mellom "roligere" arbeidsplasser og feks akuttpsyk. Ok lønn, men mindre enn legene. Nå er jeg psykolog, og syns presset legene på min arbeidsplass har er umenneskelig. 

Som sagt, psykolog, veldig subjektiv i min vurdering, og flere av godene jeg ramset opp gjelder selvsagt legene også. Men en hverdag som i høy grad er kompatibel med familie og fritid ville jeg aldri byttet 😊

Anonymkode: d6eaa...db1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lege: bedre lønn 

Psykolog: i all hovedsak dagtidarbeid, gode arbeidsmuligheter, et hav av videutdanninger og spesialiseringer, fleksitid, mulighet for å velge mellom "roligere" arbeidsplasser og feks akuttpsyk. Ok lønn, men mindre enn legene. Nå er jeg psykolog, og syns presset legene på min arbeidsplass har er umenneskelig. 

Som sagt, psykolog, veldig subjektiv i min vurdering, og flere av godene jeg ramset opp gjelder selvsagt legene også. Men en hverdag som i høy grad er kompatibel med familie og fritid ville jeg aldri byttet 😊

Anonymkode: d6eaa...db1

Leger har jo et enda større hav av videreutdanninger og spesialiseringer. 

 

Anonymkode: 0b347...91f

[AnonymBruker]

Hadde valgt psykologi fordi jeg synes faget er spennende og interessant, hvordan menneskesinnet fungerer har alltid fascinert meg. Har null interesse for medisin. Er vel ikke noe problem å få jobb i noen av yrkene så du må jo velge det du har mest lyst til?

Anonymkode: 84960...b5d

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leger har jo et enda større hav av videreutdanninger og spesialiseringer. 

 

Anonymkode: 0b347...91f

Det stemmer, leger har også enorme muligheter der. Mente det mer som et tilsvar til det som ble nevnt tidligere i tråden, at det ikke var så mange muligheter og at dagene blir mye/bare å høre på historier hele dagen. Kunne presisert det bedre, poenget er i alle fall at også psykologer har veldig mange arbeids- og spesialiseringsmuligheter. 

Anonymkode: d6eaa...db1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leger har jo et enda større hav av videreutdanninger og spesialiseringer. 

 

Anonymkode: 0b347...91f

Det har de helt klart.

Jeg ville tenkt på disse tingene, først og fremst:

1) Arbeidstider - er du forberedt på å jobbe turnus etc? Det er langt færre dagjobber som lege. Nå er en ting - hva med når du kanskje har små barn?

2) Tilnærmingen er ganske ulik i medisin vs psykologi. Det er to ulike fagområder med ulike tradisjoner. Hva passer for deg? Jeg ville nok gått på veggen rimelig fort på psykologi, det blir for samfunnsvitenskapelig for meg, men så er jeg da også medisinsk orientert. Hva med deg? 

Du bør også tenke på arbeidsmarkedet. 

Anonymkode: 07806...c08

[AnonymBruker]

TS her.

Takk for innspill! Ser de fleste av dere stemmer for medisin. Jeg vil veldig gjerne ha dagjobbing, med typisk 8-16 jobb. Har jobbet turnus i helsevesenet i sommerferier og har jobbet med noen leger, og de 36-timersvaktene en del av dem har frister ikke. Særlig ikke i fremtiden når jeg får egen familie og barn. Jeg vil ikke ha en jobb hvor det er vanskelig å ha et liv utenfor jobben, hvis det gir mening. Jeg vil heller ikke ha en for stressende jobb med høyt trykk, så akuttposter og slikt er nok ikke noe for meg.

Jeg "kjenner" en som jobber som nevropsykolog, altså psykologspesialist med spesialisering i nevrologi. Jeg synes det virker veldig spennende, og tror egentlig det kunne passet veldig bra. Psykologspesialister tjener vel relativt godt også, såvidt jeg har skjønt. Mente også at hun jeg har snakket med sa at psykologspesialister hadde samme "bestemmelsesrett" når det gjaldt pasienten som overlege/avdelingslege (?), men vet ikke helt hva hun mente med det. 

Etter å ha snakket med nevropsykologen heller jeg nok kanskje mer mot psykologi. Jeg sa til henne at jeg var litt bekymret for at psykologi var for samfunnsvitenskapelig. Jeg er veldig glad i realfag, og skulle gjerne ha studert noe innenfor biologi hvis det hadde vært lett å få jobb innen det. Hun mente psykologi ikke nødvendigvis var det. 

Synes også psykologspesialist innenfor barn og ungdom virker spennende. Det er også mange spennende spesialiseringer innenfor medisin, men jeg er litt bekymret for om det er for stor kamp om plassene for nyutdannede leger som skal spesialisere seg.

Anonymkode: 2f753...daf

[AnonymBruker]

Psykolog, uten tvil. Heldige deg som kommer inn :)

Anonymkode: 70e05...7d9

[Thyroidea]

Om du er usikker ville jeg gått for medisin. Du er rett fra videregående og burde ha litt spesielle ferdigheter og litt mer en middels interesse for mennesker. 

Som lege kan du jo bli psykiater om du vil ha en utdanning på et nivå som psykolog. Har du karakterene til å gå medisin så burde du absolutt vurdere det (om det er det du ønsker) 

Er uansett ganske spennende begge.

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt psykologi på grunn av at det er en 8 til 4 jobb, og at du kan få inn den medisinske interessen ved å spesialisere deg innen nevro.

Anonymkode: aab2e...d56

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Takk for innspill! Ser de fleste av dere stemmer for medisin. Jeg vil veldig gjerne ha dagjobbing, med typisk 8-16 jobb. Har jobbet turnus i helsevesenet i sommerferier og har jobbet med noen leger, og de 36-timersvaktene en del av dem har frister ikke. Særlig ikke i fremtiden når jeg får egen familie og barn. Jeg vil ikke ha en jobb hvor det er vanskelig å ha et liv utenfor jobben, hvis det gir mening. Jeg vil heller ikke ha en for stressende jobb med høyt trykk, så akuttposter og slikt er nok ikke noe for meg.

Jeg "kjenner" en som jobber som nevropsykolog, altså psykologspesialist med spesialisering i nevrologi. Jeg synes det virker veldig spennende, og tror egentlig det kunne passet veldig bra. Psykologspesialister tjener vel relativt godt også, såvidt jeg har skjønt. Mente også at hun jeg har snakket med sa at psykologspesialister hadde samme "bestemmelsesrett" når det gjaldt pasienten som overlege/avdelingslege (?), men vet ikke helt hva hun mente med det. 

Etter å ha snakket med nevropsykologen heller jeg nok kanskje mer mot psykologi. Jeg sa til henne at jeg var litt bekymret for at psykologi var for samfunnsvitenskapelig. Jeg er veldig glad i realfag, og skulle gjerne ha studert noe innenfor biologi hvis det hadde vært lett å få jobb innen det. Hun mente psykologi ikke nødvendigvis var det. 

Synes også psykologspesialist innenfor barn og ungdom virker spennende. Det er også mange spennende spesialiseringer innenfor medisin, men jeg er litt bekymret for om det er for stor kamp om plassene for nyutdannede leger som skal spesialisere seg.

Anonymkode: 2f753...daf

Hvis du veldig gjerne vil ha dagjobbing, er nok psykologi det beste valget, ja! 

Anonymkode: 07806...c08

[AnonymBruker]

Jeg ville helt klart valgt psykologi:-)

Anonymkode: 27a1f...ac5