I ferd med å gi opp mitt eget barn. Frustrert.

[AnonymBruker]

Har alltid hatt konflikter med barnets (snart 10) sin far. Hun har største deler av livet bodd mest hos meg og han har kommet og gått. Nå vil han ha henne 50%, men kommer og går som han selv vil. Han gidder ikke klasseaktiviteter, bidrar ingenting økonomisk heller. Drar fort på egne aktiviteter en helg og forventer jeg skal ha henne. Han gjør seg konstant vanskelig og har måtte blokkere han på messenger. Han gjør Alt for å provosere. Vurderer gi han hovedomsorg for å slippe konflikter, men jeg tror ikke han ville klart det da. Dette går utover barnet... Fvk hjelper ingenting. Barnet er preget psykisk nå og sliter mye med mageknip ofte. 

Anonymkode: 796d1...19b

[AnonymBruker]

Burde ikke løsningen være motsatt, kjemp for å beholde (mer) ditt barn? 

Anonymkode: c490c...7e8

[AnonymBruker]

Du må for all del ikke la ham få hovedomsorgen, om dette stemmer. Det vil virkelig ikke hjelpe barnet. Barnet må vel være det viktigste her? Hva med å ta kontakt med barnevernet for å få hjelp/råd fra dem ang barnet og det hun sliter med?

Anonymkode: 37df9...925

[AnonymBruker]

Når du konkluderer på den måten ovenfor et barn som har fått fysiske symptomer av situasjonen så er ikke du er spesielt trygg og omsorgsfull forelder du heller.

 

 

Anonymkode: 368a3...d72

[Prøver18]

Hvorfor tar du ikke hele omsorgen? 

[AnonymBruker]

Jeg vet at dette er beintøft, men du må ikke finne på å gi opp. Da står ungen med to foreldre som svikter. Søk hjelp til å ta kampen så du ikke sitter alene med belastningen. Etter mange år med slikt tull valgt jeg å ta det helt til rettsmøte bare for å få slutt på herjingen. Aldri angret på det.

Anonymkode: c1b91...564

[Gjest Dævendøtte]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har alltid hatt konflikter med barnets (snart 10) sin far. Hun har største deler av livet bodd mest hos meg og han har kommet og gått. Nå vil han ha henne 50%, men kommer og går som han selv vil. Han gidder ikke klasseaktiviteter, bidrar ingenting økonomisk heller. Drar fort på egne aktiviteter en helg og forventer jeg skal ha henne. Han gjør seg konstant vanskelig og har måtte blokkere han på messenger. Han gjør Alt for å provosere. Vurderer gi han hovedomsorg for å slippe konflikter, men jeg tror ikke han ville klart det da. Dette går utover barnet... Fvk hjelper ingenting. Barnet er preget psykisk nå og sliter mye med mageknip ofte. 

Anonymkode: 796d1...19b

Du kan da ikke gi fra deg barnet ditt til noen som ikke er til å stole på! 

Du må få alt på kontrakt, han må følge den slavisk og notere samtlige ganger han bryter den. Vær steinhard mot ham og vis ham en tøff og sterk side av deg, ikke la ham holde på sånn lengre. Alt av samarbeid skal gå skriftlig. Kjør beinhardt! Kjemp for barnet ditt! 

[Gjest ISeeYouCreep]

Hw

Endret 16. november 2023 av Nasse Nøff ❤

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Prøver18 skrev:

Hvorfor tar du ikke hele omsorgen? 

Fars rettigheter er i vinden i disse dager. Hun «får» ikke bare hele omsorgen om hun spør om den. Heller ei om hun har god grunn. Dessuten klarer hun kanskje ikke,ta opp kampen med en manipulerende fyr

Anonymkode: d8f1d...aa3

[AnonymBruker]

Han er manipulerende og truer med det ene og andre! Tenkte første instans er helsestasjon/fastlege så vi får svart på hvitt barnets tilstand. Er så forbanna lei av konflikter!! Jeg gjør ALT for mitt barn. Jeg tror ikke hun ønsker en 50% ordning. Hun har uttalt det er slitsomt å flytte. 120% sikker på at denne mannen har en slags personlighetsforstyrrelse, men han tar jo tildels ansvar.. Jeg vil ha henne mest, men hva i helvete gjør jeg? Rettsak? Det har jeg egentlig ikke råd til.. Han sier at jeg er problemet. 

Anonymkode: 796d1...19b

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han er manipulerende og truer med det ene og andre! Tenkte første instans er helsestasjon/fastlege så vi får svart på hvitt barnets tilstand. Er så forbanna lei av konflikter!! Jeg gjør ALT for mitt barn. Jeg tror ikke hun ønsker en 50% ordning. Hun har uttalt det er slitsomt å flytte. 120% sikker på at denne mannen har en slags personlighetsforstyrrelse, men han tar jo tildels ansvar.. Jeg vil ha henne mest, men hva i helvete gjør jeg? Rettsak? Det har jeg egentlig ikke råd til.. Han sier at jeg er problemet. 

Anonymkode: 796d1...19b

Vi har per dd. 40/60 og han har fått sjansen til å ha henne litt mer. Dette fungerer ikke, samarbeidet går til helvete hele tiden. Jeg tenker barnet må bo fast et sted. Jeg kan ikke stole på mannen. 

Anonymkode: 796d1...19b

[kisskissbangbang]

Men herregud da, du overlater da ikke ungen din til en sånn mann uansett hvor sliten og lei du er. Og ja, rettssak. 

[regine]

Altså TS - du KAN ikke la dette fortsette når du ser at ungen sliter med situasjonen. Her må du rett og slett ta vare på barnet og beskytte henne. Så hva gjør du? Først - pust med magen. Det blir ikke rettssak i morgen selv om du setter igang prosessen. Snakk med lege og evt helsesøster, dvs la barnet snakke med dem, og dokumenter alle helsesymptomer. Barnet er såpass stort at hun skal høres, og selv om hun selvsagt ikke skal bestemme, så skal hennes mening tillegges vekt. 

Og dokumenter alt av samarbeidsproblemer fra far - skriv det ned i en kalender, hva og når det skjedde. At han ikke kom, at han plager deg etc. ALT. I den grad du husker så ta med bakover og, så mye du kan. Alt du har skriftlig hjelper, har du mailer/messenger/SMSer etc, ta vare på det, men det er også god hjelp i å ha notert hendelser du ikke har skriftlig. Du virker langt mer troverdig når du kan dokumentere at «helg x,y, z» måtte du ta ansvar for barnet og ikke bare «han overlater stadig ansvaret til meg». Slutt å diskuter noe som helst med far, samarbeidet funker ikke så minimere kontakten. Slutt også å krangel med han når du må ta over samvær på kort varsel, si bare OK, og kos deg med ungen. Dette vinner du på i lengden, også fordi det blir del av dokumentasjonen på at far faktisk ikke stiller opp. 

Kontakt advokat og be om råd og veiledning. Sørg for at dette er en som kan dette med familierett, det er viktig. Kall inn far til megling etter barneloven - det er første skritt mot rettssak, du må nemlig ha meglingsattest for at domstolen skal ta tak i saken. Dersom far ikke møter, så betyr det i grunn ingenting, selv om det kalles obligatorisk megling. Men du får uansett meglingsattest og det er den som betyr noe. I samråd med advokaten din så vurder om det er lurt å sende far et brev før eller etter megling for å fortelle ham at avtalen dere har (for jeg håper virkelig dere har en skriftlig avtale?!) må og skal overholdes også av ham. Vurder å holde tilbake samvær når situasjonen er for tung for ungen, du MÅ rett og slett beskytte henne. 

Det koster selvsagt penger med advokat, men det er en laaaang vei fra å kontakte en advokat og til det evt blir rettssak. I mange tilfeller vil det også være et skikkelig «skremmeskudd» for far om du nå setter foten hardt ned nettopp for å vise at NÅ er det nok, nå finner du deg ikke i mer tull fra ham, fordi det faktisk er skadelig for ungen. Dersom et brev gjør at situasjonen blir bedre for en stund, for så å skli ut igjen, da går du rett til neste steg, dvs. Stevner far for retten. Som sagt - dette er ungen din det gjelder, som er HELT avhengig av at en av foreldrene ser hva som er til hennes beste og er villige til å gå i «krigen» for det. Rettssak er selvsagt ikke en drøm, men som sagt, du må beskytte ungen. 

Jeg sier ikke at det er lett, men noen ganger må man bare ta også de vonde kampene. 

[Rucula]

10 minutter siden, regine skrev:

Altså TS - du KAN ikke la dette fortsette når du ser at ungen sliter med situasjonen. Her må du rett og slett ta vare på barnet og beskytte henne. Så hva gjør du? Først - pust med magen. Det blir ikke rettssak i morgen selv om du setter igang prosessen. Snakk med lege og evt helsesøster, dvs la barnet snakke med dem, og dokumenter alle helsesymptomer. Barnet er såpass stort at hun skal høres, og selv om hun selvsagt ikke skal bestemme, så skal hennes mening tillegges vekt. 

Og dokumenter alt av samarbeidsproblemer fra far - skriv det ned i en kalender, hva og når det skjedde. At han ikke kom, at han plager deg etc. ALT. I den grad du husker så ta med bakover og, så mye du kan. Alt du har skriftlig hjelper, har du mailer/messenger/SMSer etc, ta vare på det, men det er også god hjelp i å ha notert hendelser du ikke har skriftlig. Du virker langt mer troverdig når du kan dokumentere at «helg x,y, z» måtte du ta ansvar for barnet og ikke bare «han overlater stadig ansvaret til meg». Slutt å diskuter noe som helst med far, samarbeidet funker ikke så minimere kontakten. Slutt også å krangel med han når du må ta over samvær på kort varsel, si bare OK, og kos deg med ungen. Dette vinner du på i lengden, også fordi det blir del av dokumentasjonen på at far faktisk ikke stiller opp. 

Kontakt advokat og be om råd og veiledning. Sørg for at dette er en som kan dette med familierett, det er viktig. Kall inn far til megling etter barneloven - det er første skritt mot rettssak, du må nemlig ha meglingsattest for at domstolen skal ta tak i saken. Dersom far ikke møter, så betyr det i grunn ingenting, selv om det kalles obligatorisk megling. Men du får uansett meglingsattest og det er den som betyr noe. I samråd med advokaten din så vurder om det er lurt å sende far et brev før eller etter megling for å fortelle ham at avtalen dere har (for jeg håper virkelig dere har en skriftlig avtale?!) må og skal overholdes også av ham. Vurder å holde tilbake samvær når situasjonen er for tung for ungen, du MÅ rett og slett beskytte henne. 

Det koster selvsagt penger med advokat, men det er en laaaang vei fra å kontakte en advokat og til det evt blir rettssak. I mange tilfeller vil det også være et skikkelig «skremmeskudd» for far om du nå setter foten hardt ned nettopp for å vise at NÅ er det nok, nå finner du deg ikke i mer tull fra ham, fordi det faktisk er skadelig for ungen. Dersom et brev gjør at situasjonen blir bedre for en stund, for så å skli ut igjen, da går du rett til neste steg, dvs. Stevner far for retten. Som sagt - dette er ungen din det gjelder, som er HELT avhengig av at en av foreldrene ser hva som er til hennes beste og er villige til å gå i «krigen» for det. Rettssak er selvsagt ikke en drøm, men som sagt, du må beskytte ungen. 

Jeg sier ikke at det er lett, men noen ganger må man bare ta også de vonde kampene. 

Dette!!

[AnonymBruker]

Jeg har vært igjennom lignende med min eks. Fikk en skikkelig psykisk knekk av trakasseringen hans og måten han behandlet både meg og barnet. Uansett du må bare holde ut. Nå er barnet mitt 13 år og har sjeldent samvær. Dette er fordi hun ikke ønsker å bruke tid på en far som har sviktet så mange ganger. Det er en helt annen ro i hjemmet nå som han ikke styrer skipet lenger. 

Mitt barn hadde forresten en del samtaler med hs på skolen i perioder. Dette har hjulpet henne en del. 

Anonymkode: 89542...dad