Langt innlegg. Liker ikke min samboer lenger

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig å forklare, men jeg liker ikke samboeren min lenger.

En rekke hendelser, krangler, oppførselen hans og måten han ser på meg på, gjør at jeg ikke liker han lenger.

Jeg mener at han oppfører seg som en dritt mot meg til tider, ikke respekterer meg, ser på meg som ett selvfølge… og regla er lang. Hver gang jeg tar dette opp, så snur han det til at det er meg det er noe galt med…

Som for eksempel om kveldene når vi har lagt oss.. Jeg har skrevet ett innlegg om dette før. Han legger seg gjerne ett kvarter-halvtime senere enn meg.. Kommer inn, skrur på lyset, begynner å klå osv for å vekke meg, og når han innser at jeg ikke er interessert (siden jeg som oftest har sovnet), så leser han på telefonen. Jeg ber han pent om han kan skru av lyset, men han svarer at han skal lese. Ligger på telefonen litt til (mellom 10-15 minutter) før han begynner å lese.. Gjerne i 10 minutter det også.. Og vipps, så har jeg blitt vekt, og holdt våken i 45 minutter lenger… Klager jeg på dette, så er jeg den sure kjerringa som klager på alt, han må da få lov til å lese og skjønner ikke at jeg reagerer…

Han sitter også i overkant mye på telefonen.. Han svarer ikke når jeg eller barna snakker til han, og om jeg ber han om å sjekke opp noe med stebarnas mor (for eksempel når de skal komme til oss på søndag) så kan han la være å svare å heller sitte på facebook.  Han unngår også å svare på alt han ikke har lyst til.. Dette klager både jeg og barna på.. Han svarer med å bli sur når vi etter tiende gang uten å ha fått svar ender opp med å rope for oppmerksomheten..

Han tar også meg som ett selvfølge når det gjelder stebarna. Mens felles barn skal jeg også ta meg av 100%. Han betaler heller ingenting på fellesbarn. han konsentrerer seg kun om seg og sitt, sin jobb og bryr seg lite om familietid.

Jeg er så sinnsykt lei.. Så lenge jeg går rundt å holder kjeft om alt som irriterer meg og har sex, bruker alt jeg tjener på mat til han og barna hans og våre så er han fornøyd.

I tillegg så er jeg fanget.. Han eier hus, bil, hytte.. han er min arbeidsgiver.. Jeg har ingenting..

Jeg har så lyst til å bare flytte ut! Men da har jeg ingenting…. Han truer også med å ta fra meg barnet mitt om jeg flytter… (har sagt det under flere krangler)

Hva gjør jeg???? Jeg er redd for at det kommer til å svartne for meg snart

Anonymkode: a2028...1be

[Gjest O.G.]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har så lyst til å bare flytte ut! Men da har jeg ingenting…. Han truer også med å ta fra meg barnet mitt om jeg flytter… (har sagt det under flere krangler)

Hva gjør jeg???? Jeg er redd for at det kommer til å svartne for meg snart

Anonymkode: a2028...1be

Men da kan det jo bare gå en vei og det er oppover. 

[Kj27]

Anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og få deg en time der. De kan hjelpe deg med å sortere litt, samtidig som du kan få oversikt over hvilke rettigheter du har ift barna mtp samvær, bidrag etc. Ikke dumt å ta den praten med NAV også. 

Har du familie du kan støtte deg på? 

Dette forholdet høres ikke sunt ut, for deg eller barna.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Søk hjelp hos barn og familietjenesten i kommunen din. Kontakt f.eks helsestasjonen og be om hjelp til hvordan du kan gå frem, få en time til rådgivning og ta det derfra. 

Ikke la deg true til å bli i et usunt forhold, det er ikke til det beste for verken deg eller barna som er involvert. Om du mener forholdet i utgangspunktet er bra og stødig, og du ønsker å jobbe med det, gi deg selv og mannen en tidsfrist til å se forbedring og krev at det jobbes sammen med en tredjepart for å få ting på stell. Om dette ikke skjer eller han ikke vil jobbe for/med forholdet og familiesituasjonen, så råder jeg deg til å ta vare på deg selv og barnet ditt så godt du kan, uten ham. Du vil klare deg. Du vil finne et nytt sted å bo, du vil klare deg økonomisk, du vil få det til. 

Anonymkode: 3748a...902

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søk hjelp hos barn og familietjenesten i kommunen din. Kontakt f.eks helsestasjonen og be om hjelp til hvordan du kan gå frem, få en time til rådgivning og ta det derfra. 

Ikke la deg true til å bli i et usunt forhold, det er ikke til det beste for verken deg eller barna som er involvert. Om du mener forholdet i utgangspunktet er bra og stødig, og du ønsker å jobbe med det, gi deg selv og mannen en tidsfrist til å se forbedring og krev at det jobbes sammen med en tredjepart for å få ting på stell. Om dette ikke skjer eller han ikke vil jobbe for/med forholdet og familiesituasjonen, så råder jeg deg til å ta vare på deg selv og barnet ditt så godt du kan, uten ham. Du vil klare deg. Du vil finne et nytt sted å bo, du vil klare deg økonomisk, du vil få det til. 

Anonymkode: 3748a...902

Problemet er at han ikke ser at det han gjør er galt og ikke ønsker å gjøre noe med det... Han skjønner ikke hvorfor jeg reagerer i mange settinger... Reagerer jeg på det med lesingen med å si at dette ikke er greit og blir sur så blir jeg fortalt at jeg dikterer han . Jeg er sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg kan ikke godta alt.. 

Anonymkode: a2028...1be

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Søk hjelp hos barn og familietjenesten i kommunen din. Kontakt f.eks helsestasjonen og be om hjelp til hvordan du kan gå frem, få en time til rådgivning og ta det derfra. 

Ikke la deg true til å bli i et usunt forhold, det er ikke til det beste for verken deg eller barna som er involvert. Om du mener forholdet i utgangspunktet er bra og stødig, og du ønsker å jobbe med det, gi deg selv og mannen en tidsfrist til å se forbedring og krev at det jobbes sammen med en tredjepart for å få ting på stell. Om dette ikke skjer eller han ikke vil jobbe for/med forholdet og familiesituasjonen, så råder jeg deg til å ta vare på deg selv og barnet ditt så godt du kan, uten ham. Du vil klare deg. Du vil finne et nytt sted å bo, du vil klare deg økonomisk, du vil få det til. 

Anonymkode: 3748a...902

Glemte å takke deg ❤️ 

Anonymkode: a2028...1be

[regine]

Tror du må begynne å tenke annerledes TS, og ikke bare surre deg inn i alt som er fælt. Hva KAN du gjøre i den situasjonen du er i, som du ikke har gjort før? Antar du har forsøkt å snakke med han, uten at du når fram. Da er det lite hensiktsmessig å fortsette med å prate om de samme tingene, dette har ingen hensikt og han skjønner ikke hva du mener eller vil.

Når det gjelder det konkrete med legging så ville jeg lagt meg på et annet rom. Du har forklart ham gang på gang på gang at du blir svært forstyrret når han kommer brasende inn, slår på lyset og nærmest vekker deg, og så skal ligge en god stund med lyset på fordi han vil lese. Han fortsetter likevel med samme oppførsel. Da må du faktisk gjøre noe annet = legge deg på et annet rom. Spør han hvorfor så sier du helt rolig at du MÅ faktisk få lov å få en god natt søvn, han vekker deg kveld etter kveld og det går bare ikke. Ikke vær sur eller furten, bare legg det fram på løsningen på problemet "jeg får ikke sove og må derfor endre noe".

Han svarer ikke når dere spør om ting? Neivel, da gjør du det du vil. Han blir sikkert sur for deg og, men da må du bare si - igjen helt rolig - "siden du ikke svarte, trodde jeg at dette var greit for deg."

Gjelder det når hans barn skal komme? Vel, da legger du dine planer UTEN å ta hensyn til det. Det er tross alt hans barn og det er tross alt du som gjør han en tjeneste hva gjelder å ta vare på dem. Nå kommer det garantert innspill av ytpen "jamen, du kan jo ikke bare la barna.,....." men det er faktisk noe du både kan og må. Hvis du er genuint interessert i å få til endring.

Hvordan fordeles ellers inntektene til fellesskapet? Du skriver han eier hus, bil hytte og du betaler "all mat". Betyr det at det er det eneste for fellesskapet du betaler for, mens han står for alle andre utgifter? Eller? Betaler du ting som kun er for hans særkullsbarn? Det må du slutte med, de har ikke du noen forsørgerplikt overfor. Du må selvsagt sette av penger til sparing, dere er jo bare samboere, så uansett hvor mye du tror dere har fellesøkonmi, så betyr det ingenting ved brudd. Da er hans hans og ditt ditt.

Finn deg en annen jobb, så er ikke han lenger din arbeidsgiver.

Det går an å gjøre ting annerledes. Kanskje det ikke redder forholdet, men det vil iallfall gjøre at du føler du har mer kontroll over ditt liv og din tilværelse, og det i seg er viktig.

 

[AnonymBruker]

Begynn med å finne deg en annen jobb. Det vil være helt nødvendig for å ha et valg i forhold til å fortsette forholdet og ikke. 

Anonymkode: d80d7...28c

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er at han ikke ser at det han gjør er galt og ikke ønsker å gjøre noe med det... Han skjønner ikke hvorfor jeg reagerer i mange settinger... Reagerer jeg på det med lesingen med å si at dette ikke er greit og blir sur så blir jeg fortalt at jeg dikterer han . Jeg er sikkert ikke perfekt jeg heller, men jeg kan ikke godta alt.. 

Anonymkode: a2028...1be

Ville likevel tatt kontakt med dem for å høre hva du selv kan gjøre for å gå frem, for din og barnets (barnas) del. Få noen verktøy for hvordan du kan ta opp problem med ham, hvordan du skal gå frem, ordlegge deg, gjøre ting rent praktisk med et eventuelt brudd osv. 

Med lesingen på kvelden kan du jo f.eks si «det er greit at du vil lese på senga, men det krever ikke så mye lys, vær så god her ei leselampe.» og gi han et lite lys som ikke er forstyrrende for din del.

«Sånne» mennesker som mannen din ser ofte kun sin egen virkelighet og evner ikke å ta inn over seg hvordan andre ser ting. Så jobb med deg selv og hvordan du kommuniserer, kanskje det smitter over på ham.

Vil han ikke innse problemer eller jobbe med forholdet hadde jeg gått, mirakler kan man ikke vente på.

Anonymkode: 3748a...902

[AnonymBruker]

Finn deg en annen jobb, tenk gjennom om fordelingen av utgifter er rettferdig, begynn å spare penger så du har noe på lur. Jobb med forholdet for å se om det er vits å fortsette. 

Hvis ikke, ta penga og stikk. 

Anonymkode: ffc8a...566

[QueenOfTheSidewalk]

Finn deg en annen jobb først ja og så flytter du. Bare å gi han beskjed om at han ikke har evner til å ta vare på unger, så han kommer ikke til å få ungene. SI bare rett ut at du ikke liker han det minste lenger.