Rio Skrevet 30. mars 2005 #1 Skrevet 30. mars 2005 De fleste av oss tenker at "ja nei det skjer ikke meg"'. F.eks det å vinne i lotto, miste de nærmeste i ulykke, flyet styrter. Slike ting vi absolutt ikke tror kommer til å skje med oss, men med andre, og som tar oss fullstendig på senga. Har noe slikt hendt deg?
Gjest Seleena Skrevet 30. mars 2005 #2 Skrevet 30. mars 2005 Nei har heldigvis ikkje hendt meg noko forutsigbart! Enda
kariannemor Skrevet 30. mars 2005 #3 Skrevet 30. mars 2005 Ja faktisk..skjedd mye rart med meg.. Ble voldtatt da jeg var 10 år gammel.. og for 2 år siden mistet jeg en god venn i en bil ulykke.. men skjedd mye fint også, fikk ei jente for 4 måneder siden :-)
Gjest Seleena Skrevet 30. mars 2005 #4 Skrevet 30. mars 2005 Kariannemor: ville berre gi deg ein klem!
Gjest Gjesta Skrevet 30. mars 2005 #5 Skrevet 30. mars 2005 Jeg mistet en nær venn i en bilulykke for snart 2 år siden,...eneste jeg kommer på nå.
Grooo Skrevet 30. mars 2005 #6 Skrevet 30. mars 2005 Jeg fikk en søster når jeg var elve år, hadde for lengst gitt opp håpet og trodde at det bare var "alle andre" som fikk småsøsken...
Gjest Gjesta Skrevet 30. mars 2005 #7 Skrevet 30. mars 2005 Jeg havnet i en klasse fra helvete.....og gjorde noen feil valg i livet....men..klarte meg bra tross alt
Gjest LoisLane Skrevet 30. mars 2005 #8 Skrevet 30. mars 2005 Jeg havnet i et dramatisk sjalusidrama. Kan fremdeles ikke helt skjønne at det er sant.
lillesky Skrevet 30. mars 2005 #9 Skrevet 30. mars 2005 Jeg leste om så mange som ble deprimerte og utbrente, om "flink-pike"-syndromet, også hendet det meg... Det er på en måte en vekker i livet, som får meg til å ta bedre vare på det jeg har.
Gjest Hel Skrevet 30. mars 2005 #10 Skrevet 30. mars 2005 At foreldrene mine skilte seg (eller SKAL skille seg).
lillesky Skrevet 30. mars 2005 #11 Skrevet 30. mars 2005 At foreldrene mine skilte seg (eller SKAL skille seg). Det har jeg også opplevd, at foreldrene mine skilte seg. Jeg trodde heller aldri at det skulle skje!
Gjest Anonymous Skrevet 31. mars 2005 #12 Skrevet 31. mars 2005 Blitt meldt til barnevernet for manglende samarbeid, når jeg vitterlig HAR sagt jeg skal samarbeide. Er det mulig å være så råtten?? (Dette er kun hevn fordi jeg har fått medhold i klagesak mot de) Jeg må si jeg er meget overrasket, og trodde aldri noe slikt kunne skje - helt grusomt!!
Gjest Bjørnsdatter Skrevet 31. mars 2005 #13 Skrevet 31. mars 2005 Typen min var utro med bestevenninna mi.
Gjest Moonshadow Skrevet 31. mars 2005 #14 Skrevet 31. mars 2005 Jeg ble narkoman og havnet på kollektiv. Mistet to kompiser i selvmord og to i overdose. Ble voldtatt da jeg var 13. Levde i ett forhold med en psykopat. Mye jeg aldri trodde kunne skje, men nå tenker jeg aldri på at ting ikke kan skje meg lengre.
Gjest Anonymous Skrevet 31. mars 2005 #15 Skrevet 31. mars 2005 Mye jeg aldri trodde kunne skje' date=' men nå tenker jeg aldri på at ting ikke kan skje meg lengre.[/quote'] Det samme tenker jeg - ingenting overrasker meg mer!
Gjest Anonymous Skrevet 31. mars 2005 #16 Skrevet 31. mars 2005 Jeg trodde aldri at jeg skulle bli/være ufrivillig barnløs.
aline Skrevet 31. mars 2005 #17 Skrevet 31. mars 2005 det er ett par ting som har skjedd som jeg aldri trodde ville skje meg: negative ting: - bestevenninda mi fra barneskolen hang seg når vi var atten. - jeg havnet i ett samboerforhold der jeg lå med kniv i senga i redsel for at han skulle prøve å skade meg mens jeg sov og holdt på å ta livet av meg selv i samme periode. - innså at jeg tidvis har angst, noe jeg bare hadde lest om i mammas "dameblader" og var sikker på at aldri kunne skje meg. positive ting: - jeg fikk lyst på barn i en alder av 30, har aldri trodd jeg kom til å få lyst på barn! - mamma fant kjærligheten igjen og giftet seg med ham. - jeg har fått ett bra forhold til min far!
Arkana Skrevet 31. mars 2005 #18 Skrevet 31. mars 2005 Ja, to ting som jeg ikke forestilte meg ville skje: jeg fikk en alvorlig sykdom som 8-åring og Pappa døde plutselig og uventet i fjor.
Gjest Dolphina Skrevet 31. mars 2005 #19 Skrevet 31. mars 2005 Skjedd en del negativt og uventet... Det verste er at min far døde brått og uventet for 4 år siden!
NullHull Skrevet 31. mars 2005 #20 Skrevet 31. mars 2005 Husker da jeg i tenårene så et doku-program om spiseforstyrrelser hvor det ble vist skikkelige skrekkbilder av utmagrede anorektikere. Husker jeg sa til mamma at "jeg bare forstår det ikke! Dette kunne aldri ha skjedd meg, jeg er aaaaaltfor glad i mat det" (som så mange andre har sagt før meg). I dag er jeg 32 og har hatt anorexia i snart 10 år. Jeg har egne skrekkbilder nå, men av meg selv. Sykehusbilder av ei voksen dame, som på det verste veier kun 24 kg. Joda, jeg er fortsatt veldig glad i mat, men den ble dessverre plutselig min verste fiende.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå