1+5 medisin erfaringer

[AnonymBruker]

Jeg har et par spørsmål til de av dere som har erfaring med 1+5 medisin på Bjørknes (eller har hørt litt mer om det enn meg). 

Hvordan var overgangen fra Norge til utlandet? Er det mange som fullfører? Tenker du at man heller bør satse på å komme inn i Norge? Skriv gjerne også andre ting du kommer på, alt er nyttig 

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

Og ja, jeg er klar over at det finnes flere tråder om akkurat dette, men jeg tenker at det helt sikkert finnes mye som ikke har blitt sagt enda (nye erfaringer?)

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

ikke meg, men en venn av meg gjorde dette. Det var en utrolig tøff overgang etter det første året, det virket som de rett og slett ikke hadde lært alt de skulle, selv om de gikk på sommerkurs sommeren før 2.året for å "ta igjen det de manglet". Hele 2. året ble veldig tøft, var en del som droppet ut, men så ble det litt bedre når de fikk tatt igjen de andre

Anonymkode: da3aa...374

[AnonymBruker]

Jeg tok den retningen. Er nå på mitt siste år i Slovakia var noen som droppet ut, studiet i utlandet er veldig hardt, men vil du så klarer du det!

Anonymkode: f1946...e93

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Synes det er ganske rart at så og si alle opplever overgangen fra Norge til utlandet som enorm. Førsteåret i Oslo + sommerkurset skal jo tilsvare førsteåret i utlandet, hvis jeg har skjønt det riktig? Handler denne forskjellen om professorene, eller går det mer på hvordan selve studiet er lagt opp, eller noe annet...? Har hørt at de er mye strengere der nede.

Stemmer det foressten at man har muntlige prøver/eksamener foran alle de andre studentene? Jeg håper ikke det, for det høres utrolig ubehagelig ut synes jeg. 

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tok den retningen. Er nå på mitt siste år i Slovakia var noen som droppet ut, studiet i utlandet er veldig hardt, men vil du så klarer du det!

Anonymkode: f1946...e93

Gratulerer med sisteåret, foressten

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Synes det er ganske rart at så og si alle opplever overgangen fra Norge til utlandet som enorm. Førsteåret i Oslo + sommerkurset skal jo tilsvare førsteåret i utlandet, hvis jeg har skjønt det riktig? Handler denne forskjellen om professorene, eller går det mer på hvordan selve studiet er lagt opp, eller noe annet...? Har hørt at de er mye strengere der nede.

Stemmer det foressten at man har muntlige prøver/eksamener foran alle de andre studentene? Jeg håper ikke det, for det høres utrolig ubehagelig ut synes jeg. 

Anonymkode: 70b9b...61c

Jeg tror det er overgangen fra det norskd systemet hvor nivået er lavere. I Norge så skal jo typ gjennomsnittskarakteren være C. Under første året hadde vi jo fysikk, kjemi på UIO. Tror alle gjorde det så sårlig i fysikk at de justerte karakterskalaen sånn at det kun var 5-10% som strøk. I europa err det min 60-70% riktig for å stå. Er alle under 60 % så stryker alle, sånn er det bare. 

Øst europa er kjent for å være ganske kravstore mtp kunnskap. 

Ja vi har ofte skriftlig (multiple choice, praktisk og muntlig) spør på faget. Ja vi er ca 10 max pr dag på muntlig. Du presenterer foran de andre, jeg trodde også det ville være skummelt, jeg var ddn typen som HATA å ha presentasjoner på skolen foran andre. Tro meg, du er så opptatt av å stå/presentere ditt til professoren at du ikke enser om noen kommer inn i rommet engang. Du kan f.eks velge å presentere sist og da presenterer du kun foran nest siste student sånn at han/hun er et vitne på at du ikke ble behandlet urettferdig. Jeg er ofte den som presenterer mine oppgavet først, blir stressa av å høre på de andre.

Anonymkode: f1946...e93

[AnonymBruker]

Mange opplever overgang til utelandsstudier som tøff fordi undervisningn er på engelsk, og du får ikke tilrettelegging for alt mulig dill dall som i Norge. Dersom du ikke har lyst å snakke høyt, presentere forran andre, får angst av gruppearbeid eller syns du må stå for tidlig opp til forelsning så er det syns for deg, da er det det tuppen i rævva og ut av studiet. Det er andre og strengere krav på mange læresteder i utlander.

Anonymkode: d46ef...d5a

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Synes det er ganske rart at så og si alle opplever overgangen fra Norge til utlandet som enorm. Førsteåret i Oslo + sommerkurset skal jo tilsvare førsteåret i utlandet, hvis jeg har skjønt det riktig? Handler denne forskjellen om professorene, eller går det mer på hvordan selve studiet er lagt opp, eller noe annet...? Har hørt at de er mye strengere der nede.

Stemmer det foressten at man har muntlige prøver/eksamener foran alle de andre studentene? Jeg håper ikke det, for det høres utrolig ubehagelig ut synes jeg. 

Anonymkode: 70b9b...61c

... Bare vent til du som ny turnuslege skal ha morgenrapport foran alle andre på avdelingen og svare på kritiske spørsmål om hvorfor du gjorde det sånn, ikke gjorde sånn, og tenkte du ikke på det, osvosv. Da er et foredrag plutselig ikke så skummelt lenger

Anonymkode: 88728...bf5

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det er overgangen fra det norskd systemet hvor nivået er lavere. I Norge så skal jo typ gjennomsnittskarakteren være C. Under første året hadde vi jo fysikk, kjemi på UIO. Tror alle gjorde det så sårlig i fysikk at de justerte karakterskalaen sånn at det kun var 5-10% som strøk. I europa err det min 60-70% riktig for å stå. Er alle under 60 % så stryker alle, sånn er det bare. 

Øst europa er kjent for å være ganske kravstore mtp kunnskap. 

Ja vi har ofte skriftlig (multiple choice, praktisk og muntlig) spør på faget. Ja vi er ca 10 max pr dag på muntlig. Du presenterer foran de andre, jeg trodde også det ville være skummelt, jeg var ddn typen som HATA å ha presentasjoner på skolen foran andre. Tro meg, du er så opptatt av å stå/presentere ditt til professoren at du ikke enser om noen kommer inn i rommet engang. Du kan f.eks velge å presentere sist og da presenterer du kun foran nest siste student sånn at han/hun er et vitne på at du ikke ble behandlet urettferdig. Jeg er ofte den som presenterer mine oppgavet først, blir stressa av å høre på de andre.

Anonymkode: f1946...e93

10 studenter er null stress, professorer som prøver å drite deg ut foran alle derimot... Er det virkelig slik at de prøver å gjøre det med studenter de ikke liker? Har hørt noen skrekkhistorier.

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange opplever overgang til utelandsstudier som tøff fordi undervisningn er på engelsk, og du får ikke tilrettelegging for alt mulig dill dall som i Norge. Dersom du ikke har lyst å snakke høyt, presentere forran andre, får angst av gruppearbeid eller syns du må stå for tidlig opp til forelsning så er det syns for deg, da er det det tuppen i rævva og ut av studiet. Det er andre og strengere krav på mange læresteder i utlander.

Anonymkode: d46ef...d5a

Notert.

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

... Bare vent til du som ny turnuslege skal ha morgenrapport foran alle andre på avdelingen og svare på kritiske spørsmål om hvorfor du gjorde det sånn, ikke gjorde sånn, og tenkte du ikke på det, osvosv. Da er et foredrag plutselig ikke så skummelt lenger

Anonymkode: 88728...bf5

Av en eller annen grunn synes jeg ikke at det høres skummelt ut i det hele tatt.

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

Men dere, hvordan er det å studere på engelsk? Tar det lang tid å venne seg til det, og er det vanskelig å lære stoffet når alt er på engelsk? Jeg har 5 i engelsk fra vgs, men er usikker på om det holder. Synes selv jeg høres litt morsom ut når jeg snakker, men jeg kan vel ikke være den eneste. Tenker også det ville blitt forvirrende å skulle komme tilbake til Norge og snakke med norske pasienter når man har studert på engelsk i 5 år minst.

Anonymkode: 70b9b...61c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere, hvordan er det å studere på engelsk? Tar det lang tid å venne seg til det, og er det vanskelig å lære stoffet når alt er på engelsk? Jeg har 5 i engelsk fra vgs, men er usikker på om det holder. Synes selv jeg høres litt morsom ut når jeg snakker, men jeg kan vel ikke være den eneste. Tenker også det ville blitt forvirrende å skulle komme tilbake til Norge og snakke med norske pasienter når man har studert på engelsk i 5 år minst.

Anonymkode: 70b9b...61c

Ja det stemmer. Men ingen studenter tenker "fy søren så dum du er" man tenker heller "han profen er gal" og de som er det har ryktet allerede på seg. No worries. Aldri ta det personlig. Jeg har aldri blitt det, men så har jeg alltid kunnet mine ting til eksamen. 

Det med engelsk. Kjempe flott med 5 i engelsk. Jeg var kjempe dårlig i engelsk. Hadde vel 3 til vanlig og klarte å karre meg opp til en 4 til slutt. Det var min største bekymring. Før når jeg klikket inn på engelske artikler trykket jeg like fort ut igjen. Nå er det snudd helt om, jeg takler ikke å lese medisin på norsk. Er så utrolig mye bedre pensum i engelske bøker osv. Derimot gruer jeg meg litt til å lære meg alt fagspråket på Norsk, men igjen tenker jeg at det tar max 2 mnd så er jeg der

Anonymkode: f1946...e93

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for svar. Synes det er ganske rart at så og si alle opplever overgangen fra Norge til utlandet som enorm. Førsteåret i Oslo + sommerkurset skal jo tilsvare førsteåret i utlandet, hvis jeg har skjønt det riktig? Handler denne forskjellen om professorene, eller går det mer på hvordan selve studiet er lagt opp, eller noe annet...? Har hørt at de er mye strengere der nede.

Stemmer det foressten at man har muntlige prøver/eksamener foran alle de andre studentene? Jeg håper ikke det, for det høres utrolig ubehagelig ut synes jeg. 

Anonymkode: 70b9b...61c

Har ikke studert i Slovakia, men i et naboland hvor det er minst like tøft, og spør du meg, handler det om at kravene rett og slett er tøffere i Øst-Europa enn i Norge. Jeg har studert i Norge også, så jeg har endel sammenligningsgrunnlag. I Øst-Europa får du synke eller svømme, universitetet gir blaffen. Hvis du ikke møter kravene, er det rett ut. Null tilrettelegging.

Jeg tror også vi har et for dårlig grunnlag fra videregående i realfag i forhold til de lokale studentene, og at det spiller inn. Jeg fikk helt sjokk da en ungarsk venninne på samme studium som meg sa at hele det første året var nesten bare repetisjon fra videregående for henne. De er til og med ferdige ett år før oss på videregående! Mens jeg og alle andre i klassen fra Norge (egentlig alle fra alle land som ikke hadde studert realfag på universitetsnivå i flere år tidligere) slet noe enormt med å henge med på det vanvittige tempoet de første par årene, og vi hadde IKKE lært alt på videregående, for å si det sånn! Og før det kommer noen og sier at det var fordi jeg hadde for dårlige karakterer... Jeg hadde 6 i både tredjeklasse-biologi og -kjemi, og fem i tredjeklassematte (den som tilsvarer den tøffeste matten i dag). Likevel måtte jeg jobbe beinhardt for å ta igjen forspranget til de ungarske studentene. 

Jeg kan på ingen måte se for meg at et universitet i Norge, og da særlig ikke en privat høyskole, klarer å holde samme stil når det gjelder tempo, krav til detaljkunnskap, hierarki og mangel på tilrettelegging. Derfor blir nok overgangen tøff fra Norge til Slovakia tøff. Men når det er sagt - det er fullt mulig, man må bare jobbe beinhardt, og være forberedt på at systemet rett og slett er annerledes . Man må akseptere at sånn er det, og tilpasse seg. 

Anonymkode: 2d733...551

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere, hvordan er det å studere på engelsk? Tar det lang tid å venne seg til det, og er det vanskelig å lære stoffet når alt er på engelsk? Jeg har 5 i engelsk fra vgs, men er usikker på om det holder. Synes selv jeg høres litt morsom ut når jeg snakker, men jeg kan vel ikke være den eneste. Tenker også det ville blitt forvirrende å skulle komme tilbake til Norge og snakke med norske pasienter når man har studert på engelsk i 5 år minst.

Anonymkode: 70b9b...61c

Det går helt fint. 

Anonymkode: 2d733...551

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men dere, hvordan er det å studere på engelsk? Tar det lang tid å venne seg til det, og er det vanskelig å lære stoffet når alt er på engelsk? Jeg har 5 i engelsk fra vgs, men er usikker på om det holder. Synes selv jeg høres litt morsom ut når jeg snakker, men jeg kan vel ikke være den eneste. Tenker også det ville blitt forvirrende å skulle komme tilbake til Norge og snakke med norske pasienter når man har studert på engelsk i 5 år minst.

Anonymkode: 70b9b...61c

Har ikke studert medisin men noe annet hvor alt gikk på engelsk (i Norge faktisk), så lenge du ikke er fullstendig blåst så tar det maks et par måneder før du er fullstendig inni idet. Og språkkunnskapene tar du med deg videre. Vinn-vinn 😊

Anonymkode: daaec...e56

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke studert i Slovakia, men i et naboland hvor det er minst like tøft, og spør du meg, handler det om at kravene rett og slett er tøffere i Øst-Europa enn i Norge. Jeg har studert i Norge også, så jeg har endel sammenligningsgrunnlag. I Øst-Europa får du synke eller svømme, universitetet gir blaffen. Hvis du ikke møter kravene, er det rett ut. Null tilrettelegging.

Jeg tror også vi har et for dårlig grunnlag fra videregående i realfag i forhold til de lokale studentene, og at det spiller inn. Jeg fikk helt sjokk da en ungarsk venninne på samme studium som meg sa at hele det første året var nesten bare repetisjon fra videregående for henne. De er til og med ferdige ett år før oss på videregående! Mens jeg og alle andre i klassen fra Norge (egentlig alle fra alle land som ikke hadde studert realfag på universitetsnivå i flere år tidligere) slet noe enormt med å henge med på det vanvittige tempoet de første par årene, og vi hadde IKKE lært alt på videregående, for å si det sånn! Og før det kommer noen og sier at det var fordi jeg hadde for dårlige karakterer... Jeg hadde 6 i både tredjeklasse-biologi og -kjemi, og fem i tredjeklassematte (den som tilsvarer den tøffeste matten i dag). Likevel måtte jeg jobbe beinhardt for å ta igjen forspranget til de ungarske studentene. 

Jeg kan på ingen måte se for meg at et universitet i Norge, og da særlig ikke en privat høyskole, klarer å holde samme stil når det gjelder tempo, krav til detaljkunnskap, hierarki og mangel på tilrettelegging. Derfor blir nok overgangen tøff fra Norge til Slovakia tøff. Men når det er sagt - det er fullt mulig, man må bare jobbe beinhardt, og være forberedt på at systemet rett og slett er annerledes . Man må akseptere at sånn er det, og tilpasse seg. 

Anonymkode: 2d733...551

Hvorfor valgte du ikke heller et vesteuropeisk land uten skolepenger om du hadde gode karakterer og kunne velge på øverste hylle? 

Synes det er rart Ungarn er såpass fattig om folk er så mye bedre enn oss i alt mulig der nede.

Synes det er litt merkelig at dere som bor der i 5-6 år ikke lærer dere å snakke språket men tar alt på engelsk og knapt kan noen få ord etter så mange år.

 

Anonymkode: f33a1...081

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor valgte du ikke heller et vesteuropeisk land uten skolepenger om du hadde gode karakterer og kunne velge på øverste hylle? 

Synes det er rart Ungarn er såpass fattig om folk er så mye bedre enn oss i alt mulig der nede.

Synes det er litt merkelig at dere som bor der i 5-6 år ikke lærer dere å snakke språket men tar alt på engelsk og knapt kan noen få ord etter så mange år.

 

Anonymkode: f33a1...081

Samfunnsfag, politikk og historie var aldri dine favoritt-emner på skolen eller? 😂

Ungarn er ikke spesielt fattig. https://www.fn.no/Land/Sammenlign-land/(country1)/306/(country2)/361

Norge har olje og har hatt mulighet til å utforme en unik velferdsmodell, det betyr ikke at hjernekapasiteten til nordmenn er større, eller at vi på individnivå er best. Enkelte nordmenn må slutte å tro at Norge er "best" i alt, det er tullete.

Anonymkode: 932e2...8b8

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor valgte du ikke heller et vesteuropeisk land uten skolepenger om du hadde gode karakterer og kunne velge på øverste hylle? 

Synes det er rart Ungarn er såpass fattig om folk er så mye bedre enn oss i alt mulig der nede.

Synes det er litt merkelig at dere som bor der i 5-6 år ikke lærer dere å snakke språket men tar alt på engelsk og knapt kan noen få ord etter så mange år.

 

Anonymkode: f33a1...081

Dette er noen år siden, og da dekket Lånekassen såpass mye av skolepengene at jeg ikke kom dårligere ut økonomisk. Jeg ville faktisk studere i utlandet, det var ikke karakterer som stoppet meg fra å gå i Norge. For ja, jeg kunne velge på øverste hylle. 

Foreslår at du leser litt historie og samfunnsfag. 

Ungarsk er at av de vanskeligste språkene i verden å lære, og lesepresset på universitetet er ekstremt høyt. I ettertid tenker jeg at jeg burde ha prioritert det å lære ungarsk høyere (selv om jeg tok ungarsktimer i to år), men hvis valget står mellom å lese ungarsk (ingen ting spesielt skjer hvis du ikke gjør det) og anatomi (du stryker ut hvis du ikke gjør det), så er dessvere valget enkelt. 

Anonymkode: 2d733...551

[AnonymBruker]

Og apropos andre europeiske land: Skolepengene i UK/Irland var for høye (foreldrene mine ikke bruke en million på det, forståelig nok), jeg tok ikke sjansen på at tysken min var god nok til å studere i Tyskland, og andre språk kunne jeg ikke. 

Anbefaler deg å fri deg fra forestillingen om at Vest-Europa er Øst-Europa overlegen i alt. Alle land har nok både styrker og svakheter i sine utdanningssystemer.

Anonymkode: 2d733...551

[Serafin]

På 6.12.2018 den 2.23, AnonymBruker skrev:

Jeg har et par spørsmål til de av dere som har erfaring med 1+5 medisin på Bjørknes (eller har hørt litt mer om det enn meg). 

Hvordan var overgangen fra Norge til utlandet? Er det mange som fullfører? Tenker du at man heller bør satse på å komme inn i Norge? Skriv gjerne også andre ting du kommer på, alt er nyttig 

Anonymkode: 70b9b...61c

Jeg studerte sammen med folk fra Bjørknes i utlandet. De fikk en veldig hard start på studiet. Fordi de måtte ta igjen alle prøver i histologi og anatomi om sommeren som vi andre studentene hadde tatt i løpet av ett helt år. Og så er det noe med å bruke litt tid på å tilpasse seg det nye studiestedet og den nye kulturen i det landet man studerer i. Ellers gikk det da veldig fint med de som tok 1 år i Norge og resten av de 5 årene i utlandet. De er ferdig utdannet leger i dag. Min personlige mening er dog at det er bedre å  ta opp fag og studere i Norge. Fordi medisinstudenter som har studert i Norge har kjennskap til det norske helsevesnet gjennom studiet. Og det har faktisl hendt ved jobbintervju og søknad på LiS 1 stillinger at man prioriterer leger som har studert i Norge.