Hvordan få andre til å føle seg smarte?

[AnonymBruker]

Det sies at det finnes to forskjellige typer smarte folk. De som sklarer å få andre til å føle seg smarte i deres nærvær, og de som får andre til å føle seg dumme i deres nærvær. 

Ikke dermed sagt at jeg er smart, men likevel så tror jeg at jeg noen hganger kan virke belærende sammen med andre.

Finnes det noen triks til å få andre til å føle seg bra/smarte/kloke i mitt nærvær? Uten at jeg selv fremstår som mindre intelligent selvfølgelig🙂

 

Anonymkode: b0b3e...c97

[Skriblerinna]

Ett «triks» er i hvert fall å vise at man lytter og verdsetter andres innspill. Dette kan du gjøre ved å speile og gjenta det andre sier. Ta innspillene deres på alvor. Jeg er lærer og gjør dette med elevene mine. Der er selvfølgelig maktbalansen skjev, og jeg er i deres øyne smart, eller i hvert fall ekspert på det vi lærer om. Det gjør jo sitt for hvordan speilinga fungerer, så klart, men dette fungerer også i andre sosiale sammenhenger. 

[AnonymBruker]

👆🏻Veldig bra!

Anonymkode: b0763...d69

[Gjest Autofyll]

På 5.12.2018 den 5.51, AnonymBruker skrev:

Det sies at det finnes to forskjellige typer smarte folk. De som sklarer å få andre til å føle seg smarte i deres nærvær, og de som får andre til å føle seg dumme i deres nærvær. 

Ikke dermed sagt at jeg er smart, men likevel så tror jeg at jeg noen hganger kan virke belærende sammen med andre.

Finnes det noen triks til å få andre til å føle seg bra/smarte/kloke i mitt nærvær? Uten at jeg selv fremstår som mindre intelligent selvfølgelig🙂

 

Anonymkode: b0b3e...c97

Vet å vite at du ikke er smartere enn noen og at du kan lære noe av alle. Det er ett godt utgangspunkt. Snakker man til folk med den grunnleggende respekten og at man vet at alle har noe de kan lære videre til en selv- så vil man aldri fremstå som cocky. 

[Michaelhe]

Sherlock Holmes og Poirot fremstår jo som smartere fordi de har en dummere sidekick i Dr Watson og Kaptein Hastings. Men det er jo helt klart noe usympatisk ved å fremheve seg selv på bekostning av venner. Jeg tror det vesentlige er å lytte til kameratene sine. Klarer man det, så er det meste gjort. 

[AnonymBruker]

En jeg ble kjent med jobbet iherdig for at jeg skulle føle meg smart. Jeg er nokså belest, og hver gang vi møttes var han veldig "på" og spurte om jeg likte den og den forfatteren, og hvilke bøker jeg ville anbefale av ulike forfattere. Han noterte ned (hadde med penn og papir) det jeg foreslo, og liksom sugde til seg alt jeg sa om litteratur. Det ble nesten litt for mye av det gode, jeg ble litt småforvirret.

Han var nyutdannet psykolog. Og en svært oppegående fyr på alle områder - også innen kultur. Kanskje de hadde lært noen triks for å få folk til å føle seg smarte, og så ville han prøve dem ut på meg?

Anonymkode: 98200...0aa

[AnonymBruker]

Folk som får andre til å føle seg dumme er ofte opptatt av å hevde seg. F.eks. dersom du har en venn som ikke er spesielt velformulert, men sier noe der vedkommende har et poeng, så vil en selvhevdende person "stjele" poenget, prøve å uttrykke det bedre, eller bare ignorere det. Mens en som er opptatt av å få andre til å føle seg smarte, vil fremheve at de hadde et godt poeng. 

 

Anonymkode: 9b628...dfd

[AnonymBruker]

Hvis du selv ikke er smart, så får du stille litt dype eller kompliserte spørsmål. Er du snart selv, så er saken grei for da bare samtaler du om smarte ting, og spør gjerne om den andres mening. Føler meg alltid smartes når de mer intelligente samtaler med meg og deler ting. At de viser respekt for meningene mine og stiller spørsmål rundt dem. Så enkelt kan det gjøres. 

Anonymkode: d0478...5e7

[Gjest hind]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

En jeg ble kjent med jobbet iherdig for at jeg skulle føle meg smart. Jeg er nokså belest, og hver gang vi møttes var han veldig "på" og spurte om jeg likte den og den forfatteren, og hvilke bøker jeg ville anbefale av ulike forfattere. Han noterte ned (hadde med penn og papir) det jeg foreslo, og liksom sugde til seg alt jeg sa om litteratur. Det ble nesten litt for mye av det gode, jeg ble litt småforvirret.

Han var nyutdannet psykolog. Og en svært oppegående fyr på alle områder - også innen kultur. Kanskje de hadde lært noen triks for å få folk til å føle seg smarte, og så ville han prøve dem ut på meg?

Anonymkode: 98200...0aa

Det er mulig de har, for nøyaktig sånn holder en fersk psykolog jeg kjenner på også. Han lytter nesten for mye til det man har å si, nikker, spør og graver og har lest seg opp på ting vi har snakket om neste gang vi møtes. Mannen min bare ler og sier at han nok ser på oss som cases han kan øve seg på  Spør du meg så er det ikke lurt å være for interessert og speilende med andre. Ørlite grann for mye så føler de seg mer rare enn smarte. 

[AnonymBruker]

Det samme gjelder med dette som i forhold til å få folk til å føle seg vel på andre måter ; Vær raus! 

Lytt, anerkjenn andres synspunkter og forslag, og gi komplimenter. 

Jeg jobber med mange svært kunnskapsrike og dyktige folk, og i et felt der det er flest svært ekstroverte mennesker. Man skulle tro at det førte til at de fleste var mest opptatt av sin egen stemme, og vise seg selv frem, men ledelsen har også vært flinke til å velge sosialt rause mennesker, som er flinke til å gi hverandre anerkjennelse.

Å være raus ovenfor andre undergraver ikke at du selv er dyktig. Det merkes uansett, og man får mer respekt når man er både smart og flink OG raus. Det bygger et innovativt og godt miljø, der helheten er bedre enn individene hver for seg, fordi man høster av hverandres styrker. 

En gang bommet de på jobben min, og ansatte en bedreviter, som ville belære istedenfor å samarbeide eller lytte. Personen ble ikke likt, og varte ikke lenge i jobben. 

Anonymkode: 3f53c...738

[Gjest Dævendøtte]

På 5.12.2018 den 5.51, AnonymBruker skrev:

Det sies at det finnes to forskjellige typer smarte folk. De som sklarer å få andre til å føle seg smarte i deres nærvær, og de som får andre til å føle seg dumme i deres nærvær. 

Ikke dermed sagt at jeg er smart, men likevel så tror jeg at jeg noen hganger kan virke belærende sammen med andre.

Finnes det noen triks til å få andre til å føle seg bra/smarte/kloke i mitt nærvær? Uten at jeg selv fremstår som mindre intelligent selvfølgelig🙂

 

Anonymkode: b0b3e...c97

Jeg prøver å være en god lytter og stille gode oppfølgingsspørsmål. Selv om det interesserer meg "midt i ræva". 

Legger inn et wow eller utrolig innimellom, jøss bruker jeg også en del  Er slitsomt å føre sånne samtaler, men vet at den jeg snakker med føler seg litt ovenpå etterpå. 

[Gjest Dævendøtte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det samme gjelder med dette som i forhold til å få folk til å føle seg vel på andre måter ; Vær raus! 

Lytt, anerkjenn andres synspunkter og forslag, og gi komplimenter. 

Jeg jobber med mange svært kunnskapsrike og dyktige folk, og i et felt der det er flest svært ekstroverte mennesker. Man skulle tro at det førte til at de fleste var mest opptatt av sin egen stemme, og vise seg selv frem, men ledelsen har også vært flinke til å velge sosialt rause mennesker, som er flinke til å gi hverandre anerkjennelse.

Å være raus ovenfor andre undergraver ikke at du selv er dyktig. Det merkes uansett, og man får mer respekt når man er både smart og flink OG raus. Det bygger et innovativt og godt miljø, der helheten er bedre enn individene hver for seg, fordi man høster av hverandres styrker. 

En gang bommet de på jobben min, og ansatte en bedreviter, som ville belære istedenfor å samarbeide eller lytte. Personen ble ikke likt, og varte ikke lenge i jobben. 

Anonymkode: 3f53c...738

Bra skrevet!