Jeg vil dø ung

[AnonymBruker]

har bikka 4o og reiser fortsatt på festivaler med mannen min. Forskjellen er at nå har vi råd til å bo på hotell, og slipper å dele et tomannstelt i dansk gjørme  Vi har ikke barn og driver med hobbyer og begge har  god jobb, høy lønn med mye fritid, mye avspasering pga reisevirksomhet i jobb. Faktisk mye bedre nå enn når jeg var 25 og gjorde ferdig master og levde på nudler.

Må si i retrospekt skjønner jeg meg ikke på folk som tror livet slutter når de passerer 30 

Anonymkode: 3ad9c...017

[Zoey]

Jeg tenkte nok litt sånn i slutten av tenåra selv. Men det falt litt på plass av seg selv. 

Jeg er notorisk b-menneske og med en haug barn som liker å stå opp tidlig har jeg pent måttet tilpasse og legge meg tidligere. 

Nå er jeg bare på oppløpsiden av 30-åra, men jeg gleder meg vilt til jul, jeg elsker ferier på tusenfryd (mannen får versegod holde veska, jeg skal kjøre alt), har jeg sjans så snus døgnet med film, vin og tøys. Vi reiser, jeg får nye venner og lærer stadig noe nytt. 

Men det kom ikke som man river av et plaster. 

Det første som skjedde var at jeg fikk fulltidsjobb etter endt utdanning. Lønnen og friheten økonomisk var deilig og jeg likte utfordringene og kollegaene så det gjorde opp for å måtte jobbe hver dag og lange dager. Så fikk vi lyst på med plass. Vi kjøpte hus. Også gikk det slag i slag. 

Og 36 år gamle meg tenker om 21 år gamle meg at jeg hadde dødd av å leve tre uker som 21-åring i dag, og hadde funnet det litt kjedelig, litt tomt for innhold og litt slitsomt. Fordi jeg har endret meg - ikke fordi livet da er verre enn det er nå... Eller omvendt. 

[Myrsnipa]

Slapp av. Du trenger ikke  være redd. Du kan leve ditt liv akkurat som du selv ønsker!  Det er ingen regler for hva du kan og ikke kan gjøre pga alderen, så om du er 50 så kan du like gjerne dra på festival og reise osv.  Hvis du ikke får barn så vil du fortsatt ha friheten og muligens også bedre økonomi.  Husk at interesser de forandrer seg med tiden. Det du er opptatt av nå, trenger du ikke å være interessert i om 10 år. Jeg så på 50 åringer som gamle da jeg var 20, men nå som jeg er eldre så blir liksom alle de andre på min alder  og litt eldre, mer "unge" om du forstår.  For jeg føler meg ikke så annerledes nå (er kun 35 da), enn da jeg var 20, bare at jeg har mye mer erfaringer, og ja har andre interesser.  Har ingen barn, så jeg er fri til å gjøre hva jeg vil.

Det eneste du kanskje vil legge merke til er at jevnaldrende personer og dine venner vil da falle i den såkalte A4 fella med barn, lån og hus osv, og da vil de ikke henge med der du selv er. Slik som å ikke har lyst, tid eller energi eller penger til å være med på fest, reise osv. Men her vil det også bedre seg med tiden, når barna dems vokser til så vil de plutselig ta igjen det tapte og bli med på ting. Ellers må du få deg unge venner ( som kanskje holder deg selv mer ung) eller eldre venner (som du da vil lære å kjenne som helt flotte, morsomme, alrighte folk å være ilag med.)

Så slapp helt av, det kommer til å gå bare bra! : )

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29, og frykter fremtiden. Typen sa at ingen damer er pen som 40, så jeg har kanskje 10 år igjen før jeg blir stygg og «må være hjemme» men fremdeles føler meg som 25 år. Siden det mentale stagnerer på 25 år er det så synd at det er så rigide regler i Norge for hva man liksom ikke skal gjøre bare pga alderen. Jeg syns det er festlig med en øl ute, pynte meg osv. Jeg har bare 10 år igjen før mye blir borte, får panikk for 10 år går fort. Ikke har jeg råd til å reise heller, har dårlig økonomi. Og om bare 20 år har barnet jeg planlegger å få veldig snart sikkert flyttet ut, jeg sitter hjemme som 50-åring, har mistet utseende totalt og sikkert mangel venner. Helt alene, og ingenting å gjøre på, annet enn slitsom jobb. Og 25 år i hodet  

Anonymkode: a9267...a95

Det er ikke normalt å stagnere når man er 25... Du kommer nok til å utvikle deg. Og kanskje finne en litt hyggeligere fyr enn han du har.

Anonymkode: f0cbb...93f

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke suicidal og kommer aldri til å ta livet av meg.

Når jeg tenker på å bli gammel så får jeg nesten panikkanfall. Jeg er 24 år gammel nå og student. Jeg elsker friheten min og livet mitt. Jeg elsker å kunne dra på festivaler, reise jorden rundt og feste uten at det er sosialt uakseptabelt. Jeg elsker å kunne se på film med kjæresten til 5 om morningen på en tirsdag, sove i 8 timer og dra på forelesning en time. Jeg elsker å ha friheten til å flytte til utlandet ett år kun for opplevelsen. 

Tanken på å måtte gi fra meg alt dette og mer i bytte mot et A4 liv gjør meg kjempe redd. Jeg blir kvalm av å tenke på å være 50 år med 8-4 jobb og bil-, hus-, altlån. Å måtte forholde seg til sosiale normer som sier at du ikke kan ditt og ikke kan datt for å ikke bli hengt ut. 

Hva slags glede har man egentlig når man runder 40? Har Kari Nordmann på 45 år virkelig store gleder i livet? Lager hun fremdeles livslange minner? Får hun fortsatt sommerfugler i magen? Er hverdagen fylt med spenning, kos og nye opplevelser? Eller sitter hu hjemme og ser på gullrekka med 3 unger og en rynkete mann hun ikke engang har sex med lenger? 

Jeg ser virkelig ikke grunnen til å leve til man er gammel. 

Anonymkode: 8aed9...07b

Vel, det blir jo hva du gjør det til selv da. 

Er 50 år og føler jeg er 20 fortsatt. Jeg gjør alt jeg har lyst til og lever garantert ikke et A4 liv. Har ikke sett på TV på mange år, reiser på turer til andre land så fort jeg kan, reiser på konserter Europa rundt, kjører kul bil, kjører mc, er forelska og har til og med sex, flere ganger i uka. Ser ung og sprek ut også, med tanke på alderen min. Selv kan jeg ikke fatte og begripe at jeg faktisk er så gammel. Livet mitt har vært en opptur etter fylte 40! Digg med god økonomi også, da kan jeg gjøre som jeg vil. 

Ser unge mennesker i nabolaget som virker eldre enn meg, synes mange rundt meg er satte og kjedelige. Men de lever vel som de selv ønsker, for meg har aldri et sånt liv vært tiltrekkende. 

 

Anonymkode: cd2b2...807

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29, og frykter fremtiden. Typen sa at ingen damer er pen som 40, så jeg har kanskje 10 år igjen før jeg blir stygg og «må være hjemme» men fremdeles føler meg som 25 år. Siden det mentale stagnerer på 25 år er det så synd at det er så rigide regler i Norge for hva man liksom ikke skal gjøre bare pga alderen. Jeg syns det er festlig med en øl ute, pynte meg osv. Jeg har bare 10 år igjen før mye blir borte, får panikk for 10 år går fort. Ikke har jeg råd til å reise heller, har dårlig økonomi. Og om bare 20 år har barnet jeg planlegger å få veldig snart sikkert flyttet ut, jeg sitter hjemme som 50-åring, har mistet utseende totalt og sikkert mangel venner. Helt alene, og ingenting å gjøre på, annet enn slitsom jobb. Og 25 år i hodet  

Anonymkode: a9267...a95

Hyggelig type du har

Anonymkode: f1da4...296