Jeg vil dø ung

[AnonymBruker]

Jeg er ikke suicidal og kommer aldri til å ta livet av meg.

Når jeg tenker på å bli gammel så får jeg nesten panikkanfall. Jeg er 24 år gammel nå og student. Jeg elsker friheten min og livet mitt. Jeg elsker å kunne dra på festivaler, reise jorden rundt og feste uten at det er sosialt uakseptabelt. Jeg elsker å kunne se på film med kjæresten til 5 om morningen på en tirsdag, sove i 8 timer og dra på forelesning en time. Jeg elsker å ha friheten til å flytte til utlandet ett år kun for opplevelsen. 

Tanken på å måtte gi fra meg alt dette og mer i bytte mot et A4 liv gjør meg kjempe redd. Jeg blir kvalm av å tenke på å være 50 år med 8-4 jobb og bil-, hus-, altlån. Å måtte forholde seg til sosiale normer som sier at du ikke kan ditt og ikke kan datt for å ikke bli hengt ut. 

Hva slags glede har man egentlig når man runder 40? Har Kari Nordmann på 45 år virkelig store gleder i livet? Lager hun fremdeles livslange minner? Får hun fortsatt sommerfugler i magen? Er hverdagen fylt med spenning, kos og nye opplevelser? Eller sitter hu hjemme og ser på gullrekka med 3 unger og en rynkete mann hun ikke engang har sex med lenger? 

Jeg ser virkelig ikke grunnen til å leve til man er gammel. 

Anonymkode: 8aed9...07b

[AnonymBruker]

Er 43, har voksne barn, så nå reiser jeg mye, leser mye bøker og skikkelg lever livet. Og ja man får sommerfugler i magen, kick av nye karuseller og føler livet er godt. Da jeg var 24, var ikke livet godt og jeg var sikker på jeg ville dø ung. I dag vil jeg leve så lenge ktoppen er med på reising og karuseller.

Anonymkode: 1cddd...9bf

[AnonymBruker]

Du bør nok ikke få barn i alle fall. Så kan du jo for så vidt fortsette å leve slik så lenge du kan/vil

Anonymkode: 0f787...dae

[AnonymBruker]

Og jeg er 27 år og føler det slik også. Har også denne angsten. Jeg føler ikke jeg har levd livet enda, og føler snart at ting jeg vil ikke lenger er sosialt akseptert pga alderen min. Føler meg ikke i nærheten av klar til å stifte familie eller begynne med noe a4 liv. Men så er jeg faktisk i etableringsalder. 
Ser med skrekk og gru på den dagen da jeg er gammel og ikke har noen, fordi jeg ikke skaffet meg familie, ingen kjæreste, ingen venner som holdes livet ut. 
Og ang det å bli 40 lurer jeg på også. De på 40 som jeg kjenner sliter ikke, men så har de familie eller partner. Men hvordan skal det bli for oss på 40 som ikke har barn? Er så mye som ikke er akseptert i 40 årene også! 
Har enda ikke hatt kjæreste, og har så lyst på sex, men for at jeg skal tenne må jeg være forelsket. Men det skjer liksom ikke. 
Veldig kjedelig å bli 40 liksom før man gjør noe. Er ikke slik at 40 åringer ser så ille ut, men det har jo skjedd noe likevel. 
Jævlig kjipt at tiden bare ustoppelig får fremover, mens det mentale har stagnert på ungdomsstadie.

Anonymkode: 142d0...0a0

[Jentadi]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke suicidal og kommer aldri til å ta livet av meg.

Når jeg tenker på å bli gammel så får jeg nesten panikkanfall. Jeg er 24 år gammel nå og student. Jeg elsker friheten min og livet mitt. Jeg elsker å kunne dra på festivaler, reise jorden rundt og feste uten at det er sosialt uakseptabelt. Jeg elsker å kunne se på film med kjæresten til 5 om morningen på en tirsdag, sove i 8 timer og dra på forelesning en time. Jeg elsker å ha friheten til å flytte til utlandet ett år kun for opplevelsen. 

Tanken på å måtte gi fra meg alt dette og mer i bytte mot et A4 liv gjør meg kjempe redd. Jeg blir kvalm av å tenke på å være 50 år med 8-4 jobb og bil-, hus-, altlån. Å måtte forholde seg til sosiale normer som sier at du ikke kan ditt og ikke kan datt for å ikke bli hengt ut. 

Hva slags glede har man egentlig når man runder 40? Har Kari Nordmann på 45 år virkelig store gleder i livet? Lager hun fremdeles livslange minner? Får hun fortsatt sommerfugler i magen? Er hverdagen fylt med spenning, kos og nye opplevelser? Eller sitter hu hjemme og ser på gullrekka med 3 unger og en rynkete mann hun ikke engang har sex med lenger? 

Jeg ser virkelig ikke grunnen til å leve til man er gammel. 

Anonymkode: 8aed9...07b

Lev livet, se hvor det fører deg. Om noen år til kan det hende du tenker helt annerledes enn du gjør nå.

[AnonymBruker]

8 timer siden, Jentadi skrev:

Lev livet, se hvor det fører deg. Om noen år til kan det hende du tenker helt annerledes enn du gjør nå.

ikke ts, men hvordan kan man leve livet når man alltid stoppes fra det? alt er jo liksom urealistisk, risikabelt osv. 

Anonymkode: 142d0...0a0

[Jerry Lee]

Det ville jeg, også.   Det skjedde ikke.

"I wanna live fast, love hard, die young and leave a beautiful memory".    

[AnaVanBieverhuizen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke suicidal og kommer aldri til å ta livet av meg.

Når jeg tenker på å bli gammel så får jeg nesten panikkanfall. Jeg er 24 år gammel nå og student. Jeg elsker friheten min og livet mitt. Jeg elsker å kunne dra på festivaler, reise jorden rundt og feste uten at det er sosialt uakseptabelt. Jeg elsker å kunne se på film med kjæresten til 5 om morningen på en tirsdag, sove i 8 timer og dra på forelesning en time. Jeg elsker å ha friheten til å flytte til utlandet ett år kun for opplevelsen. 

Anonymkode: 8aed9...07b

Dette er jo stort sett det pensjonisttilværelsen består av: Se TV hele døgnet, sove midt på dagen, gå på forelesninger på Senioruniversitet / forfatterforedrag på biblioteket, dyrke hobbyene sine (husflidsmesser, antikkmesser, veteranbiltreff osv. osv.)  bo i Spania i alle måneder med r i osv. Og de får til og med betalt for det, mens du må låne penger for å gjøre det!

Endret 5. desember 2018 av AnaVanBieverhuizen

[AnaVanBieverhuizen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tanken på å måtte gi fra meg alt dette og mer i bytte mot et A4 liv gjør meg kjempe redd. Jeg blir kvalm av å tenke på å være 50 år med 8-4 jobb og bil-, hus-, altlån.

Anonymkode: 8aed9...07b

Dette kan være problemet ditt: De som ikke lever livet i 20-åra har ofte ikke noe studielån og god startkapital til å investere i bolig, slik at de får lavt boliglån, ikke trenger noe billån osv. Hvis man ved ca. 40-ås-alderen ikke har mer boliglån enn hva som er fornuftig mht. å betale minst mulig skatt, kan man virkelig begynne å leve livet uten økonomiske bekymringer av noe slag.

[AnaVanBieverhuizen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å måtte forholde seg til sosiale normer som sier at du ikke kan ditt og ikke kan datt for å ikke bli hengt ut. 

Anonymkode: 8aed9...07b

Du har fått med deg at siden ca. 1968 har alle voksne prøvd å oppføre seg som om de var 20 år for alltid? Voksne "shamer" hverandre for å sove middag, for å ikke drikke alkohol når de kan, for å ikke dra på interrail med barna, for å ikke ha analsex osv. osv. Det verste du kan si til en ansvarlig voksen er at hen er like dørgende kjedelig og sedat som foreldrene hens.

Endret 5. desember 2018 av AnaVanBieverhuizen

[AnaVanBieverhuizen]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan skal det bli for oss på 40 som ikke har barn? Er så mye som ikke er akseptert i 40 årene også! 

Anonymkode: 142d0...0a0

Har du ikke har barn er du jo uansett en gal freak som kan gjøre absolutt som du vil. Ingen bryr seg.

 

Endret 5. desember 2018 av AnaVanBieverhuizen

[Gjest Jegskulleønskeat]

Så heldig du er som har alle disse mulighetene. Heldige du som har helse til å reise og gjøre det du måtte ønske. Ta vare på de gode årene nå, så kommer fremtiden når den kommer. Kanskje byr den også på gode overraskelser? Kanskje blir den til og med bedre enn nåtiden? 

[AnonymBruker]

Jeg er 29, og frykter fremtiden. Typen sa at ingen damer er pen som 40, så jeg har kanskje 10 år igjen før jeg blir stygg og «må være hjemme» men fremdeles føler meg som 25 år. Siden det mentale stagnerer på 25 år er det så synd at det er så rigide regler i Norge for hva man liksom ikke skal gjøre bare pga alderen. Jeg syns det er festlig med en øl ute, pynte meg osv. Jeg har bare 10 år igjen før mye blir borte, får panikk for 10 år går fort. Ikke har jeg råd til å reise heller, har dårlig økonomi. Og om bare 20 år har barnet jeg planlegger å få veldig snart sikkert flyttet ut, jeg sitter hjemme som 50-åring, har mistet utseende totalt og sikkert mangel venner. Helt alene, og ingenting å gjøre på, annet enn slitsom jobb. Og 25 år i hodet  

Anonymkode: a9267...a95

[AnaVanBieverhuizen]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29, og frykter fremtiden. Typen sa at ingen damer er pen som 40, så jeg har kanskje 10 år igjen før jeg blir stygg og «må være hjemme» 

Anonymkode: a9267...a95

Du har tydeligvis aldri vært på kulturarrangementer hvor kvinner på 50+ med lilla skjerf (de såkalte "kulturkjerringene") drikker vin, koser seg og dominerer. Var nylig og hørte Vigdis Hjorth kåsere for dem og de lo så de tissa på seg av de smakfulle grovisene hennes.

[AnonymBruker]

Jeg var helt lik da jeg var i midten av 20-årene. Det endret seg et tiår senere. Nå er jeg 40, og du spør om gledene jeg har? Jeg har to flotte unger som gjør at jeg orker å stå opp til og med på de verste dagene (kronisk syk). De får meg til å le mange ganger hver dag, og gir vannvittig mye glede. Jeg har to nære venninner som gir utrolig mye av seg og virkelig stiller opp. Jeg vet jeg kan stole ordentlig på dem. Jeg har en familie og en mann som jeg elsker over alt på jord. Og nei, jeg flyr ikke ned festivaler lenger, det vokste jeg fra før jeg fikk barn. Men vi er på konserter, kino og ute og spiser. Den følelsen av å se ungene juble over noe på en ferietur, er en mye større glede enn da jeg selv så på kule ting i 20-årene. Jeg har aldri drukket alkohol, så den delen utgår for meg. Men ville fester og uteliv er byttet ut med koselige og intime kvelder med gode venner. Jeg elsker livet jeg har nå, og jeg ville aldri bytta det ut med noe! Du må huske at du er ung, veldig ung. Med årene vil du modnes, få mer erfaring og ting vil forandre seg. Du har mange år igjen du kan få barn, du må ikke få det nå. 

Anonymkode: bfa96...166

[Gjest Faerunpedia]

Hvem bryr seg om hva som er sosialt akseptabelt? Når det er sagt, man endrer seg litt etterhvert som årene går. Jeg tenkte litt som deg før, nå er jeg over 40. Og livet er bedre enn før. Jeg har fortsatt frihet til å gjøre hva jeg vil selv om studier er byttet ut med 8-4 jobb. Jeg bruker feriene til å reise som backpacker med samboeren eller drar på motorsykkelturer. Har diverse hobbier jeg driver med, drar iblant på konserter og fester. Men festing er mindre interessant enn før, så det blir sjeldnere.

Det jeg prøver å si er at du kan leve livet som du vil selv om du blir eldre, men du vil nok også endre interessene litt. Det er ikke fælt å bli «gammel», snarer tvert imot:)

[AnonymBruker]

Vet hva du snakker om TS. Men det ordner seg dette... Din oppfatning dreies hele tiden, og når du ser tilbake på livet om tjue år ønsker du deg neppe tilbake... Just hang in there 👍🏻

M-50

Anonymkode: 15f76...ded

[Gjest Solstråletårer]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 29, og frykter fremtiden. Typen sa at ingen damer er pen som 40, så jeg har kanskje 10 år igjen før jeg blir stygg og «må være hjemme» men fremdeles føler meg som 25 år. Siden det mentale stagnerer på 25 år er det så synd at det er så rigide regler i Norge for hva man liksom ikke skal gjøre bare pga alderen. Jeg syns det er festlig med en øl ute, pynte meg osv. Jeg har bare 10 år igjen før mye blir borte, får panikk for 10 år går fort. Ikke har jeg råd til å reise heller, har dårlig økonomi. Og om bare 20 år har barnet jeg planlegger å få veldig snart sikkert flyttet ut, jeg sitter hjemme som 50-åring, har mistet utseende totalt og sikkert mangel venner. Helt alene, og ingenting å gjøre på, annet enn slitsom jobb. Og 25 år i hodet  

Anonymkode: a9267...a95

Morsom type han du er sammen med. Og han har veldig feil .. bare han som er latterlig  umoden.  Han blir eldre han å . Og du blir mere moden. Du bare slutter å bry deg om noen jævla  tall. Du er hva du selv gjør deg til.  Du gjør Hva du vil akkuratt trenger. Og hva du trenger vill forandre seg. Og gjøre deg lykkelig. Ps ikke bruk  mere tid å høre på den typen du har.

[Gjest Autofyll]

For all del IKKE få barn! Det er den sikreste veien til å ta vekk friheten og selvstendigheten! 😂 Så lenge du ikke får barn så slipper du å tenke på å være bundet til ett sted hele tiden. 

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke suicidal og kommer aldri til å ta livet av meg.

Når jeg tenker på å bli gammel så får jeg nesten panikkanfall. Jeg er 24 år gammel nå og student. Jeg elsker friheten min og livet mitt. Jeg elsker å kunne dra på festivaler, reise jorden rundt og feste uten at det er sosialt uakseptabelt. Jeg elsker å kunne se på film med kjæresten til 5 om morningen på en tirsdag, sove i 8 timer og dra på forelesning en time. Jeg elsker å ha friheten til å flytte til utlandet ett år kun for opplevelsen. 

Tanken på å måtte gi fra meg alt dette og mer i bytte mot et A4 liv gjør meg kjempe redd. Jeg blir kvalm av å tenke på å være 50 år med 8-4 jobb og bil-, hus-, altlån. Å måtte forholde seg til sosiale normer som sier at du ikke kan ditt og ikke kan datt for å ikke bli hengt ut. 

Hva slags glede har man egentlig når man runder 40? Har Kari Nordmann på 45 år virkelig store gleder i livet? Lager hun fremdeles livslange minner? Får hun fortsatt sommerfugler i magen? Er hverdagen fylt med spenning, kos og nye opplevelser? Eller sitter hu hjemme og ser på gullrekka med 3 unger og en rynkete mann hun ikke engang har sex med lenger? 

Jeg ser virkelig ikke grunnen til å leve til man er gammel. 

Anonymkode: 8aed9...07b

Dette er typisk og veldig farlig. Noen kan tro eller tenke at livet skulle bare bli moro. Nei, det ikke bare er moro.

Anonymkode: e9f1e...26f