Søsken som krangler

[Cinzia]

Vi har to jenter på 5 og 8 år. De har aldri vært så veldig nære, men den siste tiden har vi blitt oppmerksomme på at storesøster veldig ofte er frekk og nedlatende til lillesøster. Dette har nok utviklet seg sakte, men sikkert over litt tid, og vi har ikke vært nok oppmerksomme på det før det nå har blitt veldig tydelig. Jeg har forsøkt å snakke med storesøster om det når vi er alene, og hun sier litt motvillig at hun skal forsøke å være litt hyggeligere, men det tar knapt to minutter før hun er igang igjen. Det handler mye om kritiske kommentarer hvor alt lillesøster gjør, blir kommentert. Har også forsøkt å irettesette henne i selve situasjonene, samt rose henne de gangene hun sier noe positivt, men synes ikke vi har oppnådd så mye. Nå skal det sies at lillesøster også kan være plagsom (som småsøsken flest), så dette handler ikke bare om storesøster, men vi forventer jo mer av den største...kanskje vi forventer at hun skal forstå mer enn hun faktisk klarer? På en måte føler jeg at de kniver om oppmerksomhet fra oss, og at det blir som en krig dem imellom. Vi forsøker etter beste evne å gi begge to masse tid og oppmerksomhet, men samtidig krever hverdagen sitt. Det er ellers ingenting spesielt med vår livssituasjon. Vi er en normal familie med normale jobber, begge jentene har en normal mengde fritidsaktiviteter og vi voksne er engasjert i begge jentene. Jeg tror heller ikke det har skjedd noe på skolen som vi ikke vet om. Vi er stortsett mye tilstede på de arenaene hvor storesøster er, og har ikke opplevd noe spesielt der. Det hadde vært fint å høre om andre har vært i samme situasjon og om dere fant løsninger som var ok.

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig at eldre søsken begynner å mislike yngre søsken pga. oppmerksomhet. 

Har du spurt henne om hvorfor hun rakker ned på lillesøsteren sin? Altså ved å vise forståelse, ikke ved å peke ut at hun gjør noe galt? 

Anonymkode: 9b80e...f98

[Cinzia]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er veldig vanlig at eldre søsken begynner å mislike yngre søsken pga. oppmerksomhet. 

Har du spurt henne om hvorfor hun rakker ned på lillesøsteren sin? Altså ved å vise forståelse, ikke ved å peke ut at hun gjør noe galt? 

Anonymkode: 9b80e...f98

Ja, jeg har gjort det, men kan sikkert gjøre det en gang til. Snakket senest med henne i dag: Tok henne med på rommet og satte meg ned med henne. Spurte om hun synes det blir mye støy med lillesøster (hun er av den litt høylydte typen) og om hun blir sliten. Deretter leste vi litt i ei bok sammen sånn at det ble litt kvalitetstid. Det blir kanskje litt mye mas på storesøster: Husk å gjøre lekser, husk å ta av bordet etc. Hun har jo flere plikter enn lillesøster, men  kanskje vi forventer litt mye og at hun faktisk savner mer tid med oss foreldre. Skal forsøker snakke mer med henne om dette.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Cinzia skrev:

Vi har to jenter på 5 og 8 år. De har aldri vært så veldig nære, men den siste tiden har vi blitt oppmerksomme på at storesøster veldig ofte er frekk og nedlatende til lillesøster. Dette har nok utviklet seg sakte, men sikkert over litt tid, og vi har ikke vært nok oppmerksomme på det før det nå har blitt veldig tydelig. Jeg har forsøkt å snakke med storesøster om det når vi er alene, og hun sier litt motvillig at hun skal forsøke å være litt hyggeligere, men det tar knapt to minutter før hun er igang igjen. Det handler mye om kritiske kommentarer hvor alt lillesøster gjør, blir kommentert. Har også forsøkt å irettesette henne i selve situasjonene, samt rose henne de gangene hun sier noe positivt, men synes ikke vi har oppnådd så mye. Nå skal det sies at lillesøster også kan være plagsom (som småsøsken flest), så dette handler ikke bare om storesøster, men vi forventer jo mer av den største...kanskje vi forventer at hun skal forstå mer enn hun faktisk klarer? På en måte føler jeg at de kniver om oppmerksomhet fra oss, og at det blir som en krig dem imellom. Vi forsøker etter beste evne å gi begge to masse tid og oppmerksomhet, men samtidig krever hverdagen sitt. Det er ellers ingenting spesielt med vår livssituasjon. Vi er en normal familie med normale jobber, begge jentene har en normal mengde fritidsaktiviteter og vi voksne er engasjert i begge jentene. Jeg tror heller ikke det har skjedd noe på skolen som vi ikke vet om. Vi er stortsett mye tilstede på de arenaene hvor storesøster er, og har ikke opplevd noe spesielt der. Det hadde vært fint å høre om andre har vært i samme situasjon og om dere fant løsninger som var ok.

Jeg har selv vært eldst og hatt yngre søsken på rad og rekke under meg. Den nærmeste 15mnd yngre og den andre 2år og 9mnd yngre. Jeg var ei lita jente på 8år med 5yngre søsken (ingen tvillinger) og fikk alltid høre at jeg var SÅÅÅ STOR. Jeg opplevde hele tiden å bli fortalt hvor stor jeg var. Hvordan jeg måtte oppføre meg fint jeg som var sååå stor. Hvordan jeg måtte gjøre ditt og gjøre datt og være fornuftig og ikke plage yngre søsken osv osv. Hele oppveksten var det slik at det ble stilt urimelige krav til meg i forhold til min alder pga jeg var eldre. Jeg sitter enda den dag i dag som en kvinne på over 30år og føler at jeg betyr mindre for mine foreldre og er bitter på at jeg aldri fikk være barnslig, fikk være ufornuftig, fikk herje som de andre. At jeg hele tiden måtte være så mye roligere, flinkere, bedre, snillere, mer omsorgsfull, mer behjelpelig.. osv. 

Dette her må dere ta dere selv i nakken på. Det fører ingenting positivt med seg. 

Jeg bare sier det.. Det kan lett skape feil følelser i barnet.

Anonymkode: 81460...9c0

[AnonymBruker]

Jeg vet jo at jeg ikke betyr mindre men det føles slik fordi det er en følelse som har satt seg så dypt og fordi mine søsken og foreldre enda sitter med en holdning til meg som er så dypt gravert inn at de ikke kommer på det selv engang. Det er ingen som hjelper meg, avlaster meg eller gjør noe ekstra bare for å være grei med meg men de stiller hele tiden forventninger til meg. Så det er jo noe som preger ikke bare meg men også søsken. Det er fort å falle i denne fellen tror jeg og derfor er jeg nå ekstra obs på det selv nå som jeg er mor. Det er veldig surt når ingen stiller opp fordi de forventer at det skal være jeg som skal komme til dem og ikke motsatt. Enda jeg spør rett ut når det har vært situasjoner hvor jeg har trengt det (som barn med kolikk) men det har ikke blitt noe fordi de har ikke tid til det selv om det ikke er egne barn og gjerne ikke engang en jobb i bildet. Det er bare ikke viktig... Holdninger med andre ord.. Storesøster klarer seg selv, storesøster skal være den som stiller opp..

Anonymkode: 81460...9c0

[Sushi]

Jeg synes dere skal ta ganske hardt tak i dette, jeg. Selvfølgelig skal dere gi masse oppmerksomhet og omsorg til storesøster, og hun skal få forståelse for at det kan være vanskelig å være eldst. Men å konstant rakke ned på lillesøster er helt uakseptabelt. Snakk med henne om hvordan dette føles for 5-åringen. Husk at dette kan gå utover selvbildet til den yngste etter hvert. Gi skikkelige konsekvenser hver gang dette skjer - da viser dere også for lillesøster at det ikke er ok.

Vi har hatt noe av det samme mellom våre (samme aldersforskjell). Minsten reagerer ofte med å ta igjen fysisk, og da er det lett å ta ham for det og ikke få med seg hva som skjedde rett før. Vi har snakket MYE med storesøster om hvordan hun snakker til lillebroren, at det ikke er greit å stenge ham ute, terge osv. Og så snakker vi selvsagt med lillebroren om at han ikke skal plage. Mine er veldig nære da, så det er lett å få storesøster til å empatisere med lillebroren.

De lærer mye av å ha søsken, det er sikkert og visst!