når alt føles forgjeves og det går utover barna

[AnonymBruker]

for endte gang har vi flytteg, inn i noe kjent men ukjent. men jeg trives ikke. dårlig leilighet, mye styr. vi bare bor. jeg og barna. ingen av oss trives her. men vi må nare. jeg gråter å gråter etter de har lagt seg. jeg har prøvd å snakke med noen om det. men drt hjelper ikke. "du kan ikke flytte mere nå, du må slå rot etc... jeg har slått meg til ro her i denne bygda, men... ikke under dette taket.. jeg takler det virkelig ikke  jeg vet ikke hvordan å samle tankene mer. jeg er "mørbanket" sliten. utkjørt. mistet kontroller på orden og ryddighet i leiligheten og får ikke hentet meg inn. jeg er ensom og trist. deprimert i tilleg. barna trives ikke helt heller. sliter med tilpassingen. 

jeg føler så sterkt at jeg mister grepet nå. og flytte for et nytt triveligere hus eller noe ville vært bedre. nå bare er vi roboter alle mann. spiser, sover, skole/jobb og spiser og sover. INGEN av barna har noen glød. savner gamle venner og d gjør jeg og. men dit kan vi jo ikke tilbake til. er så langt. familie blir skuffet osv.  jeg vet ikke mine arme råd mer for å holde hodet over vann.

 

hjelp 

Anonymkode: c0eaa...985

[Zienna]

Det høres ut som at du angrer på en beslutning du har tatt om flytting til der barna dine og du er nå.  Du skriver at verken barna eller du trives.  Ergo gjorde du kanskje en dårlig beslutning.  Spørsmålet er, hva gjør du nå? 

Om jeg var deg ville jeg sagt til meg selv at "slik er det", og "jeg må gjøre det beste ut av det".  Du som er voksen må ta ansvaret her og løfte stemningen i familien din!  Du trenger ikke å like boforholdene, men du må se i øynene at hit har du brakt ungene dine.  Din misnøye og pessimisme påvirker barna, og det er ikke bra... 

 

[AnonymBruker]

Nei men, dette hørtes ikke noe greit ut. Det er ikke så lett å få tak i hva som er situasjonen din. Er det inni deg det er mest vanskelig? Da ville jeg bedt om hjelp i helsevesenet. Depresjon skal tas på alvor, og det kan behandles. 

Er det ansvar for barn alene og vansker med rutiner? Sjekk helsestasjonen, be om hjelp. Det finnes Home start, avlastning med barna.

Er det hus og det praktiske? Kanskje familien din kan hjelpe deg, eller venner? Mange ønsker å hjelpe til, men må spørres først. 

Anonymkode: a9ed6...acd

[AnonymBruker]

Vanskelig å komme med noe råd uten at vi vet noe mer. Uansett er det slik at du er voksen og hvis du tydelig ikke trives smitter det over på barna. Du må ta deg sammen. Er det et annet sted det hadde vært mye bedre å bo? Hvorfor bor dere ikke der? Hvis ikke må du jo bare gjøre det beste ut av det.

Anonymkode: 3a613...f00

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei men, dette hørtes ikke noe greit ut. Det er ikke så lett å få tak i hva som er situasjonen din. Er det inni deg det er mest vanskelig? Da ville jeg bedt om hjelp i helsevesenet. Depresjon skal tas på alvor, og det kan behandles. 

Er det ansvar for barn alene og vansker med rutiner? Sjekk helsestasjonen, be om hjelp. Det finnes Home start, avlastning med barna.

Er det hus og det praktiske? Kanskje familien din kan hjelpe deg, eller venner? Mange ønsker å hjelpe til, men må spørres først. 

Anonymkode: a9ed6...acd

Det er mulig jeg er usedvanlig lettrørt i dag, men her lyser omtanken gjennom teksten så jeg nesten får tårer i øynene ❤ 

Anonymkode: 6e937...aab

[Besto:)]

Varme tanker til deg og barna dine.. Hva med å pynte leiligheten med julelys, julepynt, levende lys, gi barna en hver sin  vaskefille og sprayflaske og be dem vaske litt her og der, legg et stort teppe over haugen med rot, sitt ned og skriv  en liste sammen med barna hva som er viktig, hva gjør dere glad, hva er drømmene for framtida, hva kan hver og en av dere gjøre for å gjøre det beste ut av situasjonen her og nå, gå ut og hjelp noen som har det vanskelig, eller inviter noen som er alene hjem til dere. Finn en mening med tilværelsen. Håper dere finner ut av det sammen . God jul og lykke til❤