For gammel for medisinstudiet??

[AnonymBruker]

Jeg er en dame på snart 40 år som de siste årene har tatt opp fag for å studere medisin. Det gjenstår to eksamener, men etter alt å dømme kan det se ut til at jeg klarer å komme inn her i Norge. Har ingen gjeld, og har en voksen datter som klarer seg selv. Tenkte at jeg skulle oppfylle min barndomsdrøm og studere medisin, Har jo tenkt mye på at jeg blir fossilen i klassen og at jeg må belage meg på å være "studentblakk" i noen år. Vil ikke være ferdig utdannet før jeg er 46 men alikevel har jeg jo da 20 år igjen av arbeidslivet. Noen erfaringer eller meninger om dette? Er jeg for gammel?

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

Jeg tenker du har et bedre utgangspunkt enn de 19-åringene som bare har søkt det fordi de har så gode karakterer at de føler de må  

Livserfaring, perspektiv og ''noen år på baken'' er svært sjelden en negativ ting! 

Anonymkode: 1ea19...9e9

[AnonymBruker]

Kjenner til noen få som har tatt medisinstudiet i godt voksen alder (oppstart i alderen 35 - 43). De har ikke angret. Som du sier: du har 20 år igjen av arbeidslivet når du er ferdig utdannet. Det er antakeligvis omtrent like lenge som du har vært i jobb til nå. 

Anonymkode: 7c112...8c3

[AnonymBruker]

Nei, du er ikke for gammel. Go for it!

Anonymkode: 1d411...b99

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei, og bodde også med henne ett år, som startet med stud som 40-åring! Kjør på hvis det er det du vil! 

Anonymkode: 57545...88b

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner ei, og bodde også med henne ett år, som startet med stud som 40-åring! Kjør på hvis det er det du vil! 

Anonymkode: 57545...88b

Så kult! Åssen går det med henne nå? Ble hun fornøyd med valget? 😄

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, du er ikke for gammel. Go for it!

Anonymkode: 1d411...b99

Ja det ser virkelig ut som det blir medisin altså  😄 

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjenner til noen få som har tatt medisinstudiet i godt voksen alder (oppstart i alderen 35 - 43). De har ikke angret. Som du sier: du har 20 år igjen av arbeidslivet når du er ferdig utdannet. Det er antakeligvis omtrent like lenge som du har vært i jobb til nå. 

Anonymkode: 7c112...8c3

Blir veldig motivert av å høre om andre som har gått samme veien 😄 Må bare kaste seg i det tenker jeg hehe

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

Vil bare advare litt. Har en venninne som var tannlege og som 38-åring bestemte seg for å satse på medisin. Studiet viste seg å være kjempevanskelig, og hun kom seg aldri videre fra 2.årseksamen og etter flere forsøk måtte hun bare droppe ut. Videre er det VELDIG vanskelig å få lisens som lege siden så mange utdanner seg. I tillegg må du tenke på at du mest sannsynlig behøver videreutdanning/spesialisering for å få jobb, altså er du ikke ferdig utdannet om 6 år...

Anonymkode: ca34b...7fc

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil bare advare litt. Har en venninne som var tannlege og som 38-åring bestemte seg for å satse på medisin. Studiet viste seg å være kjempevanskelig, og hun kom seg aldri videre fra 2.årseksamen og etter flere forsøk måtte hun bare droppe ut. Videre er det VELDIG vanskelig å få lisens som lege siden så mange utdanner seg. I tillegg må du tenke på at du mest sannsynlig behøver videreutdanning/spesialisering for å få jobb, altså er du ikke ferdig utdannet om 6 år...

Anonymkode: ca34b...7fc

Hmmm litt merkelig at din vennine klarte seg gjennom tannlegestudiet og ikke klarte å bestå medisin engang! Når man er i LIS-lege (lege i spesialisering) har man full lønn og er i jobb! 

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmmm litt merkelig at din vennine klarte seg gjennom tannlegestudiet og ikke klarte å bestå medisin engang!

Pre-demens? Hjernen er ikke hva den en gang var når man bikker 40  

Anonymkode: 09feb...848

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Pre-demens? Hjernen er ikke hva den en gang var når man bikker 40  

Anonymkode: 09feb...848

Som student på over 40 selv kan jeg forsåvidt si meg enig i akkurat det. Puggekapasiteten er ikke hva den en gang var, men fysisk og mental trening kan bidra til å holde den vedlike. 

Anonymkode: 7c112...8c3

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Som student på over 40 selv kan jeg forsåvidt si meg enig i akkurat det. Puggekapasiteten er ikke hva den en gang var, men fysisk og mental trening kan bidra til å holde den vedlike. 

Anonymkode: 7c112...8c3

For meg var det stikk motsatt! Modenhet var et must for meg for å kunne studere! Hadde null konsentrasjon og tålmodighet før jeg bikket 30. Hadde fokus på andre tulleting. Nå i voksen alder har jeg tatt meg høyere utdannelse!

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

For å være ærlig ville jeg ha vært skeptisk. Jeg tenker i utgangspunktet at man aldri er for gammel til å utdanne seg til noe, men ved legeyrket bruker man en hel karriere til å jobbe seg oppover og bli dyktig i fagfeltet. Ja, du blir ferdigutdannet når du er 46 år, men så må du jo inn i en LiS1-stilling der alderen din alene gjør at du stiller svakere (bare se på rapportene), mest sannsynlig må du flytte for å få jobb som de fleste andre, og videre i LiS2 og LiS3. Klart, du jobber jo og får lønn i spesialiseringsløpet, men det er ikke slik at du er i land bare du har fullført medisinstudiet. Så fremt du har realistiske forventninger om hva som venter deg ser jeg imidlertid ikke at du skal avstå fra å prøve. Du er ikke den første 40-åringen som har startet på medisinstudiet, og blir heller ikke den siste. 

 

Anonymkode: 11f68...ba3

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som student på over 40 selv kan jeg forsåvidt si meg enig i akkurat det. Puggekapasiteten er ikke hva den en gang var, men fysisk og mental trening kan bidra til å holde den vedlike. 

Anonymkode: 7c112...8c3

Enig, jeg er mye dårligere på råpugging nå (38) enn da jeg studerte første gang, men til gjengjeld er jeg mye bedre på å se sammenhenger nå, så jeg vil si det går opp i opp.

Jeg er enig med vedkommende over her - du bør ha realistiske forventninger til kamp om turnusplasser (du vil ikke stille først i køen) - og hva ønsker du å jobbe med etterpå? Hvis du ønsker å bli kirurg eller noe annet typisk kompetitivt tror jeg det kan bli vanskelig (du vil ikke få mulighet til å jobbe så mange år etter endt spesialisering - de vil neppe satse på deg), men det kan f.eks være enklere som fastlege, kanskje? Du bør også ha et realistisk forhold til dette med arbeidstider og nattevakter. Fikser du det? 

Anonymkode: 70a04...902

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

For meg var det stikk motsatt! Modenhet var et must for meg for å kunne studere! Hadde null konsentrasjon og tålmodighet før jeg bikket 30. Hadde fokus på andre tulleting. Nå i voksen alder har jeg tatt meg høyere utdannelse!

Anonymkode: e0a58...3c6

He he, ja vi kan nok være ulike på det området. Jeg sier ikke at alle mister all læreevne i en alder av 38 eller noe, altså   Jeg startet (og fullførte) et masterstudium rett etter videregående. Jeg var en av de som hadde gode karakterer fra videregående og begynte på et studium med høye karakterkrav fordi jeg syntes jeg «måtte» dra full nytte av den høye poengsummen min, uten egentlig å reflektere over hva slags jobber som passet for meg.

Etter å ha jobbet i flere høye stillinger jeg mistriveds i, valgte jeg derfor å skifte karrierevei. Jeg går nå på et studium som jeg ville tatt lett som en plett hvis jeg hadde begynt rett fra videregående. Jeg kjenner at jeg tenkte kjappere før og kunne pugge mer. Fordelen min er at jeg har mye mer erfaring og modenhet både fra studier og jobb, noe som hjelper meg å se en del sammenhenger og å sortere viktig fra mindre viktig på en helt annen måte enn medstudentene som er halvparten så gamle som meg. Jeg er heller ikke på studentfester hver helg denne gangen (les: aldri). Derfor gjør jeg det bedre enn snittet nå også, men med en mye mer seriøs innsats. 

Anonymkode: 7c112...8c3

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmmm litt merkelig at din vennine klarte seg gjennom tannlegestudiet og ikke klarte å bestå medisin engang! Når man er i LIS-lege (lege i spesialisering) har man full lønn og er i jobb! 

Anonymkode: e0a58...3c6

Ikke vet jeg. Hun greide det i hvert fall ikke. Tannlege var noe hun begynte på direkte etter vgs, så det ble nok for lang tid mellom.

Anonymkode: ca34b...7fc

[Mynona]

Tråden er ryddet for personangrep. 

Mynona, mod.

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, jeg er mye dårligere på råpugging nå (38) enn da jeg studerte første gang, men til gjengjeld er jeg mye bedre på å se sammenhenger nå, så jeg vil si det går opp i opp.

Jeg er enig med vedkommende over her - du bør ha realistiske forventninger til kamp om turnusplasser (du vil ikke stille først i køen) - og hva ønsker du å jobbe med etterpå? Hvis du ønsker å bli kirurg eller noe annet typisk kompetitivt tror jeg det kan bli vanskelig (du vil ikke få mulighet til å jobbe så mange år etter endt spesialisering - de vil neppe satse på deg), men det kan f.eks være enklere som fastlege, kanskje? Du bør også ha et realistisk forhold til dette med arbeidstider og nattevakter. Fikser du det? 

Anonymkode: 70a04...902

Ja er ganske realistisk. Har allerede jobbet 6 år i helsevesenet med både natt, kveld og dagvakter

Anonymkode: e0a58...3c6

[AnonymBruker]

Om du virkelig brenner for det, så kjør på, men jeg ville nok ikke gjort det selv. Grunnen til det er at legestudiet i praksis er mer enn seks år, med tanke på LIS/spesialisering, så er man jo ikke ferdig før om en ti års tid. Arbeidspresset for leger har også tatt seg opp betraktelig de siste tiårene. For all del, jeg er ikke lege selv, men kjenner noen, og jeg vet jo hvor mye de jobber. Det gjelder særlig vakthavende leger på institusjoner og legevakt med ganske heftige unntak fra AML, men det er også mer press blant fastleger. 

Nå virker jeg kanskje negativ, men det er egentlig ikke meningen, og jeg tenker jo ikke primært på studiet. Studier i seg selv er jo det minste problemet ved karrierebytter dersom man er rimelig seriøs, men det er jo mer det som kommer etterpå. Når man starter på ny utdanning rundt 40, så ville jeg tenkt over hva slags arbeidsforhold som venter i andre enden, for man har jo ikke nødvendigvis like mye energi 5-10 år etter man begynner et studie i "godt voksen" alder. For min egen del ville jeg nok ha fokusert på et studie som gir bedre arbeidsvilkår enn det jeg har nå med tanke på arbeidstid siden jeg jo merker at energinivået ikke er det samme som før 30 (Og ja, jeg trener en del og lever noenlunde sunt). Men vi er alle forskjellige, så man må nesten føle på det man har kapasitet/energi selv, og ta valg ut fra det. 

Anonymkode: d638b...ee8