Kvinner som står ved sin mann etter overgrep.

[Gjest SumoBryter]

Hva syns dere om kvinner som står ved sin mann i overgreps saker og mener barnet har splittet familien unødig. Selv om de vet at det er sant at mannen har gjort det.

Jeg syns det er så fryktelig at noen kvinner snur ryggen til barnet-a, fryktelig ,fryktelig, fryktelig! Og jeg syns de burde få straff!

[Gjest Madam Felle]

Har ikke stygge nok ord til å forklare hva jeg mener, om slike kvinner. Det må være noe riv ruskende gale i hodet på de, for jeg klarer ikke å forstå at helt friske kvinner velger en slik løsning.

[Mimosa]

Om de vet at det er sant at mannen har gjort det er det selvfølgelig ikke annet enn forkastelig.

[Dagoberta]

Kvinner som gjør sånt må jo ha et alvorlig psykisk problem :o

[Gjest celine]

Kvinner som gjør sånt må jo ha et alvorlig psykisk problem :o

eller være totalt underkastet og terrorisert av mannen.. :-?

[Dagoberta]

eller være totalt underkastet og terrorisert av mannen.. :-?

..Ja, det er en av grunnene til at noen blir psyk, regner jeg med

[kariannemor]

Rett og slett ekkelt!

De begår et nytt overgrep mot barna!

Har ikke ord for mine følelser...

[Gjest celine]

..Ja, det er en av grunnene til at noen blir psyk, regner jeg med

:-) sant nok.. Man er vel ikke helt seg selv i slike tilfeller, kan jeg tenke meg.

[Gjest Lizzi]

Jeg skulle gjerne tatt en planke og skrevet på den hva de gjør med barna sine ved å bli hos mannen- og så slått den i hodet på moren til hun skjønte det!!

[Annie]

Forkastelig!

[Ottine]

Det verste er at jeg tror ikke alle er helt "psyke" heller - har sett flere eksempler på at det for mange er viktigere å beholde en perfekt fasade enn å avsløre en slik skandale. I fiiine, konservative strøk i USA, feks...

[Tusenfryd]

Jeg kjente en en gang som fortalte om akkurat dette, hun var utsatt for overgrep av sin far i flere år. Da dette kom frem reagerte moren med å ikke tro henne.

Vi snakket mye om sviket fra moren. Jeg tror hun til slutt kom frem til at hvis moren hadde innrømmet at dette hadde skjedd, måtte hun ha for det første tatt innover seg at noe så grusomt hadde skjedd datteren. Så måtte hun nok også ha tatt innover seg en massevis av skyld fordi hun ikke hadde oppdaget det, fått en stopp for det grusomme som skjedde. Og det ble simpelthen for mye for et menneske å tåle.

I en slik sammenheng tror jeg måling av hvem som har hatt det verst, blir irrelevant. Fortrengning av virkeligheten skjer ubevisst. Det er samme mekanikken som slår gjennom når noen som har opplevd overgrepene selv, fortrenger det i årevis.

Javisst er det sikkert fasaden som betyr noe for noen, men jeg tror ikke bildet er endimensjonalt.

[Mathias]

Kjempegodt skrevet Dusinfryd!

[Gjest Madam Felle]

Jeg kjente en en gang som fortalte om akkurat dette, hun var utsatt for overgrep av sin far i flere år. Da dette kom frem reagerte moren med å ikke tro henne.

Vi snakket mye om sviket fra moren. Jeg tror hun til slutt kom frem til at hvis moren hadde innrømmet at dette hadde skjedd, måtte hun ha for det første tatt innover seg at noe så grusomt hadde skjedd datteren. Så måtte hun nok også ha tatt innover seg en massevis av skyld fordi hun ikke hadde oppdaget det, fått en stopp for det grusomme som skjedde. Og det ble simpelthen for mye for et menneske å tåle.

I en slik sammenheng tror jeg måling av hvem som har hatt det verst, blir irrelevant. Fortrengning av virkeligheten skjer ubevisst. Det er samme mekanikken som slår gjennom når noen som har opplevd overgrepene selv, fortrenger det i årevis.

Javisst er det sikkert fasaden som betyr noe for noen, men jeg tror ikke bildet er endimensjonalt.

Veldig bra skrevet, men jeg har et stor men her også.

Hva når datteren faktisk tar sitt eget liv, fordi moren ikke trodde henne? Selv etter datteren sin død, der et brev ble lest opp valgte moren å ikke tro datteren.

Jeg vet ikke, men har hatt det litt for tett til å synes synd på moren. Det er tross alt barnet ditt, og greit nok at en kan fortrenge ting. Men når din egen datter trygler deg til å tro henne, så snur du ikke ryggen til henne.

Men meg om det.

[Mathias]

hva vet vi hva moren tror innerst inne? Og det blir enda større grunn til å skyve ting unna for å overleve i en slik situasjon...

[Fam]

Slike kvinner burde ikke hatt barn! Basta!

I det hele tatt å ofre barnet sitt pga et mannfolk, og spesielt da for et psykt og voldelig mannfolk...jeg har ikke ord! Forkastelig :evil:

[Tusenfryd]

Jeg synes ikke synd på moren, da har du misforstått. Jeg mener heller ikke at det er riktig å reagere slik. Jeg bare forklarer årsaken til at det kanskje kommer en slik reaksjon, som utenforstående overhode ikke kan relatere oss til. Ingen vil selvsagt være den som snur ryggen til barnet sitt, eller kjæresten sin eller foreldrene sine, hvis du spør. Men av og til har lovet en grusom vending som vi aldri vil kunne forberede vår egen reaksjon på.

Overlevelse, sier Mathias, jeg tror det er riktig ordet.

At man her burde trå til med psykosehjelp, krisepsykiatri etc, i alle ledd og i hele familien og alle involverte ja, men det er en annen diskusjon. Jeg bare sier at jeg ikke tror at grunnen nødvendigvis er at mammaen er slem. Det er for enkelt.

MEN - hvis du opplever dette med fx søsteren din - så er kanskje definisjonen på at mor er slem (selv om hun aldri har vært det før), din måte å overleve på også... ser du hva jeg mener?

Vi mennesker er rare og det finnes ingen enkle svar på slike ting.

[Gjest Anonymous]

Det verste er at jeg tror ikke alle er helt "psyke" heller - har sett flere eksempler på at det for mange er viktigere å beholde en perfekt fasade enn å avsløre en slik skandale. I fiiine' date=' konservative strøk i USA, feks...[/quote']

Jeg tror slikt også kunne skje i visse strøk(bygder) i Norge. Særlig der bygdefolket kun støttet overgriperen....

[Gjest tvil og tro]

Å, det kan skje overalt, det er ikke spesilet knyttet til noe sted i landet, bygd eller by.........

Hva er det som gjør at mor ikke støtter barnet sitt? Ikke vet jeg, og ikke skjønner jeg det heller. Hadde barnet mitt fortalt meg om overgrep hadde jeg stått ved barnets side. Og det kan jeg si fordi jeg selv har blitt misbrukt av min far og en familievenn, og min mor valgte å unnskylde disse to og bare fortrengte hele greia.

Hun bare later som ingenting og bor sammen min far fortsatt og er stolt over at de har klart å være gift i 43 år?????? Hjemmeværende, og fullstendig økonomisk avhengig av mannen og uten guts til å gjøre noe selv med sitt liv, har ikke tall på alle de gangene hun har sagt at hun skal flytte fra han. Ikke på grunn av det han gjorde mot meg men fordi hun føler seg neglisjert.

Så jeg hadde stått ved mitt barns side, uansett om det hadde medført riktighet eller ikke. For de barna som lyver om overgrep har også behov for støtte, for da er det andre problemer inne i bildet som de trenger hjelp med.

Jeg har valgt å ha et distanseforhold til mine foreldre, og selv om jeg er bitter så må jeg for min egen del bare la livet gå videre.

[Gjest Anonymous]

eller være totalt underkastet og terrorisert av mannen.. :-?

Hmm...dette minner egentlig mer om en dårlig undskyldning. Greit nok at enkelte kvinner flytter frem og tilbake mellom krisesenter og sin voldelige mann - det er lov å være dum når det bare er en selv det går utover.

MEN når det er et barn inne i bildet finnes det ikke lenger noen unnskyldning. Det finnes faktisk et ganske godt apparat i Norge for å komme seg vekk fra voldelige menn - det er egentlig viljen/gutsen til kvinnen det skorter på...