Jeg er bestefars kone, og blir bestemor selv snart....

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har to døtre hver, og vi har vært gift siden jentene var i tidlig ungdomsalder. Vi har forsøkt å behandle jentene likt, og sett på de som våre og ikke mine/dine. Gjenom årene har det vært lite konflikter og vi har et veldig godt forhold. Jeg har feks tatt med ene stedatter og besøkt den andre stedatteren osv. Forøvrig også reist på jentetur med alle jentene.  Kan legge til at vi også har et godt forhold til jentenes mor og min eks. 

Mannen min og jeg har snakket mye om at vi gledet oss til å bli besteforeldre og at vi ville fortsette med å behandle alle likt. Dvs gi både i form av gaver, barnevakt,  omsorg og kjærlighet. Min manns yngste datter blir så gravid og alle hjerter gleder seg. Jeg er ivrig strikker og tilbydde meg å strikke noe om den vordende mor ønsket, hvilket hun gjorde. Jeg tilbydde meg også å kjøpe seng og har sponset med sengesett og litt babyklær. Jeg HAR vært forsiktig med ikke å ta for stor plass (i forhold til mormor) , men samtidig er min mann litt mer avslappet i forhold til å kunne hjelpe de vordende foreldre (pluss at han selvfølgelig ikke strikker😂)  Jeg vet min stedatter er kjempeglad for all hjelp og støtte. 

Så kommer den lille prinsen og min mann og jeg har tilbydd oss passe den lille, trille slik moren fikk sove og senere når han ble eldre sitte barnevakt eller passe hos oss over natta. Noen få ganger har vi fått passe, men stort sett er det mormor som passer. Og her må ingen misforstå; det er nok ofte sånn at mormor blir foretrukket, både mannen min og jeg ser dette og skjønner dette. Stedatteren min er mye oftere på besøk hos sin mor enn hos oss, og den lille prinsen har nok et nærmere forhold til henne. 

Så kommer det som jeg synes er problematisk; jeg har hverken turt å gi julekalender osv til  min manns barnebarn rett og slett i redsel for å tråkke mormoren på tærne. Og mormoren har presisert maaaange ganger; når du blir bestemor osv....  Hun har gitt indirekte beskjed om at det er hun som er bestemor og som skal prioriteres. 

Jeg har jo lyst å ta den lille med på det ene eller det andre, men vegrer meg siden det er litt mer bestemoroppgave å gå på nisseteater osv. Jeg strikker fremdeles klær og kjøpt litt presanger utenom bursdag og jul, og tilbyr meg å være barnevakt. Det er forøvrig kun min mann som blir spurt om barnevakt, enda datteren vet at det er jeg som tar mesteparten av den biten. 

Nå er min eldste datter gravid og jeg gleder meg veldig til å bli bestemor, men har allerede begynt å bekymre meg for å gjøre forskjell. Mannen min mener jeg skal gjøre det jeg selv føler for, da det er hans datter som har lagt opp til at mormor skal få mest tid... 

Mine jenter har hatt to flotte bestemødre som har vært flink å ta med jentene på teater, sirkus, kino, de har bakt, gått turer, gitt julekalender, påskeegg, tatt med jentene på ferier osv, og det er sånn jeg vil være som bestemor, men hvordan løser jeg dette? Jeg føler at jeg ikke har fått tildelt rolle som annet enn bestefars kone.... 

Anonymkode: cfbe2...c90

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det blir jo litt forskjell her, på dine biologiske døtres barn og dine stedøttres barn. Det er vel heller naturlig at du får et nærmere forhold til ditt biologiske barnebarn og stiller mer opp der, dersom din stedatter helst henvender seg til egne foreldre. 

 

Anonymkode: b11dc...e33

[AnonymBruker]

Kan du ikke bare invitere med stedatterens barn når du tar med ditt eget barnebarn på noe, så står hun fritt til å takke ja eller nei? Eller blir det for stor forskjell i alder til at det er naturlig?

Anonymkode: 956c1...827

[Gjest Dævendøtte]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er min eldste datter gravid og jeg gleder meg veldig til å bli bestemor, men har allerede begynt å bekymre meg for å gjøre forskjell. Mannen min mener jeg skal gjøre det jeg selv føler for, da det er hans datter som har lagt opp til at mormor skal få mest tid... 

Slapp helt av og nyt tiden som mormor ❤️

Du kommer til å eksplodere av lykke. Klart det blir forskjell, men det gjør da ikke noe, sånn er det bare noen ganger med mine, dine og våre, gjør det beste ut av det så går dette helt fint, det virker som du er et godt menneske   Får ikke blitt feil det! 

 

[AnonymBruker]

Er det forresten ikke aktuelt for mannen din å bli med på disse tingene? Han er jo like mye bestefar som datterens mor er bestemor, så det ville jo løst mye av problemet om det var noe dere to gjorde med barnebarna sammen.

Anonymkode: 956c1...827

[kisskissbangbang]

Kan du ikke rett og slett ta en skikkelig prat med stedatteren din om dette? Dere er jo voksne mennesker begge to, og kan vel finne frem til en god løsning sammen. 

[AnonymBruker]

Selvsagt blir det forskjell. Du står fritt til å ta initiativ ovenfor ditt eget barnebarn på lik linje som din mann har ovenfor sitt. Skal dere på juleteater eller lignende kan dere jo invitere med begge barnebarna. Sier stedatteren nei så er det jo ikke din feil. 

Når det gjelder gaver og lignende så er det jo ikke så rart dersom du tilbyr deg å sponse datteren din med diverse. At din mann ikke har gjort dette med sin egen datter får være hans sak. For du er faktisk stemor og ikke mor til hans datter. Hun har sin egen mor og barnet hennes har vel også en farmor. 

Anonymkode: 591c6...50f

[AnonymBruker]

Sp lenge man gir samme gaver ril alle barnebarn så er det opp til foreldrene å ordne resten. Hvis du tilbyr like mye til stebarn som dine egne, så gjør du det som er rett. Om noen takker nei, er det ikke ditt problem.

Anonymkode: ea11c...2a8

[AnonymBruker]

Du høres fantastisk ut 

Har du snakket med stedatteren din om dette? Kanskje det kan være lurt med tanke på at hun ikke skal føle du prioriterer bort hennes barn (selv om det er hun som har lagt opp til det). Uansett så blir det jo forskjell på barna. Hennes barn har jo både deg og sin egen mor. Ditt kommende barnebarn har deg. Da blir det bare sånn.

 

Anonymkode: 3e222...68f

[AnonymBruker]

Tusen takk for mange fine svar <3 

Jeg har nok kanskje vært i overkant redd for å gjøre forskjell på jentene våre, og hadde på en måte håpet på å få en litt større del i min manns barnebarns hverdag. Jeg har vokst opp selv med foreldre og besteforeldre som har vært flinke å gi likt, både i form av størrelsen på gaver, småting som en tier til lørdagsgodt når man stakk innom osv. Det å gi for lik sum i gave er helt naturlig, men jeg tenker på de andre småtingene som ikke koster all verden, men som kanskje betyr vel så mye. 

Min mann er nok av den rolige typen som trives best i skogen og på fjellet med hundene på ettermiddagen og helg, mens jeg liker mer fart og folk rundt meg, jeg har hintet om feks nisseteater, men han mener det blir litt travelt og sier han passer bedre til å ta med barnebarnet på fjelltur. Hvilket han forsåvidt har rett i, da min mann kan tilføre mye der som andre ikke kan. Min mann og jeg er nok forskjellig på en del ting, og det er vel jeg som "vil" mer enn han. 

Jeg har ikke snakket med stedatteren min om dette, vi snakket litt om det før gutten ble født og hun vet at jeg gledet meg stort på deres vegene og at jeg ville gjerne bidra, men så var det dette med mormoren da... Hun har vært veldig snill og stilt opp, men har også satt sine krav og ønsker, og det er derfor jeg ikke ønsker å ta det opp nå med stedatteren min. 

Når den tid kommer får jeg invitere begge barna til feks julekakebaking, så får stedatteren min ta valget selv. 

 

Anonymkode: cfbe2...c90

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Når den tid kommer får jeg invitere begge barna til feks julekakebaking, så får stedatteren min ta valget selv. 

 

Anonymkode: cfbe2...c90

Det er en god løsning synes jeg. Og ferier og slike store ting drar du vel på sammen med mannen, så hvis dere skal invitere barnebarn med på det så er det vel naturlig å invitere begges? Når det gjelder småting i hverdagen så synes jeg ikke du skal tenke så mye på det. Det er naturlig at det drypper mest på den du er mest sammen med.

Jeg hadde selv en mormor som aldri kunne gi noe til noen fordi hun var livredd for å gjøre forskjell. Ga hun meg 20 kr til lørdagsgodt når jeg var på besøk hos henne, så måtte hun passe på å gi til alle de andre barnebarna også. (Hun hadde mange, ca 20 tror jeg.) Men etter hvert kom hun frem til at det var greit å gi noe til de som besøkte henne uten at alle fikk samtidig, for da fikk de andre når de kom, så fikk hun spredd det litt utover. Selv om noen dro på besøk oftere enn andre så var det ingen som reagerte negativt på det, vi så det som helt naturlig.

Mitt barns ene bestemor bor på andre kanten av landet og har et annet barnebarn som hun treffer ukentlig. Selvsagt har de et tettere forhold, og jeg regner med at det andre barnebarnet får mer av bestemoren enn vårt barn. Vårt barn får kun gaver til bursdag og jul, så noe annet ville jeg synes var litt rart egentlig, når de treffes så ofte. Det er helt greit, sånn er det bare. Vi kunne valgt å bo der de bor og treffe besteforeldrene like ofte som de andre, og da hadde vi selvsagt forventet at det ikke ble gjort forskjell.

Anonymkode: 956c1...827

[Engel]

Jeg lurer på en ting jeg, Hva med farmoren oppi dette? Får hun gjøre noe med barnebarnet sitt? Kanskje hun har lyst til å lage kalender?

Du må huske en ting, at når barn vokser opp med skilte foreldre så blir det dobbelt opp med "foreldre". Og når de selv får barn så kan dette barnet faktisk ha hele 8 "besteforeldre". 4 "bestemødre" som vil ha sin del av det. Luksus for barnet kanskje, men det sier seg selv at det ikke er lett å la alle få like mye tid. Noen barn vokser opp med et sett besteforeldre nært, og et sett langt unna. Selvfølgelig får de ulike forhold til barnet. Men det betyr ikke at et forhold er sårligere enn et annet. Det er bare annerledes.

Jeg tenker at de bekymringene du har i forhold til forskjellsbehandling er noe du kan ta opp med dine døtre og stedøtre. Si hva du tenker, og at du er redd for å gjøre noe feil, men at du også ser at det er naturlig at det blir litt ullikheter. Jeg tenker det viktige her er å ha en litt åpen dialog slik at det ikke oppstår misforståelser og vonde følelser.

Endret 4. desember 2018 av Engel

[AnonymBruker]

49 minutter siden, Engel skrev:

Jeg lurer på en ting jeg, Hva med farmoren oppi dette? Får hun gjøre noe med barnebarnet sitt? Kanskje hun har lyst til å lage kalender?

Du må huske en ting, at når barn vokser opp med skilte foreldre så blir det dobbelt opp med "foreldre". Og når de selv får barn så kan dette barnet faktisk ha hele 8 "besteforeldre". 4 "bestemødre" som vil ha sin del av det. Luksus for barnet kanskje, men det sier seg selv at det ikke er lett å la alle få like mye tid. Noen barn vokser opp med et sett besteforeldre nært, og et sett langt unna. Selvfølgelig får de ulike forhold til barnet. Men det betyr ikke at et forhold er sårligere enn et annet. Det er bare annerledes.

Jeg tenker at de bekymringene du har i forhold til forskjellsbehandling er noe du kan ta opp med dine døtre og stedøtre. Si hva du tenker, og at du er redd for å gjøre noe feil, men at du også ser at det er naturlig at det blir litt ullikheter. Jeg tenker det viktige her er å ha en litt åpen dialog slik at det ikke oppstår misforståelser og vonde følelser.

Farmoren er ikke så mye inne i bildet av ulike årsaker. 

Ts

Anonymkode: cfbe2...c90

[AnonymBruker]

Jeg er også i lignende situasjon som din ts. Samboer har to barn og jeg ett. Vi har bodd sammen siden hans barn var rundt 10-12 år og mitt 5. Vi har også prøvd å være mest mulig rettferdig, bortsett fra etpar ganger da jeg har hatt lyst til å videreføre tradisjoner fra min familie til mitt barn. Dette har samboer hatt forståelse for.

Samboer har 5 barnebarn. Jeg har foreløbig ingen. Jeg har ikke ville være for frampå i redsel for at stebarnas mor ville føle på det, samt at jeg også føler at det er samboers ansvar å ta initiativ.          Hun er jo stebarnas mor og blir ofte spurt om å stille opp. Hun er en fantastisk mor og bestemor.

Når det gjelder meg så har heller ikke jeg noen rolle hos samboers barnebarn. De kaller meg ved navn. Eldste stebarnet skulle finne ut hva barna kunne kalle meg, og h*n fant bare på tullenavn, og jeg nektet å bli kalt for noen av de og gå beskjed om at de får kalle meg ved navn.

Vi er aldri barnevakt for samboers barnebarn, men det er fordi at jeg ikke har overskudd. Det er jo ganske mange barn der. Her er det også sånn at det er jeg som må gjøre jobben. Disse barna har også fullt opp med besteforeldre, så jeg tror de skal klare seg.

Jeg vet at når mitt barn får barn, så vil jeg ta mer iniativ, men jeg tror også at mitt barn vil søke hjelp og råd hos meg, på lik linje som stebarna naturlig nok har gått til sin mor. 

Anonymkode: 4ab8a...361

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Farmoren er ikke så mye inne i bildet av ulike årsaker. 

Ts

Anonymkode: cfbe2...c90

Uansett er poenget det samme. Det er mange som kan ha lyst til å gjøre de samme tingene. Og det er ikke så unaturlig at biologisk mormor blir prioritert foran stemormor. Vet ikke om det er en stemormor i bildet når din datter får barn? Hvordan ønsker du i tilfellet at fordelingen mellom dere to skal være? Er det helt greit at hun får like mye tid som deg? At hun kjøper kalender til barnebarnet ditt?

Det er også sånn at mormor ofte blir prioritert foran farmor. Mor-datter forholdet er ofte tettere i den settingen, fedrene tenker ikke så mye på sånt dessverre. Jeg har selv 3 sønner, og er veldig klar over at jeg bare må satse alt jeg kan på å få et veldig godt forhold til mine kommende svigerdøtre i håp om å få et godt forhold til eventuelle barnebarn. Sønnene mine har en stemor også, som sikkert også vil ha kontakt med stebarnebarn når den tid kommer. Så jeg må dele den lille tiden som er til min side av fmailien med flere. Gleder meg ikke til det, selv om det er fint at det er mange mennesker som bryr seg og er glad i dem.

Men enkleste løsning her må uansett være å snakke åpent om det med alle.

Anonymkode: edbff...88c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Uansett er poenget det samme. Det er mange som kan ha lyst til å gjøre de samme tingene. Og det er ikke så unaturlig at biologisk mormor blir prioritert foran stemormor. Vet ikke om det er en stemormor i bildet når din datter får barn? Hvordan ønsker du i tilfellet at fordelingen mellom dere to skal være? Er det helt greit at hun får like mye tid som deg? At hun kjøper kalender til barnebarnet ditt?

Det er også sånn at mormor ofte blir prioritert foran farmor. Mor-datter forholdet er ofte tettere i den settingen, fedrene tenker ikke så mye på sånt dessverre. Jeg har selv 3 sønner, og er veldig klar over at jeg bare må satse alt jeg kan på å få et veldig godt forhold til mine kommende svigerdøtre i håp om å få et godt forhold til eventuelle barnebarn. Sønnene mine har en stemor også, som sikkert også vil ha kontakt med stebarnebarn når den tid kommer. Så jeg må dele den lille tiden som er til min side av fmailien med flere. Gleder meg ikke til det, selv om det er fint at det er mange mennesker som bryr seg og er glad i dem.

Men enkleste løsning her må uansett være å snakke åpent om det med alle.

Anonymkode: edbff...88c

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at mormor blir prioritert, ikke i det hele tatt, jeg er mest opptatt av at det IKKE skal være noen som føler at det blir gjort stor forskjell. Det er forøvrig en morfar inne i bildet (altså ikke bare meg) som skulle ønske vi kunne fått sett den lille mer. Den lille er heldig som har mange rundt seg som er glad i han og som bryr seg om han. 

Angående det å kjøpe kalender; det har faktisk min mor kjøpt til mine stedøtre fordi hun ikke ønsket at det skulle være synlig forskjell. ( I tillegg til de julekalenderene jeg og min mann lagde i stand til de) Stedøtrenes mor og mormor har ikke kjøpt til noen. Akkurat det var det vel ingen av oss som reagerte på da vi alle har forskjellige forhold til tradisjoner.  

Anonymkode: cfbe2...c90

[AnonymBruker]

Ikke la alle tankene redusere din innsats som mormor... kos deg maksimalt. La bestemorskjærligheten drysse på alle barna når det er mulig - og utover det så blir det som det blir .. er jo kjempeflott at mannen din har de holdningene han har.

 

 

 

 

Anonymkode: 13bc5...c62

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke noe problem med å skjønne at mormor blir prioritert, ikke i det hele tatt, jeg er mest opptatt av at det IKKE skal være noen som føler at det blir gjort stor forskjell. Det er forøvrig en morfar inne i bildet (altså ikke bare meg) som skulle ønske vi kunne fått sett den lille mer. Den lille er heldig som har mange rundt seg som er glad i han og som bryr seg om han. 

Angående det å kjøpe kalender; det har faktisk min mor kjøpt til mine stedøtre fordi hun ikke ønsket at det skulle være synlig forskjell. ( I tillegg til de julekalenderene jeg og min mann lagde i stand til de) Stedøtrenes mor og mormor har ikke kjøpt til noen. Akkurat det var det vel ingen av oss som reagerte på da vi alle har forskjellige forhold til tradisjoner.  

Anonymkode: cfbe2...c90

Jo, men nå har altså mormor og morfar gått fra hverandre, så da blir det sånn. Han og du kan ikke regne med å se barnebarnet like mye som mormor, da døtre ofte går til sine mødre, med mindre de har et dårlig forhold. Hva skulle du gjort om farmor og farfar også var inne i bildet? Det er fint at du bryr deg, men du/dere kan ikke regne med noe særlig mer. Med din egen datter blir det naturligvis noe helt annet! Synes det er merkelig at du ikke forstår det selv.

Anonymkode: 19c5e...5a5

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jo, men nå har altså mormor og morfar gått fra hverandre, så da blir det sånn. Han og du kan ikke regne med å se barnebarnet like mye som mormor, da døtre ofte går til sine mødre, med mindre de har et dårlig forhold. Hva skulle du gjort om farmor og farfar også var inne i bildet? Det er fint at du bryr deg, men du/dere kan ikke regne med noe særlig mer. Med din egen datter blir det naturligvis noe helt annet! Synes det er merkelig at du ikke forstår det selv.

Anonymkode: 19c5e...5a5

Dette er noe tull. Ingen kan forvente noe som helst; men at det er en sannhet at morfar er «mindre verdt» mener jeg er helt feil. Mini kaller min far sin beste venn og det håper jeg fortsetter 💕

Anonymkode: 9bb51...24c

[alabaster]

Jeg synes ikke du skal være redd for å ta plass i barnets liv! Sett barnet først, snakk med mor og hva hun vil. Hva mormor mener synes jeg ikke er så relevant, men det er omtenksomt av deg å ville verne om henne også.

Mine besteforeldre hadde giftet seg på nytt før jeg ble født, og jeg har vokst opp med veldig mange besteforeldre - biologiske og ikke biologiske. De jeg har nærmest forhold til i dag, er de som har stilt opp mest i oppveksten min, uavhengig av biologi. Kan man få for mange mennesker som bryr seg om deg? For meg har det bare vært en berikelse.