Hvordan fortelle legen og bør jeg fortelle dette?

[AnonymBruker]

Hei. Har slitt med bekymringsangst i lang tid nå, har gått på antidepressiva og snakket med psykolog. Psykologen har nå sluttet og jeg har ingen å prate med lenger, selvfølgelig bortsett fra samboeren min og familien min. 

Jeg har hatt en vanskelig periode nå. Og merker at jeg kunne trengt hjelp fra noen profesjonelle. Har lest litt om den typen angst jeg har og funnet ut at beste behandling for dette er kognitiv terapi. Men det er veldig dyrt. Jeg har nå nylig fått ny fastlege som jeg hverken hilst på eller snakket med. 

Bekymringen min per dags dato som har gått over til angst er barnevernet. Jeg er redd for å få en falsk melding på oss som foreldre, som igjen gjør at vi mister omsorgen for barnet vårt. Det er ingenting som tilsier at vi kan miste barnet vårt, men jeg er litt redd for at det er nettopp det som skjer dersom vi blir meldt. Og skal man tro på det man leser om i media ang bv så er det ialfall ikke bra. Fornuften sier jo at dette er bare tull, ingen mister barna uten grunn, men det har brent seg fast i hodet mitt og jeg får ikke disse tankene vekk. Jeg er også veldig sliten for tiden. Har nok å tenke på og merker at jeg er skikkelig redusert når jeg egentlig burde være helt 100 % til stedet med tanke på barnet vårt. Samboeren min er en fantastisk mann, han stiller opp 200 % for oss av og til, de dagene jeg har som verst. Jeg hadde ikke klart meg uten han. Han er en god støtte og en fantastisk pappa. Så barnet vårt har et godt og trygt hjem. 

Jeg har utsatt og utsatt dette besøket til fastlegen. Egentlig så vil jeg fortelle legen alt, men jeg tør ikke. Redd for å bli misforstått. Noen vil kanskje påstå at dersom man er redd bv så har man som oftest grunn til det. Derfor har jeg ikke helt klart å finne mot til å ta dette opp med den nye legen min. Som sagt, jeg kjenner ikke denne personen og har aldri vært inne hos h*n. Jeg vet ikke hvordan jeg kan fortelle om akkurat disse tankene, hvordan jeg vil bli møtt av legen og hva h*n vil tro om meg. Kanskje tror h*n at jeg er en dårlig mor og vil melde meg til bv. Men det er jo nettopp det jeg er redd for. Så her er det en vond sirkel. Som jeg aner ikke hvordan jeg skal komme ut av. Hjelp må jo jeg få. Alternativet mitt er å bestille time hos en psykolog for behandling, uten å gå til legen først. Det er dyrt, men får jeg det billigere hvis det går gjennom legen? Vet ikke helt hva jeg ska gjøre. 

Anonymkode: 9e802...54b

[AnonymBruker]

Jeg fikk ikke henvisning til kognitiv terapi fra fastlegen, bare psykolog. Har gått til psykolog i 15 år uten effekt. Føler jeg bare sitter og prater om alt som er vanskelig, men å grave meg ned i egen dritt klarer jeg fint på egenhånd 🙄 Det endte med at jeg betalte for kognitiv terapi selv, og det var verdt hver en krone!!! Har slitt med angst og depresjoner så lenge jeg kan huske, men etter 4 (FIRE!) timer med kognitiv terapi var jeg mer eller mindre kurert! Har ikke hatt et eneste tilbakefall på 3 år!

Anonymkode: 6879d...109

[Gjest Jegskulleønskeat]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ikke henvisning til kognitiv terapi fra fastlegen, bare psykolog. Har gått til psykolog i 15 år uten effekt. Føler jeg bare sitter og prater om alt som er vanskelig, men å grave meg ned i egen dritt klarer jeg fint på egenhånd 🙄 Det endte med at jeg betalte for kognitiv terapi selv, og det var verdt hver en krone!!! Har slitt med angst og depresjoner så lenge jeg kan huske, men etter 4 (FIRE!) timer med kognitiv terapi var jeg mer eller mindre kurert! Har ikke hatt et eneste tilbakefall på 3 år!

Anonymkode: 6879d...109

Etter 4 timer? Det er imponerende! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg fikk ikke henvisning til kognitiv terapi fra fastlegen, bare psykolog. Har gått til psykolog i 15 år uten effekt. Føler jeg bare sitter og prater om alt som er vanskelig, men å grave meg ned i egen dritt klarer jeg fint på egenhånd 🙄 Det endte med at jeg betalte for kognitiv terapi selv, og det var verdt hver en krone!!! Har slitt med angst og depresjoner så lenge jeg kan huske, men etter 4 (FIRE!) timer med kognitiv terapi var jeg mer eller mindre kurert! Har ikke hatt et eneste tilbakefall på 3 år!

Anonymkode: 6879d...109

Så godt å høre! Jeg har vurdert det lenge. Men har liksom ikke klart å finne ut hva er det som er best. Men en ting er sikkert, jeg må komme meg ut av alt dette. For barnet mitt sin skyld og mannen. De fortjener en mamma og en kone som er tilstedet for dem. Per dags dato er jeg ikke helt der jeg burde være og det synes jeg ikke er rettferdig med tanke på de to jeg er mest glad i. 

Anonymkode: 9e802...54b

[AnonymBruker]

32 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Etter 4 timer? Det er imponerende! 

Ja, jeg var overrasket selv.. skal sies at jeg fikk mye hjemmelekser som jeg fulgte til punkt og prikke. Antakelig veldig mottakelig for denne type terapi, jeg var «lett å snu» i følge terapeuten. (Dette var en terapeut som har jobbet veldig tett sammen med Ingvar Wilhelmsen om du vet hvem det er). Hadde tilbud om flere timer, men sto over da jeg følte jeg fungerte så fint. Var redd jeg stoppet for fort, men det har gått overraskende fint. Skal sies at jeg fremdeles jobber med tankemønstre, men mye er blitt automatisert. 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Jeg har vurdert det lenge. Men har liksom ikke klart å finne ut hva er det som er best. Men en ting er sikkert, jeg må komme meg ut av alt dette. For barnet mitt sin skyld og mannen. De fortjener en mamma og en kone som er tilstedet for dem. Per dags dato er jeg ikke helt der jeg burde være og det synes jeg ikke er rettferdig med tanke på de to jeg er mest glad i. 

Anonymkode: 9e802...54b

Det er bare du selv som kan gjøre noe med dette, og kognitiv terapi gir deg en del verktøy. Jeg kan ikke sitte her og garantere at dette funker for alle, men for min del var det redningen! Lykke til!😘

Anonymkode: 6879d...109

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg var overrasket selv.. skal sies at jeg fikk mye hjemmelekser som jeg fulgte til punkt og prikke. Antakelig veldig mottakelig for denne type terapi, jeg var «lett å snu» i følge terapeuten. (Dette var en terapeut som har jobbet veldig tett sammen med Ingvar Wilhelmsen om du vet hvem det er). Hadde tilbud om flere timer, men sto over da jeg følte jeg fungerte så fint. Var redd jeg stoppet for fort, men det har gått overraskende fint. Skal sies at jeg fremdeles jobber med tankemønstre, men mye er blitt automatisert. 

Det er bare du selv som kan gjøre noe med dette, og kognitiv terapi gir deg en del verktøy. Jeg kan ikke sitte her og garantere at dette funker for alle, men for min del var det redningen! Lykke til!😘

Anonymkode: 6879d...109

Wow! Utrolig at 15 år ikke hjalp, men at du ble frisk etter 4 timer! Nesten ikke til å tro, men veldig bra. Gratulerer 😘😘

[emilie123]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så godt å høre! Jeg har vurdert det lenge. Men har liksom ikke klart å finne ut hva er det som er best. Men en ting er sikkert, jeg må komme meg ut av alt dette. For barnet mitt sin skyld og mannen. De fortjener en mamma og en kone som er tilstedet for dem. Per dags dato er jeg ikke helt der jeg burde være og det synes jeg ikke er rettferdig med tanke på de to jeg er mest glad i. 

Anonymkode: 9e802...54b

Jeg går også til en kognitiv terapeut. Nå her jeg gått der lenge, men har også andre problemer enn angst. Kan anbefale det på det varmeste.

[AnonymBruker]

30 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev:

Wow! Utrolig at 15 år ikke hjalp, men at du ble frisk etter 4 timer! Nesten ikke til å tro, men veldig bra. Gratulerer 😘😘

Takk!:) Forstår godt det kan være vanskelig å tro, sliter med å tro det selv til tider 😛 har vært diagnostisert med alvorlig depresjon av og på siden jeg var 11, og har mange sykemeldinger bak meg. Var på et punkt like før jeg startet med kognitiv terapi oppriktig redd for å bli ufør på hele greien. Nå jobber jeg 100% i et relativt stressende yrke, hvor jeg omgås folk hele dagen. Nesten for godt til å være sant, og kan forstå om dere tror jeg troller:p Men det er min lille solskinnshistorie, og jeg vet å sette pris på den hver eneste dag  så er det veldig fint om den kan bidra til å gi håp til andre i samme situasjon! Angst og depresjon er jævlig!

Anonymkode: 6879d...109

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar alle sammen! Setter pris på det. Godt å høre at det er flere som sliter. Av og til føles det ut som jeg er helt alene i hele verden om dette. Føler meg unormal og selvtilliten er på bunn. Jeg skal bestille time. Og krysser fingrene for at det funker for meg også! 

Har dere noen gang vært redde for at bv kan være involvert med tanke på angst og depresjon? Var dere bekymret for at bv kunne bli kontaktet? 

Anonymkode: 9e802...54b

[AnonymBruker]

Kan dere som har fått den typen terapi fortelle meg litt om hva det egentlig går ut på? Hva er forskjell på en «vanlig» psykolog samtale og kognitiv terapi?

Anonymkode: 9e802...54b

[AnonymBruker]

Men, trenger du å fortelle fastlegen akkurat hvilke tanker du strever med? Kan du ikke forklare det på en annen måte? For eksempel at du plages av irrasjonell frykt, at du har opplevd en forverring i det siste, og at du har lest at kognitiv terapi kan hjelpe. Fokusere på hvordan tankene påvirker deg, heller enn å gå i detalj på hva det handler om?

Hvis fastlegen krever detaljer så kunne du jo si at det er veldig vanskelig å snakke om, men at du er redd for å miste barna dine. Det kan jo bety flere ting.

Anonymkode: 79379...ced

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men, trenger du å fortelle fastlegen akkurat hvilke tanker du strever med? Kan du ikke forklare det på en annen måte? For eksempel at du plages av irrasjonell frykt, at du har opplevd en forverring i det siste, og at du har lest at kognitiv terapi kan hjelpe. Fokusere på hvordan tankene påvirker deg, heller enn å gå i detalj på hva det handler om?

Hvis fastlegen krever detaljer så kunne du jo si at det er veldig vanskelig å snakke om, men at du er redd for å miste barna dine. Det kan jo bety flere ting.

Anonymkode: 79379...ced

Når jeg har tenkt en del på dette så virker det ganske rasjonelt, at jeg vil få en bekymringsmelding på meg og det vil føre til at jeg mister barnet. Og en eventuell behandler må nesten vite det i detaljer hvis han/hun skal hjelpe meg, men til fastlegen kan jeg si det du sa ja..

Anonymkode: 9e802...54b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Når jeg har tenkt en del på dette så virker det ganske rasjonelt, at jeg vil få en bekymringsmelding på meg og det vil føre til at jeg mister barnet. Og en eventuell behandler må nesten vite det i detaljer hvis han/hun skal hjelpe meg, men til fastlegen kan jeg si det du sa ja..

Anonymkode: 9e802...54b

Jeg må bare si det altså, at jeg synes ikke det virker rasjonelt at du vil få bekymringsmelding på deg fordi du har angst for å bli fratatt barna. Men jeg foreslo det jeg skrev ovenfor som en løsning, slik at det kunne bli lettere for deg å greie å gå til fastlegen og få henvisning til behandler. Jeg tror aldri at du kommer til å få bekymringsmelding pga. dette, fra verken fastlege eller behandler.

Anonymkode: 79379...ced

[AnonymBruker]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan dere som har fått den typen terapi fortelle meg litt om hva det egentlig går ut på? Hva er forskjell på en «vanlig» psykolog samtale og kognitiv terapi?

Anonymkode: 9e802...54b

Vanskelig å forklare når jeg ikke er terapeut selv. Men man lærer mye om hvordan tankene fungerer, og hvilke tanker man skal tro på eller ikke. Man lærer seg nye tankemønstere. Hos psykolog snakker man seg gjerne ut av vanskene. Hos kognitiv terapeut fikk jeg 5 minutter av den første timen til å fortelle om hva problemene var, og hvorfor jeg slet. Deretter gav han beskjed om at det som hadde skjedd, hadde skjedd. Vi kom aldri til å snakke mer om det, det eneste som gjaldt var meg her of nå - og fremover. Kort oppsummert; man kan ikke endre det som har skjedd, eller kontrollere fremtiden. Men man kan kontrollere hvordan man forholder oss til det. (Høres ut til å være enklere sagt enn gjort, men kognitiv terapi går altså ut på å lære seg dette.)

Anonymkode: 6879d...109

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg var overrasket selv.. skal sies at jeg fikk mye hjemmelekser som jeg fulgte til punkt og prikke. Antakelig veldig mottakelig for denne type terapi, jeg var «lett å snu» i følge terapeuten. (Dette var en terapeut som har jobbet veldig tett sammen med Ingvar Wilhelmsen om du vet hvem det er). Hadde tilbud om flere timer, men sto over da jeg følte jeg fungerte så fint. Var redd jeg stoppet for fort, men det har gått overraskende fint. Skal sies at jeg fremdeles jobber med tankemønstre, men mye er blitt automatisert. 

Det er bare du selv som kan gjøre noe med dette, og kognitiv terapi gir deg en del verktøy. Jeg kan ikke sitte her og garantere at dette funker for alle, men for min del var det redningen! Lykke til!😘

Anonymkode: 6879d...109

Det at redningen min for panikkangst også. Fulgte hjemmeleksen slavisk. Oldt på i rundt tre mnd så var det vekk. Ti år etterpå og det har aldri kommet tilbake. 

Anonymkode: 2825d...b20

[AnonymBruker]

2 timer siden, emilie123 skrev:

Jeg går også til en kognitiv terapeut. Nå her jeg gått der lenge, men har også andre problemer enn angst. Kan anbefale det på det varmeste.

Er den type terapi også for traumer?

Anonymkode: 3d120...cf6

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk!:) Forstår godt det kan være vanskelig å tro, sliter med å tro det selv til tider 😛 har vært diagnostisert med alvorlig depresjon av og på siden jeg var 11, og har mange sykemeldinger bak meg. Var på et punkt like før jeg startet med kognitiv terapi oppriktig redd for å bli ufør på hele greien. Nå jobber jeg 100% i et relativt stressende yrke, hvor jeg omgås folk hele dagen. Nesten for godt til å være sant, og kan forstå om dere tror jeg troller:p Men det er min lille solskinnshistorie, og jeg vet å sette pris på den hver eneste dag  så er det veldig fint om den kan bidra til å gi håp til andre i samme situasjon! Angst og depresjon er jævlig!

Anonymkode: 6879d...109

Hadde du dypere problemer pga omsorgssvikt i barndom etc, eller var depresjon ditt hovedproblem?

Anonymkode: 3d120...cf6

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig å forestille seg at frykten for barnevernet forsvinner  Ettersom man leser i avisene og ellers i media er det lett å miste barna og det er heller ikke mye som skal til for å få en bekymringsmelding mot seg. 

Anonymkode: 9e802...54b

[emilie123]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er den type terapi også for traumer?

Anonymkode: 3d120...cf6

Jeg har traumer og terapien hjelper meg til å tenke annerledes om det som var og å tenke bedre om meg selv. 

[AnonymBruker]

Du kan også ta kontakt med psykisk helsehjelp i kommunen din for samtaler med psykisk sykepleier (det er gratis). De har vanligvis god greie på kognitive metoder. Eller høre om du kan få plass på KID-kurs (depresjonsmestring, men det kommer ofte sammen med angst). Har positiv erfaring med begge deler, kanskje spesielt kurs fordi det da ikke dreide seg om meg spesielt, og ingen trengte dele mer enn de hadde lyst til.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Er den type terapi også for traumer?

Anonymkode: 3d120...cf6

Jeg tror i utgangspunktet traumebehandling er ganske annerledes og handler mer om å anerkjenne at traumet faktisk har skjedd, og innse at man ikke «er» traumet sitt. Mitt inntrykk er at kognitive metoder er nokså enkle å forstå og benytte seg av mens traumebehandling krever (mye) mer spesialisering/utdanning. Jeg tror at en med traumer kan få god hjelp av kognitiv terapi, men at det vanligvis trengs mer for å komme seg videre.

Anonymkode: e7a72...2ae