Undersøkelse angående nysgjerrighet....

[Gjest Nathalie]

Har noen spørsmål angående nysgjerrighet som jeg kunne tenkt meg svar på...

1. Er du nysgjerrig? (Bare litt eller veldig eller ikke i det hele tatt?)

2. Ser du på nysgjerrighet som en positiv eller negativ egenskap?

- Begrunn!

3. Hvis ukjente mennesker er nysgjerrige på deg som person, hvordan svarer du på "gravende" spørsmål?

4. Hvis du har møtt nye mennesker, og de spør deg ut om fortiden, svarer du på alt da?

Mine svar:

1. Jeg er nok ganske nysgjerrig, men det kommer litt an på i hvilke situasjoner...

2. Nysgjerrighet kan være både positivt og negativt... Positivt i den forstand at når man er nysgjerrig får man også vite og lære nye ting. Negativ i den forstand at det kan jo bli litt for mye av det gode innimellom

3. Kommer helt an på personen, men jeg utleverer ikke meg selv så veldig før jeg kjenner personene.. Ikke med "alvorlige" ting iallfall. Men som sagt, det kommer an på hvem det er som spør og hva de spør om...

4. Nei, jeg svarer ikke på alt der. Mennesker er fæle til å snappe opp alt de kan bruke imot deg i visse situasjoner, derfor liker jeg ikke å prate så masse om fortiden min til f.eks. nye venner. Etterhvert når de har lært meg å kjenne slik jeg er i dag og jeg stoler på dem, så kan jeg kanskje fortelle mer. Men hvis det skulle bli ett eller annet piss en gang, så vil jeg ikke at noen skal bruke fortiden min imot meg! Det man ikke vet har man ikke vondt av. Jeg vil at mennesker skal bli kjent med meg som den personen jeg er i dag, og ikke slik jeg var for fem år siden...

[Gjest Duchess]

1.

JA, jeg er nysgjerrig, definitivt.

2. Kommer helt an på i hvilken grad nysgjerrig man er

Er man så nysgjerrig at man roter i sakene til folk er det negativt.

3. Svhenger av hva slags "vibber" jeg får for den personen og hva magefølelsen min sier om hvorfor personen spør.

4. Ikke på ting de ikke har noe med som jeg føler er for personlig å utlevere til alle og enhver.

[Padmee]

1. Jeg er vel litt nysgjerrig, men ikke så veldig tror jeg.

2. Det er både negativt og positivt. Tror at det helst kommer an på grunnen for nysgjerrigheten om det er negatint eller positivt.

3. Jeg avviser de så godt jeg kan, vi helts ikke si noe til personer jeg ikke kjenner. Men det kommer jo an på da, det hender jo at en møter folk som en føler en har kjent hele livet.

4. Nei, absolutt ikke. Det er ikke alt jeg sier til min mann eller nærmeste venner heller.

[Gjest Lottemor]

1. Er du nysgjerrig? (Bare litt eller veldig eller ikke i det hele tatt?)

-Ja jeg er nyskjerrig ,men klarer å ikke putte nesa mi i saker som jeg ikke har noe med....

2. Ser du på nysgjerrighet som en positiv eller negativ egenskap?

- Begrunn!

-nyskjerrighet i lærdom er jo veldig posetivt ,men nyskjerrig på naboen for å få mest mulig droit på han er defenitivt negativt

3. Hvis ukjente mennesker er nysgjerrige på deg som person, hvordan svarer du på "gravende" spørsmål?

-svarer enkelt og lite innformerendeskifter tema om jeg fler spørsmålene ubehagelig

4. Hvis du har møtt nye mennesker, og de spør deg ut om fortiden, svarer du på alt da?

-om de graver vil jeg hgi dem beskje på å slutte å grave i mine skaer,om de er alt for nyskejrrig så vil jeg vel si noe som :det som er gjor er gjort og det som er opplevd er opplevd, det har gjort meg til meg og om du noen gang får vite hva som former en slikt vakker menneske så merker du det....(det er om jeg syntes de er frek)

Om de bare er hyggelig og nyskjerig så vil jeg vel svare noe som.....dette kan vi ta når vi evevtuelt blir bedre kjent....

[ElleVille]

1. Jeg er veldig nysgjerrig. Men (viktig: ) jeg deler nysgjerrighet opp i to - jeg er nysgjerrig på nye ting og hvordan folk har det, osv. Den andre graden av nysgjerrighet handler om å være interessert i "sladder", og negative ting ved andre, og der finnes jeg ikke nysgjerrig.

2. "Min" nysgjerrighet liker jeg godt selv , den andre måten har jeg derimot ingenting til overs for.

3. Jeg kjenner noen mennesker som "graver" fordi de synes svarene er interessante. Da svarer jeg så godt jeg kan. De som spør for å plukke opp dritt, får ingenting.

4. Jeg pleier å si at det er lov å spørre, men jeg lover ikke svar. Jeg svarer på det jeg ønsker å svare på, også sier jeg ifra om jeg ikke har lyst til å gå inn på enkelte ting.

[Majken]

1. Er litt nysgjerrig.

2. Hvis det er generell nysgjerrighet (hvordan ting fungerer) så er det ingen ting galt i det. Det er jo sånn vi lærer, og vi er født til å være nysgjerrige. Men nysgjerrig i form av at man snoker rundt i folks privatliv for å finne noe å sladre om er bare negativt.

3. Er litt naiv jeg da, så jeg har litt lett for å utlevere meg. Men man lærer jo......

4. Når det gjelder fortiden min er jeg ikke fullt så naiv, og er heller sparsom på info. I hvert fall når det gjelder nye mennesker.

[Gjest eminel]

1. Jeg er så nygjerrig at det ikke er godt for meg...

2. Begge deler. Positiv, fordi å være nysgjerrig er å være interessert i å få vite ting, og det må vi være for å lære. Et nysgjerrig menneske er et våkent menneske. Men vi skal ikke være for nysgjerrig. Det er ikke alt vi trenger å vite, og det er ikke alt andre vil at vi skal vite.

3. Jeg liker ikke at folk spør og graver for mye. Liker å holde hemmelighetene mine for meg selv, og kan bli sint når folk spør meg om personlige ting.

4. Svarer sikkert ikke på alt. Kommer an på hva de spør om.