AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #1 Skrevet 3. desember 2018 Jeg vokste opp med iskalde foreldre som knapt nok viste følelser. Jeg ønsker ikke det for mine barn, jeg har selv masse følelser og er ikke kald, men jeg trenger litt råd og verktøy for å vise det til mine kommende barn. At jeg er der, ser de, føler de, forstår de. Eller er det noe som kommer med babyen? Blir det lettere å vite hva en skal gjøre? Hva om barnet er lei seg for ikke å ha venner i barnehage, hva sier du da? Jeg fikk bare et skuldertrekk når jeg fortalte mine foreldre at jeg ble mobbet. Jeg vet ikke, er redd for å ikke være der for barnet mitt nok... Anonymkode: 3c681...530 2
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #2 Skrevet 3. desember 2018 Jeg krysser fingrene, bruker det jeg har lært selv, og håper at jeg gjør en betydelig bedre jobb enn mine egne foreldre. Anonymkode: 50fda...f09 1
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #3 Skrevet 3. desember 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg krysser fingrene, bruker det jeg har lært selv, og håper at jeg gjør en betydelig bedre jobb enn mine egne foreldre. Anonymkode: 50fda...f09 Skjønner den, tenker mye på det selv, jeg måtte lære mye på egen hånd og valgte å ikke bli gravid før nå som jeg er 32 fordi jeg følte meg hverken voksen eller utviklet nok før, håper jo jeg har lært og tatt med meg en del. Anonymkode: 3c681...530
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 3. desember 2018 #4 Skrevet 3. desember 2018 Jeg tror at bare det at du er bevisst på det er et veldig godt steg i riktig retning. Når barnet kommer så kan du også få oppfølgning ved helsestasjonen om du lurer på noe. Ellers så kan du også melde deg på KOS kurs via barnevernet. Det handler om følelser og trygg tilknytning tror jeg. Lykke til❤️
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #5 Skrevet 3. desember 2018 25 minutter siden, Jegskulleønskeat skrev: Jeg tror at bare det at du er bevisst på det er et veldig godt steg i riktig retning. Når barnet kommer så kan du også få oppfølgning ved helsestasjonen om du lurer på noe. Ellers så kan du også melde deg på KOS kurs via barnevernet. Det handler om følelser og trygg tilknytning tror jeg. Lykke til❤️ Du er snill, ser ofte innleggene dine rundt om, du skriver alltid så støttende og forståelsesfullt. Vit at med de små innleggene dine, kan du endre en person sin hele dag fra middels til bedre. Anonymkode: 3c681...530 8
Macro Skrevet 3. desember 2018 #6 Skrevet 3. desember 2018 Jeg begynte tidlig. Forklar følelsene dine og hjelp barnet med å tolke sine egne følelser. Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er? Jeg har god effekt av å forklare "at nå føler mamma slik og sånn fordi ditt og datt." "Jeg tror du er sint og føler det sånn, fordi mamma ikke lot deg..." osv. Det betyr ikke at barnet bestemmer, men de blir ihvertfall sett og forstått. Vær tydelig interessert i barnet om hva han eller hun gjør på. Jeg tror at om man fra dag en viser at men vil vite, høre, støtte og hjelpe så lærer barnet seg at kommunikasjon gir trygghet og hjelp. Det at du er bevisst er nok den viktigste faktoren. Da går mye av seg selv😊 3
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #7 Skrevet 3. desember 2018 3 minutter siden, Macro skrev: Jeg begynte tidlig. Forklar følelsene dine og hjelp barnet med å tolke sine egne følelser. Vet ikke hvor gammelt barnet ditt er? Jeg har god effekt av å forklare "at nå føler mamma slik og sånn fordi ditt og datt." "Jeg tror du er sint og føler det sånn, fordi mamma ikke lot deg..." osv. Det betyr ikke at barnet bestemmer, men de blir ihvertfall sett og forstått. Vær tydelig interessert i barnet om hva han eller hun gjør på. Jeg tror at om man fra dag en viser at men vil vite, høre, støtte og hjelpe så lærer barnet seg at kommunikasjon gir trygghet og hjelp. Det at du er bevisst er nok den viktigste faktoren. Da går mye av seg selv😊 Det er heldigvis ikke født enda, men jeg prøver å forberede meg alt jeg kan, tusen takk for rådene dine, skal notere det! Anonymkode: 3c681...530
Macro Skrevet 3. desember 2018 #8 Skrevet 3. desember 2018 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er heldigvis ikke født enda, men jeg prøver å forberede meg alt jeg kan, tusen takk for rådene dine, skal notere det! Anonymkode: 3c681...530 Heldigvis..? Gruer du deg veldig? Jeg tror dette kommer til å gå kjempefint, da det er mye som faller seg naturlig når du kommer inn i rollen. Gjør det ikke det så bruker du helsestasjonen for alt det er verdt😊
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #9 Skrevet 3. desember 2018 Dette skjer nok helt naturlig for de fleste, men skjønner du tenke ekstra på det med din erfaring. jeg tenker bare at jeg lærer barna mine om følelser ved å vise dem følelser, og sette ord på følelser når det er naturlig. Anonymkode: 1a713...45c 1
Gjest Jegskulleønskeat Skrevet 3. desember 2018 #10 Skrevet 3. desember 2018 8 timer siden, AnonymBruker skrev: Du er snill, ser ofte innleggene dine rundt om, du skriver alltid så støttende og forståelsesfullt. Vit at med de små innleggene dine, kan du endre en person sin hele dag fra middels til bedre. Anonymkode: 3c681...530 Tusen takk❤️
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #11 Skrevet 3. desember 2018 Les Hjerteforeldre av John Gottman. Google emosjonstrening. Les på Bufdir.no/foreldrehverdag. Anonymkode: cd71e...cf8
hocane Skrevet 3. desember 2018 #12 Skrevet 3. desember 2018 Ikke alle viser følelser gjennom ord men gjennom handlinger.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #13 Skrevet 3. desember 2018 Nå har jeg ikke barn, men har hørt/lest at man skal ikke si for eksempel "ikke vær lei deg" for det er å undertrykke følelser. Tror for mange det er fort gjort å si det, også føler barnet at den følelsen de har er feil. Ingen følelser er feil Anonymkode: 07438...e32 3
Gjest Mass Skrevet 3. desember 2018 #14 Skrevet 3. desember 2018 Mange bra svar her. Jeg tenker en del det samme. Noe annet jeg også er bevisst på er at barnet må stole på det de ser og oppfatter. Det verste jeg vet er voksne mennesker som smiler når de er sint f.eks. Det er superforvirrende og maner frem usikkerhet på egen vurderingsevne. Barn er utrolig observerende og siden jeg er en person som har følelser utenpå huden, dvs klarer ikke skjule noe som helst, så må jeg alltid beskrive følelsen og forklare hvorfor den kom. Jeg bruker også filmer og programmer på tv. Av og til er det lettere å sitte med dem og leve seg inn i det som skjer når man skal forklare. F.eks "hah, nei, falt han på sykkelen? Stakkars liten.. se så lei seg han ble! Å, se, der kom mammaen og trøstet ham - se så glad han ble da. Det var nok godt med en kos når man har det vondt". Sånn sitter jeg med de minste. Noen ganger er det helt supert å forklare uten at man er direkte involvert også.
AnonymBruker Skrevet 3. desember 2018 #15 Skrevet 3. desember 2018 Jeg kan virkelig anbefale denne boka: https://www.adlibris.com/no/bok/peaceful-parent-happy-kids-how-to-stop-yelling-and-start-connecting-9780399160288 Den er fantastisk med tips om hvordan møte barnets følelser, og hvordan du kan styrke tilknytningen. ❤️ Jeg synes du høres ut som du er bevisst på noen viktige ting, når man er "skadet" i oppveksten kan det være veldig vanskelig å vite hva som er adekvat oppførsel/handlinger når man selv blir mor. ❤️ Jeg kjenner flere nydelige damer som har vært i samme situasjon, men som har vært bevisste, og jobbet med seg selv og sine reaksjoner hver dag for å bryte den skadelige sirkelen (av vold/emosjonell vold i generasjoner bakover). De er veldig veldig gode mødre, og jeg er sikker på at du også vil bli det! ❤️ Anonymkode: be623...33e 2
Gjest BearMama Skrevet 3. desember 2018 #16 Skrevet 3. desember 2018 Her viser både meg og mannen følelser uten filter. Er jeg irritert så kan jeg vise det. Er jeg glad, trist, stresset osv så prøver jeg ikke å skjule det for sønnen min. Han er vant med at selv om jeg har forskjellige sinnsstemninger så er det ikke noe farlig. Men jeg blir ikke utagerende sånn at jeg løper rundt og hyler og skriker som en hodeløs kylling heller. Men vi har ikke problemer med å være uenige eller diskutere mene han er tilstede. Da passer vi selvsagt på at det ikke blir noe skriking, kjefting eller drama. Men vi kan godt heve stemmen litt og man kan høre at vi kan være uenige. Han blir dermed verken redd eller stresset om vi ventilerer eller viser følelser. Når det kommer til han så er det også greit at han har gode og dårlige dager. Men som med oss så kaver vi oss ikke opp eller la oss rive med og lar det ta av. Jeg anerkjenner følelsene hans og så prøver vi å veilede, avlede og finne løsninger på det som er vanskelig. Hvordan man evt takler ting senere i livet tror jeg er vasnkelig å planlegge. Hadde sønnen min blitt mobbet eller noe så hadde jeg gjort tiltak med en gang ved å gå via både skolen og foreldrene til barna det gjelder. Jeg har nulltoleranse for mobbing og utestenging. Sønnen min læres opp til at alle er likeverdige og at om man ikke har noe fint å si om folk så holder man det for seg selv. Hadde slått like hardt ned på om han mobbet eller behandlet noen dårlig.
AnonymBruker Skrevet 4. desember 2018 #17 Skrevet 4. desember 2018 https://www.facebook.com/events/2171785463037322/ Et slikt kurs kan være gull! Anonymkode: 07438...e32 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå