Venninne med barn. Hva kan jeg forvente?

[AnonymBruker]

Hei! 

Min aller beste venninne har fått barn. Barnet er nå 2 år og noen mnd gammelt. Jeg har samboer, men vi har ingen barn enda. 

Jeg er glad på hennes vegne. Og i starten tok jeg det som en selvfølgelighet at jeg besøkte henne og at det selvfølgelig inkluderte barnet. Det var kjempe koselig og alt det der. 

Så etter hvert har jo barnet begynt i barnehage og de har også dratt bort en heøg eller 2 uten barn mems besteforeldre passet. Problemet er at jeg føler på at jeg har mistet bestevenninnen min. Jeg er ikke lenger  prioritert. Hun dro på bursdagsfest til kompis av samboeren by laangt unna blant annet, mems besteforeldrene passet hele heøgen, men det virker ikke som hun vilke prioritert et par timer uten barnet når det gjelder meg. Jeg forventer absolutt ikke at vi skal fly på byen hver helg eller at hun skal ha tid til meg hver uke! Jeg er ikke typen til det uansett altså. Men et par-tre ganger i året må man da kunne få til å henge sammen uten ungen? Eller er det for mye å forvente? 

Vi har avtalt 4 ganger å finne på noe uten barn, men plutselig gikk det ikke likevel alle 4 gangene! 

Jeg og venninnen min avtalte en dag 3 uker i forveien at vi skulle ha en dag bare vi, uten både samboere og barn. Jeg regnet da med at hun hadde tid nok til å få noen til å passe. Da dagen dukket opp hadde hun ikke barnepass likevel. Samboeren var på jobb og siden hin hadde fri ville hun ikke sende barnet i barnehagen. Jeg ble skuffet, men tenkte at slik er det jo. De har ikke SÅ mange rundt seg til å passe, så jeg forsikret henne om at det gikk greit. Det ble jokoselig nok, men man må jo ta hensyn til at man har med et barn selvfølgelig. 

Så avtalte vi at vi skulle ta en tur på byen med samboere. For å presisere dette var venninna mi sitt initativ. Hun skulle skaffe barnepass, sa hun. Hun gledet seg til å ta en tur ut, var så lenge siden! Et par dager før hadde de plutselig ikke barnevakt likevel og hun lurte på om vi kunne ta en vinkveld hjemme hos de. Greit nok, men ble jo litt skuffet. Barnet gråt hele natten og ville ikke sove så det ble jo mest fokus på barnet. 

Så hadde vi bestilt biletter til en forestilling sammen med våre bedre halvdeler. Dette ble bestilt ca en mnd før. Hadde tenkt å dra ut å kose oss litt etterpå. Hun hadde fått barnevakt til forestillingen, men de måtte hjem etter den. 

Så var det en gang til, hvor vi skulle dra på kafe mens barnet var i barnehagen. Da hadde hun like gjerne hentet tidlig i barnehagen og tok med barnet på kafe. Jeg fprventer ikke hæla i taket og lange heøgeturer, men et par timer på kafe må da gå an, eller?? 

Er det slik man må forvente når venner har fått barn? Eller kan jeg si fra at jeg gjerne ønsker litt alenetid med henne og at jeg blir litt skuffet? Jeg er veldig glad i barnet hennes også, men jeg savner henne som venninne. Og at det ikke bare går i  barnesnakk, barnegråt, barnemating, barnesanger og bleieskift  når vi er sammen. Jeg begynner å bli drittlei og kjenner at jeg tar mer og mer avstand. 

Det virker ikke som at hun forstår helt greia når jeg så smått har tatt det opp. Hun sier at sånn er det å ha barn. Og da har jeg sagt at jeg forstår det. Det gjør jeg jo også, men vi har faktisk ikke hatt mer enn 3 timer (på forestillingen) sammen uten barn siden barnet ble født. (2 år og noen mnd siden) 

Er det bare slik det er eller kan man forvente mer? 

 

 

 

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

Beklager for alle skrivefeil. 

Kan legge til at hun ikke er i jobb, men hjemme med kidden. Og at grunnen til at det toppet seg i dag er at hun skrev at hun var sammen med ei venninne på julesjhopping uten bar æn i dag. Det var så deilig med litt barnefri. Og jeg ble litt lei meg for at det ikke var jeg som fikk den tiden med henne. Kanskje vi ikke er så gode venner likevel?

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager for alle skrivefeil. 

Kan legge til at hun ikke er i jobb, men hjemme med kidden. Og at grunnen til at det toppet seg i dag er at hun skrev at hun var sammen med ei venninne på julesjhopping uten bar æn i dag. Det var så deilig med litt barnefri. Og jeg ble litt lei meg for at det ikke var jeg som fikk den tiden med henne. Kanskje vi ikke er så gode venner likevel?

Anonymkode: e8193...b0e

👆Dette.. I et svangerskap går vi kvinner igjennom en komplett omstrukturering av hjernen. Enkelte områder krymper, og andre områder vokser (f. Eks empatisenteret). Man er bokstavelig talt ikke den samme personen før og etter. 

Jeg har byttet ut nesten hele vennekretsen min siden jeg fikk første barn (7 år siden), og har nå stort sett venninner med barn. Jeg vokste fra mine gamle venner, fikk helt andre interesser (ikke bare barnet altså), annen humor og annen personlighet til en viss grad. Mine nye venninner speiler "den nye meg". 

Jeg synes det høres veldig ut som at hun faser deg ut desverre.. Håper du har andre fine folk som kan ta plassen hennes i livet ditt! ❤️

Anonymkode: 98c04...7a9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

👆Dette.. I et svangerskap går vi kvinner igjennom en komplett omstrukturering av hjernen. Enkelte områder krymper, og andre områder vokser (f. Eks empatisenteret). Man er bokstavelig talt ikke den samme personen før og etter. 

Jeg har byttet ut nesten hele vennekretsen min siden jeg fikk første barn (7 år siden), og har nå stort sett venninner med barn. Jeg vokste fra mine gamle venner, fikk helt andre interesser (ikke bare barnet altså), annen humor og annen personlighet til en viss grad. Mine nye venninner speiler "den nye meg". 

Jeg synes det høres veldig ut som at hun faser deg ut desverre.. Håper du har andre fine folk som kan ta plassen hennes i livet ditt! ❤️

Anonymkode: 98c04...7a9

Jeg syns det er rart hun tar initativ til å invitere meg på besøk og lignende om hun forsøker å fase meg ut?  I tillegg føler jeg at jeg har gitt mye av meg selv for at det ikke skulle bli slik. Jeg syns selv at jeg har vist stor interesse for barnet og tilpasset meg. Har som eksempel sagt at jeg gjerne er barnevakt. Da hennes samboer var borte på jobb da barnet bare var noen mnd gammelt, hjalp jeg henne slik at hun fikk sovet litt. Det er naturlig at jeg er der selv om familien hennes er der, barnet får gaver av meg til jul og bursdag og vi var som eksempel med i dåpen til barnet.  

Det er veldig trist for dette er/var min beste venninne og vi har vært veldig nære. 

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en venninne som ikke tar hensyn eller prioriterer til deg. Hun tenker nok at du vil jo være der uansett. Det kan også hende at hun tror at du setter mye mer pris på å tilbringe tid med dette barnet enn det du faktisk gjør. 

Neste gang hun endrer planer i siste liten så kan du jo bare si nei. Fortelle henne at du ikke hadde sett for deg å tilbringe tid sammen med et barn, og at du da heller finner på noe annet. 

 

 

Anonymkode: 7a1c3...a5c

[AnonymBruker]

Hun veit at du uansett sier ja og godtar at hun avlyser i siste liten. Du får sette ned foten eller bare slutte å ha forhåpninger om at hun faktisk holder det hun lover. Jeg hadde ei sånn venninne, å jeg gadd til slutt ikke mer, å så var det HUN som ble sint fordi jeg reagerte på det hu holdt på med. 

Anonymkode: 2be11...293

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun veit at du uansett sier ja og godtar at hun avlyser i siste liten. Du får sette ned foten eller bare slutte å ha forhåpninger om at hun faktisk holder det hun lover. Jeg hadde ei sånn venninne, å jeg gadd til slutt ikke mer, å så var det HUN som ble sint fordi jeg reagerte på det hu holdt på med. 

Anonymkode: 2be11...293

Kanskje jeg rett og slett har vist for mye forståelse for at livet forandrer seg da? 

Hun virker jo interessert i å ha meg i livet sitt, men kanskje hun bare føler seg forpliktet fordi vi alltid har vært sammen i tykt og tynt. 

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

Kan det være at hun rett og slett føler seg så nære deg at det for henne er helt naturlig at barnet alltid er med? Mine søstre er også mine beste venner, og for meg ville det bare vært rart å skaffe barnepass for å henge med dem. Om jeg skal treffe en venninne jeg ikke er så nære lar jeg ofte barnet være hjemme med pappaen. Dersom dere er like nære kan jo det være tilfellet? Til gjengjeld ville jeg aldri blitt fornærmet dersom en av dem spurte meg om vi ikke kunne hatt litt alenetid. Synes derfor du skal si det til henne  

Anonymkode: 834d5...99a

[AnonymBruker]

Dette kunne du snakket med meg om i stedet for å brette ut livet mitt på et forum!!!!! 

Anonymkode: 84156...e09

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne du snakket med meg om i stedet for å brette ut livet mitt på et forum!!!!! 

Anonymkode: 84156...e09

Ja, særlig 🙄

Men, ja jeg burde helt sikkert forsøkt å snakke med henne en gang til. 

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan det være at hun rett og slett føler seg så nære deg at det for henne er helt naturlig at barnet alltid er med? Mine søstre er også mine beste venner, og for meg ville det bare vært rart å skaffe barnepass for å henge med dem. Om jeg skal treffe en venninne jeg ikke er så nære lar jeg ofte barnet være hjemme med pappaen. Dersom dere er like nære kan jo det være tilfellet? Til gjengjeld ville jeg aldri blitt fornærmet dersom en av dem spurte meg om vi ikke kunne hatt litt alenetid. Synes derfor du skal si det til henne  

Anonymkode: 834d5...99a

Takk for råd. Jeg har jo forsøkt de gangene vi skulle gjøre koe alene har jeg jo fortalt at jeg ser fram til litt voksentid uten barn. Og hun har sagt seg helt enig. 

Men kamskje jeg må si fra skikkelig, men vet liksom ikke om jeg kan forvente det. 

Anonymkode: e8193...b0e

[Gjest Jegskulleønskeat]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette kunne du snakket med meg om i stedet for å brette ut livet mitt på et forum!!!!! 

Anonymkode: 84156...e09

Er du den TS snakker om?

[AnonymBruker]

10 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Er du den TS snakker om?

Tror nok ikke det. 🤭

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

TS, 

Dette vil du forstå den dagen du selv får barn.. du aner ikke hvor mye tid og energi barn krever av foreldrene. Hvor lite fritid man har. 

Selv var både jeg og kona veldig sosiale før vi fikk barn. Nå har vi to barn og det er ikke mye tid sammen med venner. Om vi treffer venner, så er gjerne barna våre sammen slik at de kan leke. 

Heldigvis har alle våre venner barn, så alle har forståelse fir dette. 

Og dette at besteforeldrene kan passe barna en helg er gull verdt! 

Det er lite vuts i å forklare, men den dagen du sitter med ett eller to barn selv vil du nok skjønne dette...

 

Anonymkode: 1ea97...1b1

[AnonymBruker]

For meg høres det ut som at venninnen din rett og slett ikke forstår at du ønsker tid med bare henne, uten barnet. 

Hvorfor kan du ikke dra på besøk en fredag/lørdag og skravle noen timer etter barnet er lagt? 

Da kan du også si på en pen måte, at selv om du er glad i barnet hennes, håper du at dere kan henge litt igjen bare dere to. 

Anonymkode: 82376...f91

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For meg høres det ut som at venninnen din rett og slett ikke forstår at du ønsker tid med bare henne, uten barnet. 

Hvorfor kan du ikke dra på besøk en fredag/lørdag og skravle noen timer etter barnet er lagt? 

Da kan du også si på en pen måte, at selv om du er glad i barnet hennes, håper du at dere kan henge litt igjen bare dere to. 

Anonymkode: 82376...f91

Dette har vi forsøkt, men ofte gråter barnet, hun må rydde, er trøtt o.l. 

Anonymkode: e8193...b0e

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS, 

Dette vil du forstå den dagen du selv får barn.. du aner ikke hvor mye tid og energi barn krever av foreldrene. Hvor lite fritid man har. 

Selv var både jeg og kona veldig sosiale før vi fikk barn. Nå har vi to barn og det er ikke mye tid sammen med venner. Om vi treffer venner, så er gjerne barna våre sammen slik at de kan leke. 

Heldigvis har alle våre venner barn, så alle har forståelse fir dette. 

Og dette at besteforeldrene kan passe barna en helg er gull verdt! 

Det er lite vuts i å forklare, men den dagen du sitter med ett eller to barn selv vil du nok skjønne dette...

 

Anonymkode: 1ea97...1b1

Det er nå greit nok, jeg har jo forståelse til en viss grad. Men man er to, hva med 2 timer på lørdag, mens den ene er hjemme eller noe,? Litt tid har man vel? 

Anonymkode: e8193...b0e

[Katten.2.0]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

TS, 

Dette vil du forstå den dagen du selv får barn.. du aner ikke hvor mye tid og energi barn krever av foreldrene. Hvor lite fritid man har. 

Selv var både jeg og kona veldig sosiale før vi fikk barn. Nå har vi to barn og det er ikke mye tid sammen med venner. Om vi treffer venner, så er gjerne barna våre sammen slik at de kan leke. 

Heldigvis har alle våre venner barn, så alle har forståelse fir dette. 

Og dette at besteforeldrene kan passe barna en helg er gull verdt! 

Det er lite vuts i å forklare, men den dagen du sitter med ett eller to barn selv vil du nok skjønne dette...

 

Anonymkode: 1ea97...1b1

Det handler om prioriteringer. Velger man å prioritere gode vennskap fire-fem ganger i året, så får man det til.

[Duff]

Du høres ut som en fantastisk god venninde Ts. Sånt savnet jeg når jeg fikk barn (jeg var først ut til å få). Du har masse forståelse så litt må du kunne forvente igjen. Si det rett ut, du savner alenetid. Noen få timer i året hvor du kan være deg i dette vennskapet og ikke alltid være «tante x». 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Katten.2.0 skrev:

Det handler om prioriteringer. Velger man å prioritere gode vennskap fire-fem ganger i året, så får man det til.

Det håpet egentlig jeg også. Hun forsøker i alle fall ikke å kutte meg ut. Skal dit på middag i morgen. 

Anonymkode: e8193...b0e

[Jadzia]

Man endrer seg veldig mye når man får barn. Tida strekker ikke til på samme måte, man får andre prioriteringer og ting som før betydde mye betyr ikke så mye lenger. Jeg har bytta ut alle i vennekretsen en etter en etter jeg fikk barn. Rett og slett fordi vennskapene ikke funka lenger. Noen av de gamle har og fått barn, men likevel funka det ikke. De få gangene jeg faktisk har mulighet for barnevakt, så prioriterer jeg alenetid med mannen framfor venninner. Skal jeg være med venninner, så får de enten godta at mann og/eller barn er med på slep, eller at mannen er hjemme med ungene. Og da avhenger det jo at det passer for han og. Prioriteringen min er ikke lenger meg, han og venner. Men først ungene, så meg, så han, så resten av familien før venner nå har havnet ned på siste plass.