Har noen her måtte gi vekk/finne andre løsninger for hunden når dere fikk barn?

[AnonymBruker]

Vi har nylig fått barn og har hund fra før av. Vi trodde dette skulle gå fint da hunden har truffet barn før og oppført seg fint. Disse barna har da vært er par år gamle og eldre. Men hunden er alt for ivrig (biter ikke), men er veldig "røff". Han bjeffer også med en gang babyen gråter. Vi er derfor redd for at vi vil komme til å oppleve noen uheldige episoder. 

Vi har derfor fått pass av en venn en ukes tid. Og så må vi vurdere hva vi gjør. Vi skal forsøke å gå på tur med babyen sammen med hunden og vi skal forsøke å trene litt på møte med baby. Men om ikke det fungerer så må vi dessverre se etter en annen løsning 😭

Ønsker derfor å høre litt om noen andre her har erfaringer med dette. Hva gjorde dere? 

Vi håper jo at det går seg til. Vi har jo helst ikke lyst å måtte omplassere han. Han går jo fint overens med barn fra 2år +.  Så vi lurer jo litt på om vi kanskje kan sette han på for eller få til en avtale med noen som kan ha han en periode til hunden er blitt trygg på babyen / babyen er blitt litt eldre. 

Anonymkode: 3b8c4...900

[AnonymBruker]

Trening. Trening. Trening. 

Dere kan inne forvente at hunden automatisk skal forstå hva denne nye saken er eller hvordan den bør oppføre seg rundt den. 

Å sette den på fór bør være absolutt siste utvei i mine øyer, det er ofte en svær omveltning for et dyr å skulle bytte hjem of miljø, så dersom dere ikke får til å trene det til bør dere se på omplassering for dyrets del.

Anonymkode: 49bdd...0ea

[AnonymBruker]

Det går gjerne uker, eller mnd før hunden venner seg til det nye familiemedlemmet. Husk at dere er en flokk. Sett grenser, men la hunden være med. Ikke sett den til sides, fortsett med kos, turer og aktivisering. IKKE GLEM HUNDEN i alt maset.

Dette går fint, men vær tålmodige

Anonymkode: 1d807...0b3

[AnonymBruker]

Dere kan ikke forvente at alt skal gå på skinner med en gang baby kommer hjem, dette er et nytt vesen den plutselig skal bo med, som lukter anderledes og lager lyder den ikke er vandt til hjemme. Dere må bare trene. 

@Tabris har nok noen gode råd ang dette, å jeg ville hørt på de rådene også. 

Anonymkode: 5a6e2...1da

[Tabris]

Ofte så går det seg til om du gir hunden tid. Kast en neve godbiter til hunden hver gang babyen gråter, så vil den begynne å assosisere barnegråt med noe positivt og dermed sannsynligvis slutte å bjeffe. Du kan også sperre av stuen med grind hvis du ønsker, så kan hunden få se på babyen på gulvet uten å bli for røff. Men det skal ikke være et fast oppholdssted, hunden skal få lov til å være med dere. Men kan være en løsning i de periodene hvor hunden er som viltrest.

Hvor gammel er hunden? Og hvor gammel er babyen?

Pass på at hunden fortsatt får utløp for både fysisk og mental energi slik at den er mest mulig rolig og sliten inne, det kan også forhindre at den blir for vilter. Gjør kun rolige aktiviteter inne (søk, godbitsøk, tyggebein...) og generelt sett ville jeg unngått for mye aktiviteter som stresser opp (f.eks ballkasting).

La hunden få snuse på babyen når du holder den. La gjerne hunden få slikke litt også. Hvis du synes hunden blir for intens, ikke kjeft på den - da kan den begynne å assosisere babyen med noe negativt. Ta heller babyen litt bort fra hunden og be den evt rolig om å legge seg ned.

[AnonymBruker]

Vår hund går ikke sammen med barnet. Den er sperret inne i kjelleren når barnet er våken.

Anonymkode: 2f70e...c03

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vår hund går ikke sammen med barnet. Den er sperret inne i kjelleren når barnet er våken.

Anonymkode: 2f70e...c03

Hva er det som ikke fungerer sånn konkret? Du gjør det jo veldig vanskelig for hunden og venne seg til situasjonen ved å sperre den inne i et annet rom. 

Anonymkode: 57bf2...908

[AnonymBruker]

Vår hund var kjempeflink med babyen og vi trodde det skulle gå helt fint. Da babyen ble noen måneder ble det vår og varmt i været og babyen sov ute i vogna. Hunden passet så godt på at jeg kunne gå fra vogna for å henge opp tøy på andre siden av huset, for eksempel. Så fort babyen laget en lyd, kom hunden og hentet meg. Vi syntes det var en trygghet og veldig søtt. En dag kom naboen på besøk uten at jeg var i nærheten. Han bøyde seg over barnevogna for å se på babyen og jeg trodde hunden skulle drepe han. Etter dette la vi merke til at hunden ble veldig beskyttende, og vi ble redd for at noen skulle komme til skade.

Da babyen rundet et år uten bedring valgte vi og gi han til et nært familiemedlem. Han fikk alt han trengte der, men han trivdes aldri. Etterhvert ble han helt apatisk. Vi passet han ganske ofte og da blomstret han opp og han ville aldri være med ny eier hjem. Han var alltid veldig knyttet til meg og jeg vet nå at det var helt feil å gi han bort, men det er ikke lett å ta avgjørelsen om å avlive et friskt dyr.

Anonymkode: e9174...cf0

[AnonymBruker]

Vi måtte omplassere hunden vår da eldste ble født. Den hadde vært vår baby til babyen kom, og var også sjalu som et storesøsken. Et sjalu storesøsken med tenner, klør og ganske stor kropp! 

Det var egentlig ikke noe vondt i hunden, og jeg tror ikke at den ville ha skadet babyen med vilje, men den trengte seg mellom og kravlet oppå babyen når jeg skulle amme for eksempel, og vi følte oss usikker på om sjalusien kunne bli farlig. 

Vi satte inn en lang annonse i avisen, og presenterte hunden godt. Så hadde vi regelrett intervjuer med aktuelle familier. 

Hunden kom til en fantastisk familie, med hjemmeværende mor og kun store barn. (Store barn var et krav, på grunn av vår usikkerhet angående oppførsel mot babyen.) På landet, så den kunne løpe mye fritt. Hunden var særdeles godt oppdratt, såpass at den kunne gå uten bånd i tykkeste byen også, uten at folk la merke til at den ikke gikk med bånd, men der fikk den også løpe fritt. 

Vi besøkte den senere, og vet at vi gjorde det rette valget. Det var en lykkelig hund vi møtte på. Så velstelt og høyt elsket. Glad for å se oss, og vandret fornøyd avgårde med nye eiere når vi gikk. Der fikk den være midtpunktet i familien, på en annen måte enn når man har baby. 

Anonymkode: 21a26...798

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vår hund var kjempeflink med babyen og vi trodde det skulle gå helt fint. Da babyen ble noen måneder ble det vår og varmt i været og babyen sov ute i vogna. Hunden passet så godt på at jeg kunne gå fra vogna for å henge opp tøy på andre siden av huset, for eksempel. Så fort babyen laget en lyd, kom hunden og hentet meg. Vi syntes det var en trygghet og veldig søtt. En dag kom naboen på besøk uten at jeg var i nærheten. Han bøyde seg over barnevogna for å se på babyen og jeg trodde hunden skulle drepe han. Etter dette la vi merke til at hunden ble veldig beskyttende, og vi ble redd for at noen skulle komme til skade.

Da babyen rundet et år uten bedring valgte vi og gi han til et nært familiemedlem. Han fikk alt han trengte der, men han trivdes aldri. Etterhvert ble han helt apatisk. Vi passet han ganske ofte og da blomstret han opp og han ville aldri være med ny eier hjem. Han var alltid veldig knyttet til meg og jeg vet nå at det var helt feil å gi han bort, men det er ikke lett å ta avgjørelsen om å avlive et friskt dyr.

Anonymkode: e9174...cf0

Avlivde dere hunden????

Anonymkode: 96fb7...31c

[Gasellen]

Gi den tid. Det er en enorm omstilling for dyret. Mange hunder omplasseres når det kommer baby, men jeg tror mye kunne vært unngått med tålmodighet og trening. Å stenge hunden inn i ett annet rom feks er ikke en god ide. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Avlivde dere hunden????

Anonymkode: 96fb7...31c

Nei vi "avlivde" ikke hunden. Les innlegget en gang til, du...

Anonymkode: e9174...cf0

[Gjest Sofia2018]

Vi har hatt hund alltid, og selv om jeg fikk barn så var vi utrolig påpasselige at ikke hunden ble skjøvet vekk. Min tidligere svigermor fikk helt noia når hun fikk se at hunden fikk ligge ved siden av sønnen vår da har var helt nyfødt. Men maken til barnevakt skal man lete lenge etter. Jeg har nedsatt hørsel, og ikke alltid at jeg oppfattet at junior trengte meg, men hunden pleide når jeg forlot rommet å legge seg i mellom der jeg var og sønnen min, og når hundene skjønte at jeg  var " etterlyst" av junior kom han bort å dro i meg... de var gode kompiser til sønnen min ble 5 da måtte vi avlive hunden pga kreft. 1 år etter hadde vi ny hund og nytt barn, og for oss har det alltid vært en kombo som har vært bra men nå har vi og gitt hunden alene tid, hvor den har vært trent mentalt og fysisk. Men og rolige turer hvor hunden har vært i sentrum.

[AnonymBruker]

På 2.12.2018 den 11.21, AnonymBruker skrev:

Nei vi "avlivde" ikke hunden. Les innlegget en gang til, du...

Anonymkode: e9174...cf0

Slapp av, hummelsurr.

"Da babyen rundet et år uten bedring valgte vi og gi han til et nært familiemedlem. Han fikk alt han trengte der, men han trivdes aldri. Etterhvert ble han helt apatisk. Vi passet han ganske ofte og da blomstret han opp og han ville aldri være med ny eier hjem. Han var alltid veldig knyttet til meg og jeg vet nå at det var helt feil å gi han bort, men det er ikke lett å ta avgjørelsen om å avlive et friskt dyr."

Siste setning indikerer da vitterlig at hunden ble avlivd. 

 

Anonymkode: 96fb7...31c

[AnonymBruker]

Dersom du er redd for at hunden skal kunne skade babyen kommer faktisk babyens sikkerhet først, så da er det beste å omplassere. Ser mange foreslår å bruke tid på å trene hunden til å være forsiktig med babyen, men hva kan da skje i mellomtiden?? 

 

Anonymkode: 30b7b...f6d

[lille humla]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dersom du er redd for at hunden skal kunne skade babyen kommer faktisk babyens sikkerhet først, så da er det beste å omplassere. Ser mange foreslår å bruke tid på å trene hunden til å være forsiktig med babyen, men hva kan da skje i mellomtiden?? 

 

Anonymkode: 30b7b...f6d

Han er røff skriver jo TS? Ikke biting eller agressiv... Det kan man trene, og den treningen fortjener hunden, Hadde hunden vært agressiv hadde vel TS skrevet det! 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slapp av, hummelsurr.

"Da babyen rundet et år uten bedring valgte vi og gi han til et nært familiemedlem. Han fikk alt han trengte der, men han trivdes aldri. Etterhvert ble han helt apatisk. Vi passet han ganske ofte og da blomstret han opp og han ville aldri være med ny eier hjem. Han var alltid veldig knyttet til meg og jeg vet nå at det var helt feil å gi han bort, men det er ikke lett å ta avgjørelsen om å avlive et friskt dyr."

Siste setning indikerer da vitterlig at hunden ble avlivd. 

 

Anonymkode: 96fb7...31c

Nei, det står jo åpenbart at de valgte å gi hunden bort over avlivning. 

Det er forresten ikke noe som heter "avlivd". 

Anonymkode: b2e12...0cf

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det står jo åpenbart at de valgte å gi hunden bort over avlivning. 

Det er forresten ikke noe som heter "avlivd". 

Anonymkode: b2e12...0cf

Takk!

Vi valgte å gi bort hunden. I retrospektiv burde vi kanskje ha avlivet hunden i stedet, med tanke på hvor knyttet han var til meg.

Anonymkode: e9174...cf0

[AnonymBruker]

1 time siden, lille humla skrev:

Han er røff skriver jo TS? Ikke biting eller agressiv... Det kan man trene, og den treningen fortjener hunden, Hadde hunden vært agressiv hadde vel TS skrevet det! 

Så «røff» er ikke ille nok for en baby ?

Anonymkode: 30b7b...f6d

[lille humla]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så «røff» er ikke ille nok for en baby ?

Anonymkode: 30b7b...f6d

Nei, det kan man trene bort...