Kommer aldri til å få meg jobb igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har etter x antall runder med arbeidsledighet helt mistet troen på at jeg noen gang kommer til å få meg en jobb igjen. Jeg har så store hull i cv’n pga arbeidsledighet at jeg forstår hvorfor jeg ikke kommer til intervjuer lenger. Og får jeg jobb klarer jeg alltid å ødelegge for meg selv og havne i konflikter enten med andre ansatte eller sjefen. Jeg får helt panikk når jeg vet at jeg snart blir arbeidsledig, fordi vikariatet går ut eller jeg ikke får forlengelse. Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

Er du utdannet noe? Hva har du jobbet med ? 

Anonymkode: 6b0e6...c00

[AnonymBruker]

Kan du oppsøke hjelp og jobbe med deg selv slik at du ikke havner i konflikter på arbeidsplassen? 

Anonymkode: 18053...2d2

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er du utdannet noe? Hva har du jobbet med ? 

Anonymkode: 6b0e6...c00

Ts: Ja jeg har høyere utdanning. Jeg har jobbet innen økonomi og administrasjon. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kan du oppsøke hjelp og jobbe med deg selv slik at du ikke havner i konflikter på arbeidsplassen? 

Anonymkode: 18053...2d2

Ts: Ja det er klart jeg kan det, men terskelen for dette er høy. Jeg havner i konflikter fordi jeg blir redd , får en slags panikk og ender da opp med å dytte folk unna. Gå i forsvarsposisjon og tolke alt som skjer rundt meg som en trussel. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts: Ja det er klart jeg kan det, men terskelen for dette er høy. Jeg havner i konflikter fordi jeg blir redd , får en slags panikk og ender da opp med å dytte folk unna. Gå i forsvarsposisjon og tolke alt som skjer rundt meg som en trussel. 

Anonymkode: e94d2...19b

Det høres ut som noe du burde på hjelp med. Du ser jo allerede at det ikke fungerer slik det er. 

Anonymkode: 9c1f9...f56

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ts: Ja det er klart jeg kan det, men terskelen for dette er høy. Jeg havner i konflikter fordi jeg blir redd , får en slags panikk og ender da opp med å dytte folk unna. Gå i forsvarsposisjon og tolke alt som skjer rundt meg som en trussel. 

Anonymkode: e94d2...19b

Da undrer jeg meg over hvor viktig jobb er for deg? Når du ikke kan eller vil ta grep for å kunne bedre din egen situasjon 

Anonymkode: 18053...2d2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Ja jeg har høyere utdanning. Jeg har jobbet innen økonomi og administrasjon. 

Anonymkode: e94d2...19b

Hva med å prøve å søke jobber i andre yrker, kanskje et yrke der du ikke omgås så mye mennesker ? Og som en annen sier, gjøre noe med problemet at du stadig havner i konflikter slik at du kan jobbe i et arbeidsmiljø igjen. Folk som ofte bygger opp til konflikter på arbeidsplassen får som regel fyken altså... var en kollega av meg som lagde en del konflikter rundt meg, hun ble bedt om å finne seg ny jobb til slutt da det kom frem at det ikke bare var meg hun lagde bråk rundt. Det går utover hele arbeidsmiljøet... 

Anonymkode: 6b0e6...c00

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da undrer jeg meg over hvor viktig jobb er for deg? Når du ikke kan eller vil ta grep for å kunne bedre din egen situasjon 

Anonymkode: 18053...2d2

Ts: Det er veldig viktig for meg. Det er samtidig det jeg er mest redd for å ha og ikke ha på samme tid. Jeg har så og si bare dårlige referanser da de fleste arbeidsforhold har endt dårlig.

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med å prøve å søke jobber i andre yrker, kanskje et yrke der du ikke omgås så mye mennesker ? Og som en annen sier, gjøre noe med problemet at du stadig havner i konflikter slik at du kan jobbe i et arbeidsmiljø igjen. Folk som ofte bygger opp til konflikter på arbeidsplassen får som regel fyken altså... var en kollega av meg som lagde en del konflikter rundt meg, hun ble bedt om å finne seg ny jobb til slutt da det kom frem at det ikke bare var meg hun lagde bråk rundt. Det går utover hele arbeidsmiljøet... 

Anonymkode: 6b0e6...c00

Ts: Usnsett hva slags jobber jeg ser på så finner jeg grunner til at jeg ikke kommer til å få de. Alle vil jo ringe referanser bla og ingen av mine er gode. De kan fortelle om høyt fravær, mye sykdom, at jeg ikke passet inn, at jeg havnet i konflikter med både leder og ansatte. Jeg har aldri fått sparken, bare ikke fått forlenget kontakt etc. Jeg er hverken slem eller ufin mot noen, men hvis jeg opplever kritikk kan jeg ta det enormt personlig. Jeg feiltolker beskjeder som negativt rettet mot meg. Og sier noen noe som kan oppleves som en irettesettelse el så går jeg rett i forsvar. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

Du kan snu det bare hvis du virkelig vil. Du kan komme deg ut i jobb, vikariater vis bemanningsbyrå. Gjør ditt beste i korte vikariater og få gode referanser og atttster. Ikke fuck det opp med kolleger og sjefer i løpet av et halvt år kan du få to attester. Gjør no med shit holdingene dine og vær positiv og blid. Lykke til😊👍🏽

Anonymkode: 3aaa0...eb9

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan snu det bare hvis du virkelig vil. Du kan komme deg ut i jobb, vikariater vis bemanningsbyrå. Gjør ditt beste i korte vikariater og få gode referanser og atttster. Ikke fuck det opp med kolleger og sjefer i løpet av et halvt år kan du få to attester. Gjør no med shit holdingene dine og vær positiv og blid. Lykke til😊👍🏽

Anonymkode: 3aaa0...eb9

Ts: Alt går liksom så fint i starten. For jeg er en omgjengelig , blid og trivelig person, Og jeg er flink til å løse arbeidsoppgavene jeg får. Lærer rast og setter meg lett inn i nye ting. Etter en stund så merker jeg at ting begynner å skurre, når jeg vet at det bare er kanskje 2 mnd igjen av vikariatet. Da går alt skeis, og jeg tolker hvert ord, hvert blikk og alt som skjer rundt meg. Noe som gjør meg enormt anspent og dette fører til sykdom pga hodepine etc.

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

Det finnes spesifikke former for personlighetspsykiatri hvor du gjennom samtalebehandling kan lære deg å leve med personligheten din og forstå deg selv bedre. Slik at du kan bedre relasjonene dine inkl i arbeidslivet. Jeg har akkurat samme problematikken som deg. Dere folk som kritiserer, skjønner ikke hva dette egentlig går i. Ts har mest sannsynlig vokst opp i et dysfunksjonelt hjem og aldri lært å håndtere andre mennesker og konflikter på en sunn måte. Vedder på at du, som jeg, fremstår helt upåfallende i starten, men jo nærere relasjonen blir jo mer kommer de vanskelige personlighetstrekkene fram. Fordi man dypest sett blir redd, og forsøker å beskytte seg. Men på en uhensiktsmessig måte.

Hør med fastlegen din om hen vet om noe tilbud om personlighetspsykiatri der du bor.

Anonymkode: fb56b...765

[Duftavsommerregn]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Alt går liksom så fint i starten. For jeg er en omgjengelig , blid og trivelig person, Og jeg er flink til å løse arbeidsoppgavene jeg får. Lærer rast og setter meg lett inn i nye ting. Etter en stund så merker jeg at ting begynner å skurre, når jeg vet at det bare er kanskje 2 mnd igjen av vikariatet. Da går alt skeis, og jeg tolker hvert ord, hvert blikk og alt som skjer rundt meg. Noe som gjør meg enormt anspent og dette fører til sykdom pga hodepine etc.

Tenk positivt da ! Du får jobber men ikke noe fast, slik er arbeidsmarkedet! ikke ta dette personlig, hva er det verst som kan skje? Du får ikke fortsette, men må søke noe nytt. Det verste som kan skje er at du blir oppfattet som negativ! Da brenner du broer! Tenk slik selv om det er vanskelig! Det du sier skjer uansett om du bekymrer deg til døde! La være å bekymre deg så lenge du får arbeid er det håp! Og en dag sitter den !

Det verste er jo når man ikke får noe som helst uansett hva man gjør! Tenk slik så holder du dette litt mer fra livet. Lett å si for oss som har fast jobb, og jeg må si at jeg er så enormt takknemlig for det. Håper det retter seg for deg, for du virker så sympatisk og grei  

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts: Alt går liksom så fint i starten. For jeg er en omgjengelig , blid og trivelig person, Og jeg er flink til å løse arbeidsoppgavene jeg får. Lærer rast og setter meg lett inn i nye ting. Etter en stund så merker jeg at ting begynner å skurre, når jeg vet at det bare er kanskje 2 mnd igjen av vikariatet. Da går alt skeis, og jeg tolker hvert ord, hvert blikk og alt som skjer rundt meg. Noe som gjør meg enormt anspent og dette fører til sykdom pga hodepine etc.

Anonymkode: e94d2...19b

Jeg har det som deg, men på arbeidsplassen så har jeg alltid klart å skjerpe meg uttad og heller grått og fått angst utbrudd når jeg har kommet hjem. Jeg hadde det helt jævlig det første året på min arbeidsplass i vikariat, jeg gikk hele tiden å trodde at folk snakket dritt om meg, at folk syntes jeg var rar, jeg begynte ofte å skjelve og sånt i rapportene på jobb og stamme fordi da hadde alle øynene på meg og jeg tolket alle blikkene imens jeg leste opp.... Fikk nermest sammenbrudd hver gang, men holdt meg i strikken. Jeg kunne ikke la jobben gå ifra meg, ja det var en hard kamp, forholdet gikk i vasken og alt det der fordi jeg var psykisk ustabil pga det der på hjemmefronten .. Men jeg fikk fast jobb, høy stilling. Jeg nektet å bli arbeidsledig pga min fucka psyke... etter jeg fikk den faste stillingen så fikk jeg også blitt bedre selvtillit på jobb og har nå et avslappet forhold til alle kollegaene mine. 

Anonymkode: 6b0e6...c00

[Rucula]

Du har ihvertfall høy grad av selvinnsikt ts! 

Og da er det håp! Lykke til

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det finnes spesifikke former for personlighetspsykiatri hvor du gjennom samtalebehandling kan lære deg å leve med personligheten din og forstå deg selv bedre. Slik at du kan bedre relasjonene dine inkl i arbeidslivet. Jeg har akkurat samme problematikken som deg. Dere folk som kritiserer, skjønner ikke hva dette egentlig går i. Ts har mest sannsynlig vokst opp i et dysfunksjonelt hjem og aldri lært å håndtere andre mennesker og konflikter på en sunn måte. Vedder på at du, som jeg, fremstår helt upåfallende i starten, men jo nærere relasjonen blir jo mer kommer de vanskelige personlighetstrekkene fram. Fordi man dypest sett blir redd, og forsøker å beskytte seg. Men på en uhensiktsmessig måte.

Hør med fastlegen din om hen vet om noe tilbud om personlighetspsykiatri der du bor.

Anonymkode: fb56b...765

Ts: Jeg har ikke vokst opp i noe dysfuksjonellt hjem, men jeg har blitt veldig overbeskyttet hele livet. Og dette kan jo være en årsak til at redsel for avvisning slik jeg føler jobbsituasjoner er blir så voldsom. Får jeg et avslag på en jobb tar jeg det personlig. Jeg var også mye mer sosial før, men arbeidsledigheten gjør at jeg isolerer meg og føler på veldig mye skam, Jeg skyver alle unna og har bygget enorme murer rundt meg for beskyttelse. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Duftavsommerregn skrev:

Tenk positivt da ! Du får jobber men ikke noe fast, slik er arbeidsmarkedet! ikke ta dette personlig, hva er det verst som kan skje? Du får ikke fortsette, men må søke noe nytt. Det verste som kan skje er at du blir oppfattet som negativ! Da brenner du broer! Tenk slik selv om det er vanskelig! Det du sier skjer uansett om du bekymrer deg til døde! La være å bekymre deg så lenge du får arbeid er det håp! Og en dag sitter den !

Det verste er jo når man ikke får noe som helst uansett hva man gjør! Tenk slik så holder du dette litt mer fra livet. Lett å si for oss som har fast jobb, og jeg må si at jeg er så enormt takknemlig for det. Håper det retter seg for deg, for du virker så sympatisk og grei  

TS: Jeg har fått jobber, men ikke på flere år nå, Kommer ikke lenger til intervjuer eller, 😢

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har det som deg, men på arbeidsplassen så har jeg alltid klart å skjerpe meg uttad og heller grått og fått angst utbrudd når jeg har kommet hjem. Jeg hadde det helt jævlig det første året på min arbeidsplass i vikariat, jeg gikk hele tiden å trodde at folk snakket dritt om meg, at folk syntes jeg var rar, jeg begynte ofte å skjelve og sånt i rapportene på jobb og stamme fordi da hadde alle øynene på meg og jeg tolket alle blikkene imens jeg leste opp.... Fikk nermest sammenbrudd hver gang, men holdt meg i strikken. Jeg kunne ikke la jobben gå ifra meg, ja det var en hard kamp, forholdet gikk i vasken og alt det der fordi jeg var psykisk ustabil pga det der på hjemmefronten .. Men jeg fikk fast jobb, høy stilling. Jeg nektet å bli arbeidsledig pga min fucka psyke... etter jeg fikk den faste stillingen så fikk jeg også blitt bedre selvtillit på jobb og har nå et avslappet forhold til alle kollegaene mine. 

Anonymkode: 6b0e6...c00

Ts: Huff så fælt å høre st du også har hatt det slik.Jeg blir helt ødelagt av det. Ble så ille på siste jobb at jeg gråt på do,ved pulten uten at noen så det og jeg måtte kaste opp av stress. Spiste alltid lunch alene og isolerte meg helt. 

Anonymkode: e94d2...19b

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Rucula skrev:

Du har ihvertfall høy grad av selvinnsikt ts! 

Og da er det håp! Lykke til

Ts:Ja det er da enda noe. Takk ❤️

Anonymkode: e94d2...19b