Har du emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og er i jobb?

[AnonymBruker]

Hvordan fungerer det opp mot familielivet?

Går det greit? 

Anonymkode: 9faf9...32a

[AnonymBruker]

Jeg har eupf, studerer og har en 12% stilling på et sykehjem ved siden av studiene. Jeg har ikke et familieliv med mann og barn, jeg er i mine øyne alt for ung til å etablere en familie. Jeg har dog foreldre som jeg fremdeles bor hos. Jeg har som regel mest problemer med jobb og skole i depressive perioder, og også noen problemer grunnet ADHD. Likevel takler jeg jobben min dårlig på grunn av eupf også fordi jeg alltid overtolker alle reaksjoner/ytringer fra andre, slik at jeg føler meg avvist, til bry og av og til direkte hatet. Noe som gjør det vanskelig å takle jobben, da jeg ofte føler meg forferdelig på jobb grunnet sterke og svingende følelser. Det hender blant annet at jeg må ta en toalettpause i et par minutter for å samle meg, fordi jeg føler meg forferdelig og mislikt, og da ender jeg ofte opp med selvmordstanker. 

Anonymkode: 4b839...bb4

[AnonymBruker]

Jeg visste ikke engang at jeg hadde en diagnose. Gikk til samtaler og snakket om det som var vanskelig. Hadde ingen oversikt. Det var ingen struktur i behandlingen. Rart.

Er det lettere det at du vet hva som er problemet? At selv om du føler at du blir mislikt så vet du iallfall at det egentlig ikke stemmer?

Så dyktig du er som står på både med studier og jobb!

Anonymkode: 9faf9...32a

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg visste ikke engang at jeg hadde en diagnose. Gikk til samtaler og snakket om det som var vanskelig. Hadde ingen oversikt. Det var ingen struktur i behandlingen. Rart.

Er det lettere det at du vet hva som er problemet? At selv om du føler at du blir mislikt så vet du iallfall at det egentlig ikke stemmer?

Så dyktig du er som står på både med studier og jobb!

Anonymkode: 9faf9...32a

Ja, det hørtes rart ut. Men det er vel greit å vite hva "problemet" er? Har du hatt problemer med å fungere i hverdagen grunnet eupf, eller har du som regel klart deg bra?

Det er selvsagt greit å vite hva som er "galt" med meg, slik at jeg har en forklaring på hvorfor jeg reagerer og tenker slik jeg gjør. Det gjør det litt lettere å vite at jeg har store problemer med at jeg føler meg avvist av andre nesten hele tiden, og at det som regel ikke er reelt, da det er en del av lidelsen. Det hender at jeg spør andre hvorfor de avviser eller misliker meg, og svært ofte forstår de ikke hva jeg snakker om, fordi de ikke har avvist meg. Det hjelper jo å vite at det som regel bare er noe jeg føler, men likevel er det svært vanskelig å huske på det når jeg føler meg avvist, fordi følelsene tar ofte overhånd. Jeg prøver dog å lage en liste i hodet over bevis for at jeg blir avvist og bevis for at jeg ikke blir avvist. Det pleier å hjelpe, men det er ofte vanskelig å komme på at jeg kan lage en slik liste når følelsene tar overhånd. Jeg prøver også å huske på at man ikke kan stole på følelsene sine, og at man på ingen måte kan se på følelsene sine som bevis. Følelser er ofte irrasjonelle, og det er ikke alltid følelsene og tankene stemmer med virkeligheten. 

Jo, takk! Jeg prøver så godt jeg kan, men det er et rent helvete noen ganger. Jeg sliter med å komme meg på skolen, og jeg sliter med å finne motivasjon til å jobbe med skolearbeidet. Det hender ofte at jeg føler meg helt forferdelig og bare vil gjemme meg under dyna hele dagen, og da krever det mye å komme seg avgårde. Jobben er også veldig slitsom, med tanke på at jeg ofte føler meg avvist. Jeg sliter også med at jeg føler meg fullstendig udugelig, noe som gjør det ekstra vanskelig. Jeg tenker også at jeg er svært uintelligent, noe som gjør både skole og jobb krevende. 

Anonymkode: 4b839...bb4

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det hørtes rart ut. Men det er vel greit å vite hva "problemet" er? Har du hatt problemer med å fungere i hverdagen grunnet eupf, eller har du som regel klart deg bra?

Det er selvsagt greit å vite hva som er "galt" med meg, slik at jeg har en forklaring på hvorfor jeg reagerer og tenker slik jeg gjør. Det gjør det litt lettere å vite at jeg har store problemer med at jeg føler meg avvist av andre nesten hele tiden, og at det som regel ikke er reelt, da det er en del av lidelsen. Det hender at jeg spør andre hvorfor de avviser eller misliker meg, og svært ofte forstår de ikke hva jeg snakker om, fordi de ikke har avvist meg. Det hjelper jo å vite at det som regel bare er noe jeg føler, men likevel er det svært vanskelig å huske på det når jeg føler meg avvist, fordi følelsene tar ofte overhånd. Jeg prøver dog å lage en liste i hodet over bevis for at jeg blir avvist og bevis for at jeg ikke blir avvist. Det pleier å hjelpe, men det er ofte vanskelig å komme på at jeg kan lage en slik liste når følelsene tar overhånd. Jeg prøver også å huske på at man ikke kan stole på følelsene sine, og at man på ingen måte kan se på følelsene sine som bevis. Følelser er ofte irrasjonelle, og det er ikke alltid følelsene og tankene stemmer med virkeligheten. 

Jo, takk! Jeg prøver så godt jeg kan, men det er et rent helvete noen ganger. Jeg sliter med å komme meg på skolen, og jeg sliter med å finne motivasjon til å jobbe med skolearbeidet. Det hender ofte at jeg føler meg helt forferdelig og bare vil gjemme meg under dyna hele dagen, og da krever det mye å komme seg avgårde. Jobben er også veldig slitsom, med tanke på at jeg ofte føler meg avvist. Jeg sliter også med at jeg føler meg fullstendig udugelig, noe som gjør det ekstra vanskelig. Jeg tenker også at jeg er svært uintelligent, noe som gjør både skole og jobb krevende. 

Anonymkode: 4b839...bb4

Jeg avbrøt flere utdannelser og jobber. Det følelsesmessige var min hovedprioritet og alt annet jeg begynte på virket alltid meningsløst. Forstod ikke før jeg var veldig godt voksen hvordan det hang sammen. 

Det roer seg med årene. 

Har lyst til å si at jeg er glad for at du vet hva som skjer med deg. Du er sterk som går på og studerer. Og smart! Det er det beste du kan gjøre for deg selv og framtiden. Og hold på jobben. Det vil gi deg en trygghet. 

Takk for at du delte. Ønsker deg alt godt videre og lykke til 😊

 

Anonymkode: 9faf9...32a

[RitaD]

Hei, jeg har diagnosen og er i 100% jobb. Det er mulig 🙂

[AnonymBruker]

På 29.11.2018 den 11.39, AnonymBruker skrev:

Jeg har eupf, studerer og har en 12% stilling på et sykehjem ved siden av studiene. Jeg har ikke et familieliv med mann og barn, jeg er i mine øyne alt for ung til å etablere en familie. Jeg har dog foreldre som jeg fremdeles bor hos. Jeg har som regel mest problemer med jobb og skole i depressive perioder, og også noen problemer grunnet ADHD. Likevel takler jeg jobben min dårlig på grunn av eupf også fordi jeg alltid overtolker alle reaksjoner/ytringer fra andre, slik at jeg føler meg avvist, til bry og av og til direkte hatet. Noe som gjør det vanskelig å takle jobben, da jeg ofte føler meg forferdelig på jobb grunnet sterke og svingende følelser. Det hender blant annet at jeg må ta en toalettpause i et par minutter for å samle meg, fordi jeg føler meg forferdelig og mislikt, og da ender jeg ofte opp med selvmordstanker. 

Anonymkode: 4b839...bb4

Får du noen medisiner for adhd-en? Jeg kjenner flere som har fått god hjelp av Attentin og Elvanse. Mannen min ble mye mer stabil etter han begynte på det. Han har aldri fått diagnosen eupf men veldig mange like symptomer. Og de symptomene ble minsket etter han startet på adhd-medisinen. Bare et tips. 

Anonymkode: 2ea59...4a7

[AnonymBruker]

ps- Mannen min har adhd. Han får ikke ahdh medisin for eupf. Bare for å ha oppklart det. Men jeg mistenkte lenge at han og hadde eupf også, noe jeg tror ennå. 

Anonymkode: 2ea59...4a7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Får du noen medisiner for adhd-en? Jeg kjenner flere som har fått god hjelp av Attentin og Elvanse. Mannen min ble mye mer stabil etter han begynte på det. Han har aldri fått diagnosen eupf men veldig mange like symptomer. Og de symptomene ble minsket etter han startet på adhd-medisinen. Bare et tips. 

Anonymkode: 2ea59...4a7

Ja, bruker Aduvanz, som er det samme som Elvanse, og det har faktisk hjulpet på eupf-symptomene også. Det er lettere å samle tankene når jeg tar medisiner, og jeg blir ikke like overveldet av følelserne mine. Jeg blir altså mer stabil og mindre irrasjonell takket være ADHD-medisiner. ADHD kan i noen tilfeller minne om eupf, da emosjonell dysregulering også kan forekomme ved ADHD. Det er dog ikke alle med ADHD som har dette symptomet, og det er kanskje derfor det ikke er like kjent som de stereotypiske symptomene som hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer. For noen kan likevel emosjonell dysregulering være et mer plagsomt symptom enn f.eks konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet. Noen med ADHD kan også være veldig sensitive for avvising. Kombinerer man emosjonell dysregulering, som da gir unormalt sterke følelser og humørsvingninger og sensitivitet for avvising med stereotypiske ADHD symptomer som blant annet impulsivitet og problemer med å samle tankene så kan det absolutt  minne om eupf. Det er likevel fullt mulig å skille de to tilstandene fra hverandre. ADHD kan være veldig mye mer enn konsentrasjonsvansker og impulsivitet, og det er synd at det er ikke er mer fokus på de mindre kjente plagene ved ADHD. Det er en del mennesker med eupf som har komorbid ADHD, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. 

Anonymkode: 4b839...bb4

[AnonymBruker]

Hvs er kriteriene for å få diagnosen eupf? 

Hvorfor får man det? 

Og kan man bli frisk fra det ? 

Anonymkode: 25398...b2c

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvs er kriteriene for å få diagnosen eupf? 

Hvorfor får man det? 

Og kan man bli frisk fra det ? 

Anonymkode: 25398...b2c

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Emosjonelt_ustabil_personlighetsforstyrrelse

Her er en (enkel) beskrivelse, av en komplisert og sammensatt diagnose. 

Det er mange grunner til at man får den. Genetisk disposisjon, traumer, tilknytningsproblemer, men også mindre og mer diffuse utslagsgivende årsaker. 

Man kan ikke bli frisk i så måte, men mange kan bli tilnærmet symptomfri. I noen tilfeller i så stor grad at diagnosen fjernes. Før så man på denne diagnosen som en fortapt gruppe som ikke kunne gjøres noe med annet enn å steppe inn i akuttsituasjoner. Nå vet man mer og det har vist seg at enkelte behandlingsformer kan ha god effekt. Her i Norge er det stort sett mentaliseringsbasert terapi, både individuelt og gruppeterapi som anvendes. 

Har selv diagnosen og den aller verste perioden var på to år hvor jeg var konstant inn og ut av sykehus. Nå har de eksplosive og farlige symptomene brent en del ut, noe som er vanlig. Likevel sliter jeg fortsatt med ekstrem tomhetsfølelse, depresjon og masse annet som forringer livskvaliteten min. Mindre av den selvskadende og utagerende adferden. 

Anonymkode: d5cab...ee8