Doktorgrad

[Gjest Anonymous]

I hvilken forbindelse og hva må man gå for å få en doktorgrad? Det finnes jo andre alternativer enn medisinstudiet.

Håper noen vet

[Gjest Anonymous]

Man kan vel ta en doktorgrad i de fleste universitetsfag, bare man holder på lenge nok. Doktorgradsprogrammer strekker seg over mange år og er forskning på høyt nivå.

[Gjest Revenka]

En doktorgrad kan du ta etter endt mastergrad (5 år). For å komme inn på doktorgrad må man enten ha B i snitt eller minimum B i karakterene i den retningen man går (husker ikke helt hvordan det er). Det kan sikkert variere fra universitet til universitet.

Doktorgraden varer enten i 3 år eller i 4 år med 25 % er undervisning. Ved universitetet får man stipendiat og man lønnes av universitetet under doktorgraden. Tror det er ca 300.000,- i året. Man kan også ta doktorgraden gjennom bedrifter i samarbeid med universitet.

Den består av fag på doktorgradnivå (på NTNU så er det 8000-koder) samt forskning. Graden avsluttes med disputas hvor du skal forsvare oppgaven din samt prøveforelesning. Man kan lett bli overkvalifisert med en doktorgrad, noe som er verdt å tenke på.

En annen ting, jeg vet det foregår litt skreddersying for å kapre stipendiater. Hvis man kjenner f.eks veiledere på doktorgrad og de vil gjerne ha deg som stipendiat, så utlyser de stillingen med fagkrav som passer deg perfekt slik at du lettere vil få den (kan være mange søkere). Er vel ikke helt god skikk, men det skjer.

Så er du klar for 5+4 år på universitetet så begynn på doktorgrad. Mange velger å jobbe noen år før de begynner på doktorgraden også.

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Doktorgradsstipendiater utlyses som en jobb. Jobbsøknaden består i en prosjektbeskrivelse, der du redegjør for hva du vil skrive. Prosjektbeskrivelsen er ofte avgjørende.

Doktorgrader kan tas på tvers av fagretninger. Du kan for eksempel ta doktorgrad i samfunnsmedisin som sosiolog, eller doktorgrad i økonomi som sivilingeniør - bare du skriver god nok prosjektbeskrivelse og ellers gir inntrykk av å være solid.

For å ta doktorgrad ved universitetene i noe som ikke er realfag, må du være _svært_ dyktig.

[Gjest Anonymous]

Dumt spørsmål kanskje, men kan man ta doktorgrad innenfor fysioterapi?

[Gjest Anonymous]

Jeg tviler på det, men du kan helt sikkert ta doktorgrad i medisin med noe som har med fysikalsk behandling å gjøre.

[Gjest Anonymous]

Man kan absolutt ta en doktorgrad innen faget fysioterapi, men husk at doktorgrad er en forskerutdanning, man blir ikke en bedre fysioterapeut av det. Men man kan antagelig få jobb som lærer for fysioterapeuter etterpå f.eks.

[Gjest TomKrus]

En doktorgrad kan du ta etter endt mastergrad (5 år). For å komme inn på doktorgrad må man enten ha B i snitt eller minimum B i karakterene i den retningen man går (husker ikke helt hvordan det er). Det kan sikkert variere fra universitet til universitet.

Du må ha B i snitt på masteren (de to siste årene), eller hvis du er særs flink i fagområdet kan du få den ved en anbefaling fra veileder.

Ellers må du (ved ntnu) ha B eller bedre for å stå på eksamenene under phd-studiet, og du må ha 10 vektall, eller 30 studiepoeng, hvorav 75% må være på pdh-nivå.

[ashera]

I samfunnsvitenskapelige og humanistiske fag tilsettes man som regel på grunnlag av en prosjektbeskrivelse, der planene for forskningen presenteres. Her må man vise at man er orientert i fagområdet, har en klar problemstilling og er realitetsorientert mht. prosjektets gjennomførbarhet.Prosjektbeskrivelse utarbeides som regel under veildedning. Som grunnlag må du ha en profesjonsutdanning eller et hovedfag/mastergrad med gode karakterer (ca. B). I mat-nat- fag er det vanligere å gjøre doktorarbeid i tilknyting til et prosjekt som veileder initierer.

Forskerutdanningen tar 3 år, der ca 1/2 årsverk er obligatoriske kurs, mens resten er skriving av avhandlibg. Noen fakulteter ansetter folk for fire år, da er et årsverk pliktarbeid for institusjonen.

Ved UiO lønnes doktorgradsstipendiater i ltr. 37 -45, men særskilt attraktive stipendiater kan lønnes i en høyere ramme.

[Gjest Anonymous]

Fleste stillinger utlyses som "vanlige jobber". Evt. kan du sjekke med Forskningsrådet om de har prosjektet som du søker på. Har du allerede finansieringen i orden fra f.eks. Forskningsrådet, vil du ikke få problemer med å bli ansatt som stipendiat.